Økonomi igjen.....

[Anonym bruker]

For 6 mnd siden flyttet min x og jeg fra hverandre.

Jeg kjøpte han ut av rekkehuset vårt, da jeg følte det var det beste både for barna og meg.

Nå sitter jeg med gjeld oppover øra, dog selvvalgt.

Jeg har 26 500k kr i faste utgifter. Når alt er betalt har jeg da igjen 7 000 kr.

Dette er til mat, bensin og annet.

Bruker ca 3 600 kr på mat, 800 kr på bensin og har da 2 600 kr igjen til annet, som gaver, klær, kafebesøk osv..

 

Er umulig omtrent å spare noe.

 

Nå er barna hos faren 35 %, men da vil jeg gjerne være sosial, noe som ofte kostet litt.

 

Dersom jeg selger boligen og flytter til en leilighet vil jeg kanskje ha 5 til 6 000 kr mer å rutte med i måneden.

Vet ikke om det er verdt det da. Vi trives godt her vi bor, her er alle vennene til barna og her er det kort vei til marka, vi bor på bakkeplan osv.

Så var det disse pengene da.

Vi klarer oss. Vi skal på ferie og barna mangler ingenting. Begge deltar på hver sin fritidsaktivitet og de vet ikke noe om penger.

 

Hvis dere var i min situasjon, hva ville dere ha valgt?

Mindre bolig og mer penger, eller en fantastisk bosituasjon og akkurat nok penger?

 

Anonym poster: 03ec4551b22e88815d83b597bd0a14e4

[Gjest Sekretøsa]

Fantastisk bosituasjon og mindre penger. Trivsel er alt! Vi valgte å selge et nytt billig hus, og kjøpte et som var dobbelt så gammelt og dobbelt så dyrt, fordi vi ville trives! hadde 1500 kr som skulle gå til "diverse" på 4 stk.... Det var verdt det

[mer enn bare mor]

Fantastisk bosituasjon og mindre penger. Spesielt siden det bare er 6 mnd siden samlivsbruddet, må bære godt for ungene å fortsatt ha huset?

[Anonym bruker]

Takk for svar. Jeg er helt enig med dere.

Er bare litt kjipt å leve fra lønn til lønn og knapt spare noe.

Tror som dere sier, at dette også er det beste for barna. Litt stabilitet i en verden som som for dem er drastisk endret.

Vi har jo egentlig 650kr i uka til fjas

Hi

 

Anonym poster: 03ec4551b22e88815d83b597bd0a14e4

[Clue]

Vil du heller leie da? Eller har du mulighet til å kjøpe noe billigere som er til å leve med?

[☆☆☆]

Synes ikkje 2600 i lommepengar er så ille i ei overgangsfase. Det blir betre om nokre år, lønna aukar utan at lånet nødvendigvis gjer det (ville ikkje hatt flytande rente med så lite å gå på).

[Anonym bruker]

Er det ikke mulig å få ned utgiftene litt da, kan banken hjelpe deg?

 

Da søsteren min ble alene og gjerne ville beholde huset for ungene sin skyld fikk hun veldig god hjelp i banken. Bl.a. delte banken boliglånet i to, den ene delen betaler hun bare renter på og den andre delen har hun veldig lang nedbetalingstid på. Banken har god sikkerhet i huset hennes så det betydde ingenting at hun betalte ned lite på lånet over en periode.

 

Etterhvert som bølgene etter bruddet har langt seg kan jo mye skje, ny partner kanskje, bedre betalt jobb, eller kanskje ungene bedre vil tåle å måtte flytte. For søsteren min sin del kom det en ny partner inn i bildet etter noen år, og nå har han kjøpt seg inn i boligen hennes og deler på utgiftene. Så nå betaler de ned som vanlig, og hun er veldig glad for at banken var villig til å gi henne noen år hvor hun betalte veldig lite..

 

Anonym poster: 923dbdc4ff3c921c20a960bc7a535d48

[Anonym bruker]

Dersom jeg selger huset kan jeg kjøpe en 4 roms leilighet til ca halve prisen. Å leie er ikke noe alternativ. En leilighet kan ikke måle seg med den beliggenheten og det nabolaget vi har nå.

 

Jeg har så mye lån på boligen at banken ikke ville hjelpe meg å kjøpe ut X'en. For å kjøpe han ut måtte jeg låne penger av foreldrene mine. Deler av lånet er avdragsfritt, men den delen som er hos mine foreldre er ikke. De fikk en bra rente da.

Det har gått kort tid, det går rundt, og ting kan endre seg. Jeg har bestemt meg for å prøve å leve sparsommelig og bo her i minst halvannet år.

Mulig jeg skal snuse litt på jobbmarkedet, man går gjerne opp i lønn ved et jobbskifte.

 

Takket igjen for tilbakemeldinger.

Hi

 

Anonym poster: 03ec4551b22e88815d83b597bd0a14e4