Anonym bruker Skrevet 22. februar 2013 #1 Skrevet 22. februar 2013 Familien på pappa sin side er aldri tilstede. Og da mener jeg aldri. Fortalte på julaften at jeg var gravid, har ikke hørt noe etter det. De kjenner ikke meg, barna mine eller mannen min, og jeg driter i det. Det er pappa sitt tap at han ikke kjenner sin datter, eller barnebarn. Etter en kommentar på facebook igår trakk de konklusjoner om at jeg hadde vært innlagt på sykehuset og ikke gitt de beskjed... Jeg har ikke vært på sykehus, noe de hadde sett om de så lenger ned på veggen min.... Uansett, dette endte i at min tante ringte meg. Hun måtte få nr av min far da det hun hadde ikke lenger var det jeg hadde (bytta for 8 år siden, så hu ringer ikke ofte!) Enden på visa er at de nå er sure for at jeg ikke kaller opp ungen i magen etter noen i den familien?? hva får de til å tro at de har noe de skulle sagt i utgangspunktet, og hvertfall når de ikke engang bryr seg?? De hadde og konkludert med at når jeg legger ut bilder på face med tekst (dikt osv) så er det myntet på dem...? Sannheten er at jeg ikke tenker på de i hverdagen engang! Dagens utblås Anonym poster: 58528c1ff5b5c1d17b10d6262f1619c4
<3 2G <3 Skrevet 22. februar 2013 #2 Skrevet 22. februar 2013 Ta å begrens hva de får se på Facebook så får de heller spørre om de lurer på noe om deg og dine. Utrolig med slik "familie", og jeg sier det for bare fordi en deler blod betyr ikke at det er familie.
LilleBamBam+EnTil Skrevet 22. februar 2013 #3 Skrevet 22. februar 2013 Trøst deg med at det sier MYE mer om din fars familie enn deg. Kan du si det rett ut til de at de må involvere seg mye mer om de skal bli inkludert?
Anonym bruker Skrevet 22. februar 2013 #4 Skrevet 22. februar 2013 Ja, skal gå inn å gjøre det nå. Må bare finne igjen pc'n min (hurra for smarttlf) Pappa ble fornærmet når jeg skulle gifte meg på tinghuset, for da kunne han ikke gi meg bort.... Kan ikke gi bort noe man aldri har hatt! Anonym poster: 58528c1ff5b5c1d17b10d6262f1619c4
Anonym bruker Skrevet 22. februar 2013 #5 Skrevet 22. februar 2013 Trøst deg med at det sier MYE mer om din fars familie enn deg. Kan du si det rett ut til de at de må involvere seg mye mer om de skal bli inkludert? Nei, det hjelper ikke. Kona til pappa prøvde å snakke med sønnen min en gang, men han er litt sjenert... så sa hun "ja, han kjenner jo ikke oss" også bare gikk hun. Og de kommenterer hele tiden at han er sær som ikke vil hoppe opp på de med en gang vi kommer dit.... Han liker jo ikke fremmede! Anonym poster: 58528c1ff5b5c1d17b10d6262f1619c4
LilleBamBam+EnTil Skrevet 22. februar 2013 #6 Skrevet 22. februar 2013 Trøst deg med at det sier MYE mer om din fars familie enn deg. Kan du si det rett ut til de at de må involvere seg mye mer om de skal bli inkludert? Nei, det hjelper ikke. Kona til pappa prøvde å snakke med sønnen min en gang, men han er litt sjenert... så sa hun "ja, han kjenner jo ikke oss" også bare gikk hun. Og de kommenterer hele tiden at han er sær som ikke vil hoppe opp på de med en gang vi kommer dit.... Han liker jo ikke fremmede! Anonym poster: 58528c1ff5b5c1d17b10d6262f1619c4 Da ville jeg ha trukket meg pent tilbake og svart med det samme hver gang de reagerte: At de må involvere seg for å bli inkludert. Så slipper du å bli sint og skuffet gang på gang......skjønt det er ikke sikkert at dette noensinne vil hjelpe desverre. Noen eier ikke forståelse og selvinnsikt
Anonym bruker Skrevet 22. februar 2013 #7 Skrevet 22. februar 2013 Trøst deg med at det sier MYE mer om din fars familie enn deg. Kan du si det rett ut til de at de må involvere seg mye mer om de skal bli inkludert? Nei, det hjelper ikke. Kona til pappa prøvde å snakke med sønnen min en gang, men han er litt sjenert... så sa hun "ja, han kjenner jo ikke oss" også bare gikk hun. Og de kommenterer hele tiden at han er sær som ikke vil hoppe opp på de med en gang vi kommer dit.... Han liker jo ikke fremmede! Anonym poster: 58528c1ff5b5c1d17b10d6262f1619c4 Da ville jeg ha trukket meg pent tilbake og svart med det samme hver gang de reagerte: At de må involvere seg for å bli inkludert. Så slipper du å bli sint og skuffet gang på gang......skjønt det er ikke sikkert at dette noensinne vil hjelpe desverre. Noen eier ikke forståelse og selvinnsikt Jeg blir ikke skuffet lenger, det har jeg gitt opp. Fortalte tanta mi hvordan forfatning jeg var i, gravid og sengeliggende. Litt etter fikk jeg sms fra pappa hvor han ønsket god bedring. Han ringer ikke, han kommer ikke...han bryr seg rett og slett ikke, og det har jeg og sluttet med.... Anonym poster: 58528c1ff5b5c1d17b10d6262f1619c4
SmellyCat Skrevet 22. februar 2013 #8 Skrevet 22. februar 2013 Vel om de ringer hvert åttende år for å klage på deg/dere, så hadde jeg sperret fb for dem. Som en over sa, da får de ringe om det er noe de lurer på. Dette er virkelig deres tap og ikke ditt. Makan altså!
