Sliten av å få sms hele tiden

[Anonym bruker]

En i familien er psykisk syk, og sender meg sms hele tiden! Denne uka har jeg fått følgende sms`er fra vedkommende:

 

Man: 7 stk

Tirsd: 12 stk

Ons: 16 stk

Tors: 12 stk

Fre: 13 stk

Lør: 8 stk

 

Meldingene begynner som regel å tikke inn med en gang personen står opp (ca 12 på dagen), og fortsetter med jevne mellomrom utover dagen. Sånn er det året rundt! Har fått 20 sms på en dag til tider (jeg lagrer alt som dokumentasjon).

 

Meldingene inneholder sjelden spørsmål, stort sett bare oppramsing av hva personen gjør på, hva h*n har handlet på butikken, skriverier om folk som irriterer personen, hva h*n ser på tv, ting fra barndommen.. det er som om personen skriver dagbok for seg selv og sender det videre! Jeg vet at flere i familien og venner av vedkommende får meldinger også, men ikke fullt så hyppig. Det spiller ingen rolle om jeg svarer eller ikke.

 

Har gitt beskjed før, men personen bryr seg ikke..

 

Av andre får jeg høre at jeg bør finne meg i det og bare overse meldigene siden det er synd på personen.. h*n er i nær familie, har lite venner og sitter for det meste hjemme alene og funderer. Slutter på alt som er av behandling og medisiner.. vi har prøvd alt.

 

Jeg har baby og er hjemme i permisjon, av og til blir jeg vekket av disse mld når jeg prøver å sove litt med babyen! Har lyst å slenge mobilen i veggen av og til.

 

Føler nesten jeg blir brukt som "søppelbøtte" for at personen skal få ut alt h*n tenker på.

 

 

Er dette akseptabelt??

 

Anonym poster: 9dbcee4781446c075d2896802afa7bc0

[Anonym bruker]

Dette har forresten pågått over år, men jeg har bare lest dem med et halvt øye før og prøvd å overse det. Men nå er jeg lei av at mobilen tikker dagen lang, har nesten utviklet mobilangst av det. Legger den langt vekk når jeg skal slappe av på kvelden osv (kjipt hvis noen andre vil ha tak i meg).

 

Anonym poster: 9dbcee4781446c075d2896802afa7bc0

[Papegøyeblomst]

Kan du ikke ringe telefonoperatør og få sperret tlf ditt for nr hans/hennes?

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

Å Gud, da hadde jeg blitt sprø!!

 

Tror bare jeg hadde byttet nummer, reservert nummeret, og latt som ingen ting.

[Anonym bruker]

Kan du ikke ringe telefonoperatør og få sperret tlf ditt for nr hans/hennes?

 

Det går sikkert, men denne personen er i nær familie (type forldre, svigers eller søsken- vil være anonym) og jeg føler det blir litt drøyt. Det hender jo h*n spør om reelle ting også som å komme på besøk og da vil jeg jo ikke få vite det. Heldigvis ringer h*n sjelden, det går i sms.

 

Anonym poster: 9dbcee4781446c075d2896802afa7bc0

[Anonym bruker]

En i familien er psykisk syk, og sender meg sms hele tiden! Denne uka har jeg fått følgende sms`er fra vedkommende:

 

Man: 7 stk

Tirsd: 12 stk

Ons: 16 stk

Tors: 12 stk

Fre: 13 stk

Lør: 8 stk

 

Meldingene begynner som regel å tikke inn med en gang personen står opp (ca 12 på dagen), og fortsetter med jevne mellomrom utover dagen. Sånn er det året rundt! Har fått 20 sms på en dag til tider (jeg lagrer alt som dokumentasjon).

 

Meldingene inneholder sjelden spørsmål, stort sett bare oppramsing av hva personen gjør på, hva h*n har handlet på butikken, skriverier om folk som irriterer personen, hva h*n ser på tv, ting fra barndommen.. det er som om personen skriver dagbok for seg selv og sender det videre! Jeg vet at flere i familien og venner av vedkommende får meldinger også, men ikke fullt så hyppig. Det spiller ingen rolle om jeg svarer eller ikke.

 

Har gitt beskjed før, men personen bryr seg ikke..

 

Av andre får jeg høre at jeg bør finne meg i det og bare overse meldigene siden det er synd på personen.. h*n er i nær familie, har lite venner og sitter for det meste hjemme alene og funderer. Slutter på alt som er av behandling og medisiner.. vi har prøvd alt.

