Når deres "gutter" er ute, synes dere det er helt greit?

[Jeg har nå 2 sjefer i huset.]

Tenker på byen, fester alene. Tror jeg er skadet av å vært sammen med en som var utro mot meg. Har kjæreste nå, vært sammen i 2 år. Og kjenner at jeg blir nesten mere redd over at han også skal være utro. Selv om jeg stoler fullt og helt på han. Nå er ingen av oss mye ute alene, så det er ikke noe stort prolem. Men hva er vanlig. Er det vanlig å være redd eller er det helt greit for dere?

[Fire småtroll]

Jeg er redd for å miste mannen min, får noen sånne ekle tanker i hodet av og til, om at han skal havne i en bilulykke, arbeidsulykke e.l. men jeg er ikke redd for at han skal være utro når han er på byen.

 

Vi har vel alle våre små redsler, men så lenge vi ikke lar de ta helt overhånd og ikke "plager" eller hindrer mennene våre i å leve normalt pga dem er det jo ikke noe stort problem. Vi får dytte de langt bak i bevisstheten og prøve bruke tankene våre til noe mer konstruktivt

[Ane Elise]

Nei, jeg er ikke redd. Vi har vært i lag i snart 10 år, og det er flere ganger hvor han drar ute alene i lag med kompisene sine og koser seg. De gangene der sitter jeg ikke hjemme og grubler over det. For til tider er det kjekt med alene tid

Og jeg har sagt fra dag en til han da vi flyttet inn at jeg stoler 100% på han, og gir han fritt spillerom. Den dagen han går over streken og er utro mot meg, så er det rett ut! Ingenting å diskutere for min del. Det er et tegn på svik. Og da kommer jeg til å ha full omsorg for ungene våres, og flytter hjem til der jeg er fra. Orker nemlig ikke å bo her og risikere å støtte på den _kvinnen_ og venninne hennes i gata. Vi bor nemlig på et mindre tettsted.

 

Jeg syns faktisk at du skal ta opp dette tema med din kjære en dag, og lufter dine tanker. Tro eller ei så er mange mannfolk som er ganske forståelsesfullt Min kjære har iallfall sagt rett ut at han har funnet seg verdens beste kvinne, så sa videre at han kommer _aldri_ til å gjøre noe så grusomt mot meg og ungene våres

[☆☆☆]

Det er faktisk uproblematisk for meg, sikkert fordi eg er gift med ein mann og ikkje ein gut og fordi han aldri har gitt meg grunn til å bli bekymra i slike tilfelle.

 

Vi reagerar på bakgrunn av tidlegare erfaringar, men om erfaringane stammar frå tidlegare forhold er det ein smule urettferdig å la dei gå utover noverande mann. Men sikkert vanskeleg å la vere..

[Jeg har nå 2 sjefer i huset.]

Har overhode ingen grunn til å mistenke han for noe som helt. Han er en flott mann, og jeg stoler på han. Men tenker på det innimellom fordet. Er vel redd for å bli såret på den måten igjen. Lar det aldri gå ut over han, men har snakket med han om det. Nå har han opplevd noe av det samme selv. Så vi er litt i samme båt og forstår hverandre.

[PeppaPig]

Nei, jeg stoler på han så er ikke redd for at han skal være utro.

 

Vi vet begge at vi kan "se, men ikke røre" og vi er begge komfortable med det.

[Foccacia]

Etter 8 år sammen er jeg trygg på han, men husker det var litt vemmelig i starten. Man kan jo såklart aldri garantere noe, men vi har et godt forhold med en god kommunikasjon og han har aldri gjort noe som har fått meg til å tvile på han.

Endret 22. februar 2013 av Pus med støvler venter # 2

[smurfis]

Nei, overhodet ikke!

 

Han er en flørt, men det er helt ok. Han kommer alltid hjem til meg likevel:)

[2005&2010]

Vi har nå vært sammen i over 10 år, og han har vært masse ute med gutta og sånn, ikke brydd meg. Men nå i januar så viste det seg at han hadde vært med ei jente hjem og hatt seg. Så han kommer nå aldri til å kunne gå ut alene igjen. Og dette trodde jeg aldri skulle skje. Stolt på hverandre 100%. Så selvfølgelig må mannfolka få "lov" til å gå ut og sånn, men bare forsikre deg at han vet hvor grensene er.