Anonym bruker Skrevet 22. februar 2013 #9 Skrevet 22. februar 2013 Vel om de ringer hvert åttende år for å klage på deg/dere, så hadde jeg sperret fb for dem. Som en over sa, da får de ringe om det er noe de lurer på. Dette er virkelig deres tap og ikke ditt. Makan altså! Ja, det er omtrent sånn. Prater med pappa i tlf 2 ganger i året, ca 2 min hver gang. De er ikke verdt tiden min. Han er i byen her minst 1 gang i uka, men er aldri innom. De bor 20 minutter unna, og klager på at vi aldri er der. Han kom ikke for å hilse på når jeg fikk minste, fordi han ville besøke oss på sykehuset (dro hjem dagen etter og ville ikke ha besøk). Så da gadd han ikke komme, men forventet at jeg skulle ta med ungen på da 2 uker for å komme i bursdag hos de. Latterlige folk, det er det de er.... Anonym poster: 58528c1ff5b5c1d17b10d6262f1619c4
LilleBamBam+EnTil Skrevet 22. februar 2013 #10 Skrevet 22. februar 2013 Trøst deg med at det sier MYE mer om din fars familie enn deg. Kan du si det rett ut til de at de må involvere seg mye mer om de skal bli inkludert? Nei, det hjelper ikke. Kona til pappa prøvde å snakke med sønnen min en gang, men han er litt sjenert... så sa hun "ja, han kjenner jo ikke oss" også bare gikk hun. Og de kommenterer hele tiden at han er sær som ikke vil hoppe opp på de med en gang vi kommer dit.... Han liker jo ikke fremmede! Anonym poster: 58528c1ff5b5c1d17b10d6262f1619c4 Da ville jeg ha trukket meg pent tilbake og svart med det samme hver gang de reagerte: At de må involvere seg for å bli inkludert. Så slipper du å bli sint og skuffet gang på gang......skjønt det er ikke sikkert at dette noensinne vil hjelpe desverre. Noen eier ikke forståelse og selvinnsikt Jeg blir ikke skuffet lenger, det har jeg gitt opp. Fortalte tanta mi hvordan forfatning jeg var i, gravid og sengeliggende. Litt etter fikk jeg sms fra pappa hvor han ønsket god bedring. Han ringer ikke, han kommer ikke...han bryr seg rett og slett ikke, og det har jeg og sluttet med.... Anonym poster: 58528c1ff5b5c1d17b10d6262f1619c4 Uff, det er trist, selv om du har forsonet deg med det. Tenker det er flere barn der ute som vil oppleve dette i voksen alder........deriblant mitt.
Anonym bruker Skrevet 22. februar 2013 #11 Skrevet 22. februar 2013 Trøst deg med at det sier MYE mer om din fars familie enn deg. Kan du si det rett ut til de at de må involvere seg mye mer om de skal bli inkludert? Nei, det hjelper ikke. Kona til pappa prøvde å snakke med sønnen min en gang, men han er litt sjenert... så sa hun "ja, han kjenner jo ikke oss" også bare gikk hun. Og de kommenterer hele tiden at han er sær som ikke vil hoppe opp på de med en gang vi kommer dit.... Han liker jo ikke fremmede! Anonym poster: 58528c1ff5b5c1d17b10d6262f1619c4 Da ville jeg ha trukket meg pent tilbake og svart med det samme hver gang de reagerte: At de må involvere seg for å bli inkludert. Så slipper du å bli sint og skuffet gang på gang......skjønt det er ikke sikkert at dette noensinne vil hjelpe desverre. Noen eier ikke forståelse og selvinnsikt Jeg blir ikke skuffet lenger, det har jeg gitt opp. Fortalte tanta mi hvordan forfatning jeg var i, gravid og sengeliggende. Litt etter fikk jeg sms fra pappa hvor han ønsket god bedring. Han ringer ikke, han kommer ikke...han bryr seg rett og slett ikke, og det har jeg og sluttet med.... Anonym poster: 58528c1ff5b5c1d17b10d6262f1619c4 Uff, det er trist, selv om du har forsonet deg med det. Tenker det er flere barn der ute som vil oppleve dette i voksen alder........deriblant mitt. Ja, det har vært trist veldig lenge. men jeg nærmer meg 30 og er for gammel for slikt nå. Stakkars barnet ditt...det var verst som liten... Anonym poster: 58528c1ff5b5c1d17b10d6262f1619c4
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå