Såkalte karrierekvinner.. Er det ikke litt paradoksalt

[Anonym bruker]

at de velger å få barn på det tidspunktet i livet da man mest sannsynlig har MINST tid til å ta seg av barna sine. Bare syns det er en så merkelig beslutning. Det er MIN mening

 

Anonym poster: b916a08bfa5722040f7f879437a22423

[Anonym bruker]

Kanskje de har menn som kan bidra like mye. Jeg skjønner at den som har en ubrukelig mann ikke får det til, men har man likestilling også i hjemmet så er det da ingenting i veien med at også en kvinne, som er mor, kan gjøre karriere.

 

Anonym poster: 52ae9c3d7d20baf6a45a3f45189ef00f

[Mamsemums]

at de velger å få barn på det tidspunktet i livet da man mest sannsynlig har MINST tid til å ta seg av barna sine. Bare syns det er en så merkelig beslutning. Det er MIN mening

 

Anonym poster: b916a08bfa5722040f7f879437a22423

Synes du det er like rart at karrieremenn får barn i 30-årene? Og nå burde disse kvinnene fått barn da? I 40- eller 50-åra? Tror du de har bedre tid i 20-årene? Eller burde de satt i gang som tenåringer? Gi meg fasiten er du snill.

[Anonym bruker]

at de velger å få barn på det tidspunktet i livet da man mest sannsynlig har MINST tid til å ta seg av barna sine. Bare syns det er en så merkelig beslutning. Det er MIN mening

 

Anonym poster: b916a08bfa5722040f7f879437a22423

 

Og her kommer jeg sikkert til å bli rent ned med

 

- det var først da vi kunne siktre barnet økonomisk trygghet og stabilitet

- vi ville være sammen i syv år før vi vurderte å få barn

- vi ville ha hus med halvveis nedbetjent lån, hytte, bil og båt

- ville ha et par lønnsrykkk før jeg i det hele tatt vurderte det... eller den siste..

- jeg traff ingen mann jeg ville ha barn med (ehh, da har du truffet mye rart, hvor i alle dager har du funnet disse?)

 

Og kan ikke barn være med på en huskjøp-prosess, en bilanskaffelse, og en titt på en hytte. Jeg bare syns det er så utrolig merkelig at mange, spesielt førstegangs over 34-35 år, men er at ALT dette skal være på plass før man i det hele tatt tenker på å få barn. Og da kan allerede toget ha gått, for man blir ekstremt mindre fruktbar etter 35 år....

Rart å få unge når du er 37 når du får mensen som 15-åring igrunn.

 

 

 

Anonym poster: b916a08bfa5722040f7f879437a22423

[Firekids]

Så utrolig mye du både vet og mener om andres valg da.

'Karrieremann' - hva er det da?

Tror du ruller.

[Anonym bruker]

at de velger å få barn på det tidspunktet i livet da man mest sannsynlig har MINST tid til å ta seg av barna sine. Bare syns det er en så merkelig beslutning. Det er MIN mening

 

Anonym poster: b916a08bfa5722040f7f879437a22423

 

Og her kommer jeg sikkert til å bli rent ned med

 

- det var først da vi kunne siktre barnet økonomisk trygghet og stabilitet

- vi ville være sammen i syv år før vi vurderte å få barn

- vi ville ha hus med halvveis nedbetjent lån, hytte, bil og båt

- ville ha et par lønnsrykkk før jeg i det hele tatt vurderte det... eller den siste..

- jeg traff ingen mann jeg ville ha barn med (ehh, da har du truffet mye rart, hvor i alle dager har du funnet disse?)

 

Og kan ikke barn være med på en huskjøp-prosess, en bilanskaffelse, og en titt på en hytte. Jeg bare syns det er så utrolig merkelig at mange, spesielt førstegangs over 34-35 år, men er at ALT dette skal være på plass før man i det hele tatt tenker på å få barn. Og da kan allerede toget ha gått, for man blir ekstremt mindre fruktbar etter 35 år....

Rart å få unge når du er 37 når du får mensen som 15-åring igrunn.

