Er dette greit?

[Anonym bruker]

Jeg vet at man ikke skal tvinge mat i barna. Men, min 2 åring er småspist, for tynn og vrang med maten. Hun trenger virkelig å få i seg mat.

Så er det da greit, når barnet til frokosten spiser to biter, vil ike ha mer, men vil leke på rommet, si til barnet at hun må spise litt mer mat før hun får leke. Hun blir vrang og vil ikke. Men, jeg står på mitt og sier hun må spise litt til.

Det endet med at barnet er sur, men spiser en halv skive.

Er dette grei? Å sette liitt krav?

 

Anonym poster: d346184ce4ed51495bfa6b5343018d7f

[Anonym bruker]

Ja, det er greit.

 

Anonym poster: 273229091aeee094ade0c263f39793eb

[<3 2G <3]

Høres fornuftig ut så lenge det ender med at hun spiser.

Men da må du passe på å alltid stå for det og ikke gi deg når du ikke gidder kampen. Da rykker du tilbake til start.

[Anonym bruker]

Men ikke tving i henne mat koste hva det koste vil. Må være noe hun kan greie. Som to biter til, eller en halv brødskive som du sier. Aldri resten av maten, eller store mengder, eller ting hun absolutt ikke liker.

Litt krav er greit, men ikke tvang.

 

Anonym poster: 273229091aeee094ade0c263f39793eb

[Anonym bruker]

barnet mitt har vært sånn til og fra i perioder. Var verst når hun var 2.

Problemet var jo mindre hun spiste en dag jo mindre behov for mat følte hun neste og til slutt var hun så tynn at hun måtte tvangsfôres.

Skal sies at jeg hadde tett kontakt med legen på helsestasjonen i den perioden fordi hun fra før av var for tidlig født og tynn og vi prøvde ut det meste før hun til slutt måtte sitte ved bordet til hun hadde spist minst så og så mye. Og til tider måtte maten dyttes inn i munnen på henne.

Noe av det verste jeg har gjort i hele mitt liv men var det eller å se på at hun ble så undervektig at hun måtte legges inn for å redde livet. (eneste jeg ikke har gjort er å gi henne bare det hun syntes er best for å få i henne mat da det ikke var å anbefale og ville straffe seg framover)

Hun vil nok bli en tenåring som holdes ekstremt under oppsyn for å sikre at hun spiser, for hun har alt vist at hun har viljestyrke til å gå uten mat i dagevis om hun får sjansen.

Skummelt.

 

Det er faktisk viktig at vi som foreldre lærer barna og spise greie størrelser, riktig mat og de måltider som trenges, og jo tidligere vanen er inne jo bedre. De fleste unger tar igjen og spiser etterhvert når de er sultene men noen barn (som min datter) føler ikke sult på den måten og må derfor få mat inn som en rutine for å passe på at de spiser nok

 

 

Anonym poster: f43d41a91bb529f6d9dc8d350445f58a

[Anonym bruker]

Er hun så tynn at legene sier du mp tvangsfore henne fordi det står om liv synes jeg det er greit. Hvis ikek synes jeg ikke det er greit, tvangsforing er noe av det mest traumatiske jeg kan tenke meg, og kan fort føre til spiseproblemer senere i livet, både spisevegring og tvangsspising.

 

Veldig mange får panikk om ungen er tynn og spiser lite, men de langt fleste barn får i seg nok, det er bare foreldrene som har et bilde av at de "burde" spise mer eller at det er skadelig med utstikkende ribben etc. Det er det ikke nødvendigvis. Men er ungen mager i ansiktet er det et dårlig tegn, og som sagt hvis legen anbefaler tvangsforing.

 

Du kunne ikke heller prøvd å gi henne noe mer smakelig enn brød da? Brød er jo et mareritt å spise når man ikke har matlyst. Hva med en smoothie for eksempel, den kan du jo putte alt mulig sunt i, eller oppskårne rå grønnsaker? Jeg hadde sikkert også sultet ihjel om jeg skulle tvinges i brød de periodene jeg ikke har matlyst, grøss...