 

Jeg har baby og er hjemme i permisjon, av og til blir jeg vekket av disse mld når jeg prøver å sove litt med babyen! Har lyst å slenge mobilen i veggen av og til.

 

Føler nesten jeg blir brukt som "søppelbøtte" for at personen skal få ut alt h*n tenker på.

 

 

Er dette akseptabelt??

 

Anonym poster: 9dbcee4781446c075d2896802afa7bc0

 

Du har gitt beskjed til vedkommende uten resultat.

Vedkommende er i nær familie.

Du må velge: akseptere situasjonen slik den er, eller kutte kontakten.

Det kunne like gjerne vært noen andre som sendte sms eller ringte deg når du sov på dagtid, hva med å slå av lyden på tlf når du skal sove?

 

Anonym poster: a946d7cfe5d767fca0980f7c8bafc329

[Anonym bruker]

Kan du ikke ringe telefonoperatør og få sperret tlf ditt for nr hans/hennes?

 

Det går sikkert, men denne personen er i nær familie (type forldre, svigers eller søsken- vil være anonym) og jeg føler det blir litt drøyt. Det hender jo h*n spør om reelle ting også som å komme på besøk og da vil jeg jo ikke få vite det. Heldigvis ringer h*n sjelden, det går i sms.

 

Anonym poster: 9dbcee4781446c075d2896802afa7bc0

 

Skaff deg en ny telefon med nytt nummer som kan være din hovedtelefon. Da trenger du ikke bli plaget med sms hele dagen, men kan heller sjekke meldingene innimellom..

 

Anonym poster: 70510596f532d3b91157ee69d217b967

[Anonym bruker]

En i familien er psykisk syk, og sender meg sms hele tiden! Denne uka har jeg fått følgende sms`er fra vedkommende:

 

Man: 7 stk

Tirsd: 12 stk

Ons: 16 stk

Tors: 12 stk

Fre: 13 stk

Lør: 8 stk

 

Meldingene begynner som regel å tikke inn med en gang personen står opp (ca 12 på dagen), og fortsetter med jevne mellomrom utover dagen. Sånn er det året rundt! Har fått 20 sms på en dag til tider (jeg lagrer alt som dokumentasjon).

 

Meldingene inneholder sjelden spørsmål, stort sett bare oppramsing av hva personen gjør på, hva h*n har handlet på butikken, skriverier om folk som irriterer personen, hva h*n ser på tv, ting fra barndommen.. det er som om personen skriver dagbok for seg selv og sender det videre! Jeg vet at flere i familien og venner av vedkommende får meldinger også, men ikke fullt så hyppig. Det spiller ingen rolle om jeg svarer eller ikke.

 

Har gitt beskjed før, men personen bryr seg ikke..

 

Av andre får jeg høre at jeg bør finne meg i det og bare overse meldigene siden det er synd på personen.. h*n er i nær familie, har lite venner og sitter for det meste hjemme alene og funderer. Slutter på alt som er av behandling og medisiner.. vi har prøvd alt.

 

Jeg har baby og er hjemme i permisjon, av og til blir jeg vekket av disse mld når jeg prøver å sove litt med babyen! Har lyst å slenge mobilen i veggen av og til.

 

Føler nesten jeg blir brukt som "søppelbøtte" for at personen skal få ut alt h*n tenker på.

 

 

Er dette akseptabelt??

 

Anonym poster: 9dbcee4781446c075d2896802afa7bc0

 

Du har gitt beskjed til vedkommende uten resultat.

Vedkommende er i nær familie.

Du må velge: akseptere situasjonen slik den er, eller kutte kontakten.

Det kunne like gjerne vært noen andre som sendte sms eller ringte deg når du sov på dagtid, hva med å slå av lyden på tlf når du skal sove?

 

Anonym poster: a946d7cfe5d767fca0980f7c8bafc329

 

Jeg kan dessverre ikke slå av lyden da jeg har et barn som går i barnehage. Har brent meg på det før (fikk ikke beskjed om at barnet hadde kastet opp og måtte hentes før etter 2 timer).

 

Anonym poster: 9dbcee4781446c075d2896802afa7bc0

[Anonym bruker]

Kan du ikke ringe telefonoperatør og få sperret tlf ditt for nr hans/hennes?