 

 

 

Anonym poster: b916a08bfa5722040f7f879437a22423

 

 

Synes det er spesielt at du synes du har rett til å bry deg med andres prioriteringen i livet egentlig... Jeg synes folk skal bekymre seg over sitt eget liv, og la andre leve det livet de vil.

 

Og så lurer jeg på hvorfor det er rart å si at man ikke har funnet den mannen man ønsker som far til sine barn før sent i livet?? Det er vel ikke noe bedre å bare få barn med "første og beste" mann som vil ha seg med en?

 

Anonym poster: 726d3432bfbad6cc0c563c709ed2478b

[Anonym bruker]

Det jeg tenker er at penger for mange(les mange) har blitt den eneste målestokken for et lykkelig liv, og barn kan man få når man føler seg rik nok.

Jeg vil igjen understreke at dette ikke gjelder for alle.

Og jeg synser ikke, jeg har en mann med flere venner som er av den typen, og har flere bekjente som er av den oppfatning at barna skal komme når alt er "På plass". Og det er den siste biten jeg har problemer med å forstå kan noen forklare meg dette? Jeg respekterer selvfølgelig andre sine valg (det har jeg aldri sagt at jeg ikke gjør), men ¨jeg setter spørsmålstegn ved dem.

Stoor forskjell!

 

Er det mange som tror det er BEST for barn å bli født inn i et striglet hjem, med høyt utdannende foreldre, høy lønn og hytte og bil (gjerne en som er fetere enn naboens .

Og HVORFOR tror dere det, i tilfelle?

Håper dere forsto poenget mitt, jeg dømmer ingen! Bare nysgerrig.

 

 

Anonym poster: b916a08bfa5722040f7f879437a22423

[millemille]

Når mener du at man burde få barn da HI?

[Lektor Doppler med tillegg]

Tja. når man leser innleggene på dette foraet ang penger og utbetalingsdatoer virker det kanskje som om noen fler kunne ha planlagt bedre?

[Mamsemums]

Det jeg tenker er at penger for mange(les mange) har blitt den eneste målestokken for et lykkelig liv, og barn kan man få når man føler seg rik nok.

Jeg vil igjen understreke at dette ikke gjelder for alle.

Og jeg synser ikke, jeg har en mann med flere venner som er av den typen, og har flere bekjente som er av den oppfatning at barna skal komme når alt er "På plass". Og det er den siste biten jeg har problemer med å forstå kan noen forklare meg dette? Jeg respekterer selvfølgelig andre sine valg (det har jeg aldri sagt at jeg ikke gjør), men ¨jeg setter spørsmålstegn ved dem.

Stoor forskjell!

 

Er det mange som tror det er BEST for barn å bli født inn i et striglet hjem, med høyt utdannende foreldre, høy lønn og hytte og bil (gjerne en som er fetere enn naboens .

Og HVORFOR tror dere det, i tilfelle?

Håper dere forsto poenget mitt, jeg dømmer ingen! Bare nysgerrig.

 

 

Anonym poster: b916a08bfa5722040f7f879437a22423

 

Men når passer det da? Passer det bedre i 20-årene for disse karrierekvinnene tror du? Lang utdannelse, kanskje ferdig ved ca 25 års alder. Ut i arbeidslivet med mye utfordringer. Tror du man har bedre tid og mer overskudd som fersking i arbeidslivet enn om man venter noen år eller fem? Jeg har ihvertfall mye kortere arbeidstid nå enn som nyutdannet (da jobbet jeg 50-70 timer i uken).

[Anonym bruker]

Vel, jeg kan ikke svare for alle andre, bare meg selv.

 

Jeg har ikke hatt penger og "etablert liv" som årsak for at jeg først nå i "sen alder" prøver å få barn. Min grunn for det er først og fremst det argumentet om at jeg ikke har funnet den rette far til barnet før nå sent. Årsaken til det er ikke at jeg er spesielt kresen eller noe slikt. Dessverre har jeg i mine unge dager hatt ekstremt lav selvtillit (fullstendig ubegrunnet viser det seg når man har blitt eldre og har fått seg ordentlige venner), og dermed har jeg

1) ikke forstått at flere gutter har vært interessert i meg, til og med flere av de jeg selv var interessert i også.

2) virket avvisende på folk fordi jeg trakk meg unna.

 

Under slike forhold er det ikke lett å finne noen mann som kan være far for sine barn. Og når jeg først fikk meg kjæreste og etter hvert samboer, viste det seg at han var notorisk utro, og misbrukte meg både fysisk og psykisk. La meg si det sånn: Jeg er VELDIG glad for at jeg ikke fikk barn med ham.

 

Nå har jeg derimot funnet den perfekte mann for meg, og vi prøver å få barn. Om du synes vi får barn for sent i livet, så kjenner jeg at det bekymrer meg svært lite.

 

Anonym poster: 726d3432bfbad6cc0c563c709ed2478b

[Anonym bruker]

Vel, jeg kan ikke svare for alle andre, bare meg selv.

 

Jeg har ikke hatt penger og "etablert liv" som årsak for at jeg først nå i "sen alder" prøver å få barn. Min grunn for det er først og fremst det argumentet om at jeg ikke har funnet den rette far til barnet før nå sent. Årsaken til det er ikke at jeg er spesielt kresen eller noe slikt. Dessverre har jeg i mine unge dager hatt ekstremt lav selvtillit (fullstendig ubegrunnet viser det seg når man har blitt eldre og har fått seg ordentlige venner), og dermed har jeg

1) ikke forstått at flere gutter har vært interessert i meg, til og med flere av de jeg selv var interessert i også.

2) virket avvisende på folk fordi jeg trakk meg unna.

 

Under slike forhold er det ikke lett å finne noen mann som kan være far for sine barn. Og når jeg først fikk meg kjæreste og etter hvert samboer, viste det seg at han var notorisk utro, og misbrukte meg både fysisk og psykisk. La meg si det sånn: Jeg er VELDIG glad for at jeg ikke fikk barn med ham.

 

Nå har jeg derimot funnet den perfekte mann for meg, og vi prøver å få barn. Om du synes vi får barn for sent i livet, så kjenner jeg at det bekymrer meg svært lite.

 

Anonym poster: 726d3432bfbad6cc0c563c709ed2478b

 

 

Og ja, både jeg og min mann har en karriere vi har dyrket i mellomtiden...

 

Anonym poster: 726d3432bfbad6cc0c563c709ed2478b

[Anonym bruker]

Jeg er vel en såkalt karrierekvinne. Jeg har høy utdannelse og en spennende jobb med god lønn. Jeg fikk mitt første barn når jeg var 36. Dette gjør vel at mange setter meg i en bås og ser på meg som egoistisk.

 

Det som derimot ikke vises utenpå er at vi begynte å prøve når jeg ble 27, vi har mistet mange ganger....og livet ble sånn at jeg til slutt endte opp som gammel mor. Lite å gjøre noe med nå og jeg er evig takknemlig for at jeg fikk barn.

 

Ikke alt er så enkelt som dere framstiller det

 

Anonym poster: 5f9e62a79f827660221a6e1d3a7eff51

[Soon to be mum]

Jeg er vel en såkalt karrierekvinne. Jeg har høy utdannelse og en spennende jobb med god lønn. Jeg fikk mitt første barn når jeg var 36. Dette gjør vel at mange setter meg i en bås og ser på meg som egoistisk.

 

Det som derimot ikke vises utenpå er at vi begynte å prøve når jeg ble 27, vi har mistet mange ganger....og livet ble sånn at jeg til slutt endte opp som gammel mor. Lite å gjøre noe med nå og jeg er evig takknemlig for at jeg fikk barn.

 

Ikke alt er så enkelt som dere framstiller det

 

Anonym poster: 5f9e62a79f827660221a6e1d3a7eff51

 

 

Det er det samme for meg. Det er ikke slik at alle kan velge selv når de vil ha barn, selv om de veldig gjerne vil det. Vi har enda ikke klart å få barn, og har et IVF-forsøk igjen.