 

Anonym poster: 1a6d8089c2bac433930ab53ab4dde6a5

[Anonym bruker]

Jeg syntes ikke det du beskrev hørtes ut som tvangsforing. Jeg har to nieser som har slitt med det samme, og hun ene hadde knapp i magen en periode for å få i seg nok, så jeg kjenner litt til problemet og metoder. For meg hørtes det mer ut som en annen jeg kjenner. "Det er kjedelig å spise, har mer lyst til å leke, vil ikke." Hvis det bare er det er det helt greit etter mitt syn å si at hun ikke får gjøre det hun vil før hun har spist en realistisk mengde, kanskje ikke så mye som du vil, men så mye at hun føler du ikke gir deg. Altså ikke dytte maten ned, men si at hun får sitte der/være her e.l. til hun har spist nok. Ellers blir det jo å fokusere på at hun spiser det som har mest næring i seg slik at hun ikke trenger å tygge og svelge så mange ganger før hun har fått i seg akseptable mengder.

 

Anonym poster: 1d156c2846ea55aadcb9ab8eac6f9676

[Anonym bruker]

Jeg vel egentlig ikke at det er tvangsforing jeg driver med. Høres det virkelig sånn ut?

Har prøvd smoothie, det skulle hun i allefall ikke ha, grønnsaker liker hun ikke, knekkebrød blir det i allefall ikke mengder av, frokostblandinger blir det så som så med.

Så noe må hun jo ha i seg.

Jeg blir alikevel i tvil om jeg gjør rett, så da er det fint å få litt meninger her inne. Både for og i mot.

 

Hi

 

Anonym poster: b615572b49ddf734068548dd79012f38

[Gjest Sekretøsa]

Det som har virket her er at alle må sitte til alle er ferdige. da har de spist mer begge to. De er altfor tynne, men de spiser hvertfall litt...

 

Og ja, det er helt greit å si de må spise mer før de går fra.

Endret 23. februar 2013 av Sekretøsa

[BellaSuz]

Jeg vet at man ikke skal tvinge mat i barna. Men, min 2 åring er småspist, for tynn og vrang med maten. Hun trenger virkelig å få i seg mat.

Så er det da greit, når barnet til frokosten spiser to biter, vil ike ha mer, men vil leke på rommet, si til barnet at hun må spise litt mer mat før hun får leke. Hun blir vrang og vil ikke. Men, jeg står på mitt og sier hun må spise litt til.

Det endet med at barnet er sur, men spiser en halv skive.

Er dette grei? Å sette liitt krav?

 

Anonym poster: d346184ce4ed51495bfa6b5343018d7f

 

Ja helt greit.

Har en på 4,5 år som er småspist, og jeg gjør akkurat det samme som deg.

Han ville ikke spise, gikk fra bordet uten et tygg av skiva si, men fikk i han ei halv skive tilslutt.

Når han er så tynn som han er så trenger han all den næringen han kan få, og da teller IKKE noe godteri:-)

[Gjest yrild]

Høres helt greit ut. Det er ikke tvang, men en del av foreldrerollen å finne måter å få barna til å gjøre det som er best for dem, spør du meg.

[lillepersille80]

Havregrøt med h-melk,kokosfett og banan, med litt nøtter/rosin/syltetøy påttoppen. Evt.havregryn med yoghurt. Fungerer mye bedre enn brød her hos oss. Mye næring og energi, samt lett å få i seg:)

[Anonym bruker]

Godt dere ikke syns jeg tvinger da. For jeg vil ikke at det skal være tvang. Jeg setter ikke krav til at hun skal spise mengder, men sånn som i dag syns jeg hun skulle spise opp den lille, halve skiva hun hadde på tallerkenen.