 

Det går sikkert, men denne personen er i nær familie (type forldre, svigers eller søsken- vil være anonym) og jeg føler det blir litt drøyt. Det hender jo h*n spør om reelle ting også som å komme på besøk og da vil jeg jo ikke få vite det. Heldigvis ringer h*n sjelden, det går i sms.

 

Anonym poster: 9dbcee4781446c075d2896802afa7bc0

 

Skaff deg en ny telefon med nytt nummer som kan være din hovedtelefon. Da trenger du ikke bli plaget med sms hele dagen, men kan heller sjekke meldingene innimellom..

 

Anonym poster: 70510596f532d3b91157ee69d217b967

 

Det var en god ide:) Har ikke tenkt på det før. Takk for tipset.

 

Anonym poster: 9dbcee4781446c075d2896802afa7bc0

[Anonym bruker]

En i familien er psykisk syk, og sender meg sms hele tiden! Denne uka har jeg fått følgende sms`er fra vedkommende:

 

Man: 7 stk

Tirsd: 12 stk

Ons: 16 stk

Tors: 12 stk

Fre: 13 stk

Lør: 8 stk

 

Meldingene begynner som regel å tikke inn med en gang personen står opp (ca 12 på dagen), og fortsetter med jevne mellomrom utover dagen. Sånn er det året rundt! Har fått 20 sms på en dag til tider (jeg lagrer alt som dokumentasjon).

 

Meldingene inneholder sjelden spørsmål, stort sett bare oppramsing av hva personen gjør på, hva h*n har handlet på butikken, skriverier om folk som irriterer personen, hva h*n ser på tv, ting fra barndommen.. det er som om personen skriver dagbok for seg selv og sender det videre! Jeg vet at flere i familien og venner av vedkommende får meldinger også, men ikke fullt så hyppig. Det spiller ingen rolle om jeg svarer eller ikke.

 

Har gitt beskjed før, men personen bryr seg ikke..

 

Av andre får jeg høre at jeg bør finne meg i det og bare overse meldigene siden det er synd på personen.. h*n er i nær familie, har lite venner og sitter for det meste hjemme alene og funderer. Slutter på alt som er av behandling og medisiner.. vi har prøvd alt.

 

Jeg har baby og er hjemme i permisjon, av og til blir jeg vekket av disse mld når jeg prøver å sove litt med babyen! Har lyst å slenge mobilen i veggen av og til.

 

Føler nesten jeg blir brukt som "søppelbøtte" for at personen skal få ut alt h*n tenker på.

 

 

Er dette akseptabelt??

 

Anonym poster: 9dbcee4781446c075d2896802afa7bc0

 

Du har gitt beskjed til vedkommende uten resultat.

Vedkommende er i nær familie.

Du må velge: akseptere situasjonen slik den er, eller kutte kontakten.

Det kunne like gjerne vært noen andre som sendte sms eller ringte deg når du sov på dagtid, hva med å slå av lyden på tlf når du skal sove?

 

Anonym poster: a946d7cfe5d767fca0980f7c8bafc329

 

Jeg kan dessverre ikke slå av lyden da jeg har et barn som går i barnehage. Har brent meg på det før (fikk ikke beskjed om at barnet hadde kastet opp og måtte hentes før etter 2 timer).

 

Anonym poster: 9dbcee4781446c075d2896802afa7bc0

 

Da hadde du jo blitt vekket av bhg uansett, så da kan du ikke klage på at vedkommende sender deg sms og vekker deg på dagtid. Gå for forslaget om en tlf nr 2, det var et godt forslag!

 

Anonym poster: a946d7cfe5d767fca0980f7c8bafc329

[Anonym bruker]

En i familien er psykisk syk, og sender meg sms hele tiden! Denne uka har jeg fått følgende sms`er fra vedkommende:

 

Man: 7 stk

Tirsd: 12 stk

Ons: 16 stk

Tors: 12 stk

Fre: 13 stk

Lør: 8 stk

 

Meldingene begynner som regel å tikke inn med en gang personen står opp (ca 12 på dagen), og fortsetter med jevne mellomrom utover dagen. Sånn er det året rundt! Har fått 20 sms på en dag til tider (jeg lagrer alt som dokumentasjon).

 

Meldingene inneholder sjelden spørsmål, stort sett bare oppramsing av hva personen gjør på, hva h*n har handlet på butikken, skriverier om folk som irriterer personen, hva h*n ser på tv, ting fra barndommen.. det er som om personen skriver dagbok for seg selv og sender det videre! Jeg vet at flere i familien og venner av vedkommende får meldinger også, men ikke fullt så hyppig. Det spiller ingen rolle om jeg svarer eller ikke.