 

Vi er åpne om dette til de aller fleste i vår omgangskrets, men det er veldig mange som ikke orker det. Da kan det være greit å ha en karriere å "legge skylden på" for å slippe flere spørsmål om et tema som er vanskelig for mange å snakke om.

[Anonym bruker]

Jeg fikk barn når jeg var 19, nå er jeg 25 og om jeg ikke er det enda er jeg i allefall på god vei til å bli en såkalt "karrierkvinne". Fikk nr to for et år siden. Travelt er det jo alikevel. Ønsker man å gasse på i yrkeslivet hjelper det jo ikke om man får barn tidlig heller, man må jo nødvendigvis utdanne seg først.

 

Anonym poster: 2d45d9f34d7627745ea513b4575c3876

[Gjest Julia1984]

Synes folk skal få barn når det passer dem, ikke når det passer "nabokjerringa" å få barn. For noen passer det i 20 åra, noen 30 åra og noen får etterlengtede barn når de har passert 40. Like fantastisk er det likevel.

[Anonym bruker]

"Rart å få unge når du er 37 når du får mensen som 15-åring igrunn."

 

Du må tulle! Som om det å få mensen er et tegn på at du er klar for å bli mor... ha ha ha ha ha

 

 

 

Anonym poster: 41f898c1117076218fbbb851c211e56e

[hit og dit]

Jeg forstår ikke helt hva du mener. Hvordan vet du at det passer dårligst på den tiden de/vi får barn. Får alle karrierekvinner barn sent, mener du? Jeg er vel en såkalt karrierekvinne, men jeg kan ikke se helt at jeg fikk barn på det tidspunktet som passet minst.

[Anonym bruker]

Unge mødre? Bedre? Neppe...

 

Anonym poster: cd1f820062b6c4e583d5d9e9d152d57b

[Gjest Emea]

at de velger å få barn på det tidspunktet i livet da man mest sannsynlig har MINST tid til å ta seg av barna sine. Bare syns det er en så merkelig beslutning. Det er MIN mening

 

Anonym poster: b916a08bfa5722040f7f879437a22423

 

Skjønner ikke helt hvilke alternativer som finnes?

 

Jeg er vel det en definerer som karrierekvinne. Har høy utdannelse, god lønn og jobber vel minst 150% sammenlignet med en vanlig 8-16 jobb. Har også en matnyttig jobb for samfunnet.

For min del er det ikke noe alternativ til å få barn når karrieren er på vei mot toppen:

- Tenårene - barn var selvsagt uaktuelt.

- 20-årene - utdanning

- Tidlig 30-årene fokus på å få jobb, inkl mye flytting.

- Når 40-årene har jeg nok fast stilling og har kommet mer eller mindre dit jeg vil med karrieren. Men da vil det trolig være for sent å få barn.

 

Har heldigvis en mann som mer enn gjerne stiller opp når tiden min ikke strekker til.

[Gjest Emea]

Det jeg tenker er at penger for mange(les mange) har blitt den eneste målestokken for et lykkelig liv, og barn kan man få når man føler seg rik nok.

Jeg vil igjen understreke at dette ikke gjelder for alle.

Og jeg synser ikke, jeg har en mann med flere venner som er av den typen, og har flere bekjente som er av den oppfatning at barna skal komme når alt er "På plass". Og det er den siste biten jeg har problemer med å forstå kan noen forklare meg dette? Jeg respekterer selvfølgelig andre sine valg (det har jeg aldri sagt at jeg ikke gjør), men ¨jeg setter spørsmålstegn ved dem.

Stoor forskjell!

 

Er det mange som tror det er BEST for barn å bli født inn i et striglet hjem, med høyt utdannende foreldre, høy lønn og hytte og bil (gjerne en som er fetere enn naboens .

Og HVORFOR tror dere det, i tilfelle?

Håper dere forsto poenget mitt, jeg dømmer ingen! Bare nysgerrig.

 

 

Anonym poster: b916a08bfa5722040f7f879437a22423

 

Jeg er i allefall ikke i tvil om at jeg nå kan gi barn en bedre oppvekst nå som økonomi, jobb, hus og bil er på stell.

Tidligere hadde ikke vært noe alternativ for min del.