Dere andre her med småspiste barn, hvor småspiste er de egentlig?

Hi

 

Anonym poster: b615572b49ddf734068548dd79012f38

[Anonym bruker]

Gutten min er 7 år, og han spiser ikke brød i det hele tatt lengre, han har alltid slitt med matlyst og spiser lite. Han blir fort lei av mat, så må variere hele tiden, nå vil han ikke ha brød, knekkebrød, polarbrød (innimellom går bra), grøt. Frukt har han også gått lei av.

Han kan ofte komme hjem fra skolen helt grå i ansiktet og veldig slapp, har da ikke spist noe.

Ernæringsfysiolog har sagt at det er bedre at han får sjokade eller annet søtpålegg på brødskiver enn at han ikke spiser.

Gir nå kosttilskudd for barn til han, slik at han får i seg vitaminer og mineraler han trenger, og det hjelper mot slappheten.

 

Jeg sliter selv med matinntak og matlyst, og om noen maser eller prøver litt for mye, stopper det seg helt til meg. Og jo mindre jeg spiser jo mindre matlyst får jeg, så må finne variert og fristende mat, veldig vanskelig og krevende.

 

Anonym poster: 6b236697f7a53e716f1ac2a57a2db652

[Anonym bruker]

Jenta mi blir også fort lei mat, men er ikke enkelt å variere når hun er så kresen.

Og jeg syns det er vanskelig å vite hvor streng jeg skal være.

 

Hi

 

Anonym poster: b615572b49ddf734068548dd79012f38

[Anonym bruker]

Prøv solskinnsdrikk:

 

50/50 med juice og kremfløte, noen eggeplommer og en god dæsj sukker. har rundt 500 kcal per desiliter. Sjekk oppskrift på nett.

 

Anonym poster: 79d02859f25d150c0ce5a1173d55b189

[Tired mama]

Vanskelig å si. Jeg synes ikke det er greit å tvinge i barn mat. Jeg var selv småspist som barn. Husker med gru alt det maset om at jeg MÅTTE spise. Jeg tenker at man fort kan utvikle spiseforstyrrelser av slikt, selv om jeg ikke gjorde det.

 

Men jeg kjenner fortsatt irritasjon i dag når vi er på middag hos mine foreldre og de sier at: "nå må dere spise mer da!"

 

Min eldste er også småspist og tynn, så jeg vet hvordan det er å være forelder til et slikt barn også.

 

Jeg prøver å ikke gjøre måltidene om til tvang slik at han skal forbinde måltidene med noe negativt.

 

Men om han ikke spiser særlig mye til middag f.eks., spiser han kveldsmat litt senere. Da spiser han som regel på stua til barne TV. Og da lager jeg et innbydende brødfat hvor jeg skjærer brødskivene i fire og har på forskjellig pålegg, og legger gjerne brødbitene i et mønster. Det pleier å hjelpe her i hvert fall.

 

Lykke til fremover! Vet hvor stressende det er med barn som ikke er glad i å spise, men vet også hvordan det er å være det barnet som ikke er glad i å spise. ;-)

Endret 23. februar 2013 av Tired mama

[Anonym bruker]

I Sverige har dem velling fra små barn opp til voksne om du har mulighet til å få tak i det. Lett å få i seg om morgenen. Flere smaker og kan søtes enda mer for smakelighet. Får magen i gang om morgenen.

 

Anonym poster: aca0968bca87f59c96c1509ca7ce9200

[Anonym bruker]

Ja, dette er vanskelig. Jeg vil jo ikke at hun skal oppleve det å spise som mas og noe negativt heller. Er så vanskelig å vite hvor grensen går.

Har prøvd å variere med mye forskjellig, velling også, men det er full nekt.

 

Hi

 

Anonym poster: b615572b49ddf734068548dd79012f38

[Anonym bruker]

Dytter litt i tilfellet flere vil svare.

 

Anonym poster: b615572b49ddf734068548dd79012f38