 

Har gitt beskjed før, men personen bryr seg ikke..

 

Av andre får jeg høre at jeg bør finne meg i det og bare overse meldigene siden det er synd på personen.. h*n er i nær familie, har lite venner og sitter for det meste hjemme alene og funderer. Slutter på alt som er av behandling og medisiner.. vi har prøvd alt.

 

Jeg har baby og er hjemme i permisjon, av og til blir jeg vekket av disse mld når jeg prøver å sove litt med babyen! Har lyst å slenge mobilen i veggen av og til.

 

Føler nesten jeg blir brukt som "søppelbøtte" for at personen skal få ut alt h*n tenker på.

 

 

Er dette akseptabelt??

 

Anonym poster: 9dbcee4781446c075d2896802afa7bc0

 

Du har gitt beskjed til vedkommende uten resultat.

Vedkommende er i nær familie.

Du må velge: akseptere situasjonen slik den er, eller kutte kontakten.

Det kunne like gjerne vært noen andre som sendte sms eller ringte deg når du sov på dagtid, hva med å slå av lyden på tlf når du skal sove?

 

Anonym poster: a946d7cfe5d767fca0980f7c8bafc329

 

Jeg kan dessverre ikke slå av lyden da jeg har et barn som går i barnehage. Har brent meg på det før (fikk ikke beskjed om at barnet hadde kastet opp og måtte hentes før etter 2 timer).

 

Anonym poster: 9dbcee4781446c075d2896802afa7bc0

 

Da hadde du jo blitt vekket av bhg uansett, så da kan du ikke klage på at vedkommende sender deg sms og vekker deg på dagtid. Gå for forslaget om en tlf nr 2, det var et godt forslag!

 

Anonym poster: a946d7cfe5d767fca0980f7c8bafc329

 

Er jo ikke hver dag barnehagen sender melding eller ringer da. Klart det kan hende jeg får sms av andre av og til, men ikke hver dag og de sender ikke sms etter sms etter sms..

 

Anonym poster: 9dbcee4781446c075d2896802afa7bc0

[Anonym bruker]

Det med å bli vekket når babyen sover er jo bare toppen av isfjellet. Jeg hadde ikke blitt irritert om noen andre hadde sendt sms. Ikke på den måten.

 

Anonym poster: 9dbcee4781446c075d2896802afa7bc0

[Anonym bruker]

En i familien er psykisk syk, og sender meg sms hele tiden! Denne uka har jeg fått følgende sms`er fra vedkommende:

 

Man: 7 stk

Tirsd: 12 stk

Ons: 16 stk

Tors: 12 stk

Fre: 13 stk

Lør: 8 stk

 

Meldingene begynner som regel å tikke inn med en gang personen står opp (ca 12 på dagen), og fortsetter med jevne mellomrom utover dagen. Sånn er det året rundt! Har fått 20 sms på en dag til tider (jeg lagrer alt som dokumentasjon).

 

Meldingene inneholder sjelden spørsmål, stort sett bare oppramsing av hva personen gjør på, hva h*n har handlet på butikken, skriverier om folk som irriterer personen, hva h*n ser på tv, ting fra barndommen.. det er som om personen skriver dagbok for seg selv og sender det videre! Jeg vet at flere i familien og venner av vedkommende får meldinger også, men ikke fullt så hyppig. Det spiller ingen rolle om jeg svarer eller ikke.

 

Har gitt beskjed før, men personen bryr seg ikke..

 

Av andre får jeg høre at jeg bør finne meg i det og bare overse meldigene siden det er synd på personen.. h*n er i nær familie, har lite venner og sitter for det meste hjemme alene og funderer. Slutter på alt som er av behandling og medisiner.. vi har prøvd alt.

 

Jeg har baby og er hjemme i permisjon, av og til blir jeg vekket av disse mld når jeg prøver å sove litt med babyen! Har lyst å slenge mobilen i veggen av og til.

 

Føler nesten jeg blir brukt som "søppelbøtte" for at personen skal få ut alt h*n tenker på.

 

 

Er dette akseptabelt??

 

Anonym poster: 9dbcee4781446c075d2896802afa7bc0

 

Du har gitt beskjed til vedkommende uten resultat.

Vedkommende er i nær familie.

Du må velge: akseptere situasjonen slik den er, eller kutte kontakten.

Det kunne like gjerne vært noen andre som sendte sms eller ringte deg når du sov på dagtid, hva med å slå av lyden på tlf når du skal sove?

 

Anonym poster: a946d7cfe5d767fca0980f7c8bafc329

 

Jeg kan dessverre ikke slå av lyden da jeg har et barn som går i barnehage. Har brent meg på det før (fikk ikke beskjed om at barnet hadde kastet opp og måtte hentes før etter 2 timer).

 

Anonym poster: 9dbcee4781446c075d2896802afa7bc0

 

Da hadde du jo blitt vekket av bhg uansett, så da kan du ikke klage på at vedkommende sender deg sms og vekker deg på dagtid. Gå for forslaget om en tlf nr 2, det var et godt forslag!

 

Anonym poster: a946d7cfe5d767fca0980f7c8bafc329

 

Er jo ikke hver dag barnehagen sender melding eller ringer da. Klart det kan hende jeg får sms av andre av og til, men ikke hver dag og de sender ikke sms etter sms etter sms..

 

Anonym poster: 9dbcee4781446c075d2896802afa7bc0

 

Jeg er bare så lei av at folk klager på ting men ikke evner/gidder å gjøre noe med situasjonen de er i. Du må selv gjøre noe for å få en løsning du kan leve med, men du virker mer interessert i å velte deg i selvmedlidenhet en å faktisk finne en løsning på problemet.

 

Anonym poster: a946d7cfe5d767fca0980f7c8bafc329

[Anonym bruker]

Skjønner frustrasjonen din! Jeg har det på samme måte med mamma, hun er manisk depressiv, og hun sender "tusen" sms om dagen. "Nå har jeg hentet posten og skal høre på radio"-type meldinger døgnet rundt. Jeg lar henne bare holde på for det nytter ikke å snakke til henne. Hun har holdt på slik i årevis og i de verste maniske periodene så kan jeg motta opptil 40 sms i døgnet....

 

Anonym poster: b6f90bb2fa4481ac35c7dbadf5376ed0

[Anonym bruker]

Hvor tydelig har du gitt beskjed da? Kanskje vedkommende har litt tungt for det?

 

Kan du f.eks. si at du ikke vil ha mer enn maks 1 eller 2 sms per dag, sånn at denne personen har noe konkret å forholde seg til?

 

Anonym poster: d759eb27b81e15bb6dc2a6a1616163c7

[Love my kidz]

Det er fullt mulig å stille telefonen på lydløs på akkurat denne personen. Man trenger ikke å ha det på alt annet

 

Forøvrig hadde jeg selv blitt psykisk syk av denne "terroren" !

[Anonym bruker]

Kjøp ny telefon. Jeg bruker Samsung Galaxy s2 og her går det an å blokkere sms fra enkelte telefonnumre.

 

Anonym poster: 8bff95eb12ebd5b4a6f66cf91718e575

[Anonym bruker]

Kjenner det på meg at jeg er veldig glad for at jeg ikke er denne personen. Du virker ikke særlig hyggelig. Og du har 0 forståelse. Du sutrer og klager over din side av saken. Men ikke en eneste plass viser du forståelse eller medmenneskelighet for denne personen.

 

Hadde jeg vært psykisk syk og trodd jeg hadde noen som brydde seg om meg, ville jeg blitt veldig lei meg om jeg opplevde deg som du er. Hva med å se deg fra den andre siden. Det er jo tydelig at denne personen føler seg trygg på deg og liker deg ( ikke skjønner jeg hvorfor ). Og da burde du takke for det og gjøre noe aktivt for mennesket. Viser du at di bryr deg, Så vil kanskje meldingene slutte. Ved at du viser du er der på andre måter.

 

Men virker ikke som du er intr. I at dette menneske skal ha det bra. Bare deg selv.

 

Anonym poster: d9890a384dcb2acab1c40534e0bbca51

[Anonym bruker]

Kjenner det på meg at jeg er veldig glad for at jeg ikke er denne personen. Du virker ikke særlig hyggelig. Og du har 0 forståelse. Du sutrer og klager over din side av saken. Men ikke en eneste plass viser du forståelse eller medmenneskelighet for denne personen.

 

Hadde jeg vært psykisk syk og trodd jeg hadde noen som brydde seg om meg, ville jeg blitt veldig lei meg om jeg opplevde deg som du er. Hva med å se deg fra den andre siden. Det er jo tydelig at denne personen føler seg trygg på deg og liker deg ( ikke skjønner jeg hvorfor ). Og da burde du takke for det og gjøre noe aktivt for mennesket. Viser du at di bryr deg, Så vil kanskje meldingene slutte. Ved at du viser du er der på andre måter.

 

Men virker ikke som du er intr. I at dette menneske skal ha det bra. Bare deg selv.

 

Anonym poster: d9890a384dcb2acab1c40534e0bbca51

Har du levd med en som er psykisk syk? Det har jeg, og det er veldig slitsomt. Hver og en må sette grenser for når det er nok.

 

Anonym poster: 8bff95eb12ebd5b4a6f66cf91718e575

[Anonym bruker]

Kjenner det på meg at jeg er veldig glad for at jeg ikke er denne personen. Du virker ikke særlig hyggelig. Og du har 0 forståelse. Du sutrer og klager over din side av saken. Men ikke en eneste plass viser du forståelse eller medmenneskelighet for denne personen.

 

Hadde jeg vært psykisk syk og trodd jeg hadde noen som brydde seg om meg, ville jeg blitt veldig lei meg om jeg opplevde deg som du er. Hva med å se deg fra den andre siden. Det er jo tydelig at denne personen føler seg trygg på deg og liker deg ( ikke skjønner jeg hvorfor ). Og da burde du takke for det og gjøre noe aktivt for mennesket. Viser du at di bryr deg, Så vil kanskje meldingene slutte. Ved at du viser du er der på andre måter.

 

Men virker ikke som du er intr. I at dette menneske skal ha det bra. Bare deg selv.

 

Anonym poster: d9890a384dcb2acab1c40534e0bbca51

Har du levd med en som er psykisk syk? Det har jeg, og det er veldig slitsomt. Hver og en må sette grenser for når det er nok.

 

Anonym poster: 8bff95eb12ebd5b4a6f66cf91718e575

Ja det har jeg. Jeg har en lillebror som har vært psykisk syk omtrent hele sitt liv. Det er klart man må sette grenser. Men her var det kun snakk om hvordan Hi kunne få det bedre, personen var en plage for hennes liv osv osv.

 

Anonym poster: d9890a384dcb2acab1c40534e0bbca51

[Anonym bruker]

Kjenner det på meg at jeg er veldig glad for at jeg ikke er denne personen. Du virker ikke særlig hyggelig. Og du har 0 forståelse. Du sutrer og klager over din side av saken. Men ikke en eneste plass viser du forståelse eller medmenneskelighet for denne personen.

 

Hadde jeg vært psykisk syk og trodd jeg hadde noen som brydde seg om meg, ville jeg blitt veldig lei meg om jeg opplevde deg som du er. Hva med å se deg fra den andre siden. Det er jo tydelig at denne personen føler seg trygg på deg og liker deg ( ikke skjønner jeg hvorfor ). Og da burde du takke for det og gjøre noe aktivt for mennesket. Viser du at di bryr deg, Så vil kanskje meldingene slutte. Ved at du viser du er der på andre måter.

 

Men virker ikke som du er intr. I at dette menneske skal ha det bra. Bare deg selv.

 

Anonym poster: d9890a384dcb2acab1c40534e0bbca51

 

Enig med # 19....

 

Å leve med eller daglig måtte forholde seg til en person som er psykisk syk og ikke vil ta imot hjelp kan være forferdelig slitsomt, og det kan også ødelegge livene til den som står den syke nær.

 

HI skriver at personen det her gjelder ikke vil ta imot behandling og at personen slutter på medisiner som kan hjelpe. Hun skriver at de har prøvd alt.

 

Man kan godt argumentere med at en person kanskje er for syk til å forstå at den trenger hjelpen. Men en persons sykdom gir ingen rett til at den skal ødelegge flere andre personers liv!

Tar man imot hjelp så synes jeg man skal ha lengre tålmodighet, men også der kan det faktisk være grenser for hvor langt man skal la det gå!

 

Jeg har vokst opp med en psykisk mor som fremdeles er psykisk syk, og jeg har måttet sette grenser for vår kontakt. Dette har flere fagpersoner støttet meg i, nettopp fordi de sa at selv om hun er syk så har hun ingen rett til å ødelegge mitt liv.

 

HI... det med å skaffe deg en telefon til er ikke så dumt, da kan du gjøre det som en regel at du sjekker telefonen din en gang om dagen og leser meldinger fra denne personen.

Ellers synes jeg en annen over her også kom med et godt forslag, det å gi klare grenser og si at 1-2 meldinger om dagen er nok.... ikke sikkert det vil virke, men det er verdt et forsøk. Ofte så er det lettere for psykisk syke å forholde seg til klare grenser.

 

 

 

Anonym poster: beea718f34dbbb1a2c8670b01e27925f

[Anonym bruker]

Kjenner det på meg at jeg er veldig glad for at jeg ikke er denne personen. Du virker ikke særlig hyggelig. Og du har 0 forståelse. Du sutrer og klager over din side av saken. Men ikke en eneste plass viser du forståelse eller medmenneskelighet for denne personen.

 

Hadde jeg vært psykisk syk og trodd jeg hadde noen som brydde seg om meg, ville jeg blitt veldig lei meg om jeg opplevde deg som du er. Hva med å se deg fra den andre siden. Det er jo tydelig at denne personen føler seg trygg på deg og liker deg ( ikke skjønner jeg hvorfor ). Og da burde du takke for det og gjøre noe aktivt for mennesket. Viser du at di bryr deg, Så vil kanskje meldingene slutte. Ved at du viser du er der på andre måter.

 

Men virker ikke som du er intr. I at dette menneske skal ha det bra. Bare deg selv.

 

Anonym poster: d9890a384dcb2acab1c40534e0bbca51

Har du levd med en som er psykisk syk? Det har jeg, og det er veldig slitsomt. Hver og en må sette grenser for når det er nok.

 

Anonym poster: 8bff95eb12ebd5b4a6f66cf91718e575

Ja det har jeg. Jeg har en lillebror som har vært psykisk syk omtrent hele sitt liv. Det er klart man må sette grenser. Men her var det kun snakk om hvordan Hi kunne få det bedre, personen var en plage for hennes liv osv osv.

 

Anonym poster: d9890a384dcb2acab1c40534e0bbca51

Da foreslår jeg at den syke begynner å skrive dagbok, enten vanlig, eller som blogg, hvis h*n vil ha oppmerksomhet fra andre.

 

Anonym poster: 8bff95eb12ebd5b4a6f66cf91718e575

[Anonym bruker]

Kjenner det på meg at jeg er veldig glad for at jeg ikke er denne personen. Du virker ikke særlig hyggelig. Og du har 0 forståelse. Du sutrer og klager over din side av saken. Men ikke en eneste plass viser du forståelse eller medmenneskelighet for denne personen.

 

Hadde jeg vært psykisk syk og trodd jeg hadde noen som brydde seg om meg, ville jeg blitt veldig lei meg om jeg opplevde deg som du er. Hva med å se deg fra den andre siden. Det er jo tydelig at denne personen føler seg trygg på deg og liker deg ( ikke skjønner jeg hvorfor ). Og da burde du takke for det og gjøre noe aktivt for mennesket. Viser du at di bryr deg, Så vil kanskje meldingene slutte. Ved at du viser du er der på andre måter.

 

Men virker ikke som du er intr. I at dette menneske skal ha det bra. Bare deg selv.

 

Anonym poster: d9890a384dcb2acab1c40534e0bbca51

 

 

Du kjenner ikke meg og vet ingenting om hvordan jeg er som person utifra et innlegg jeg skrev i frustrasjon en natt jeg ikke fikk sove. Synes du er ganske frekk!

 

Jeg har vært tålmodig i årevis, har ikke sagt så mye før fordi jeg er redd for å såre personen. Historien er lang og komplisert. De gangene jeg har sagt ifra er når personen har vært frekk og ufin. Det er snakk om utskjelling av familiemedlemmer, trusler om barnevern mot ulike familiemedlemmer, baksnakking av grov art osv. Har opplevd MYE dritt fra personen, men har valgt å legge det bak meg siden h*n er syk. Men uansett tar det på som person.

 

Det er nettopp det som er så frustrerende med å være pårørende for en som er psykisk syk, en skal alltid ta hensyn til den syke og utslette seg selv. Ellers blir en oppfattet som egoistisk og ufølsom.

 

Denne personen har gitt meg mange søvløse og tårefylte netter, jeg gjør så godt jeg kan men det er aldri godt nok.

 

HI

 

Anonym poster: 9dbcee4781446c075d2896802afa7bc0