Jeg er så redd for å føde et stort barn!

[Anonym bruker]

Jeg er gravid med mitt første barn, og den siste tiden har jeg brukt mer og mer energi på å bekymre meg for om barnet blir større enn normalen, og om jeg dermed kommer til å få en vanskeligere fødsel...

 

SF-målet mitt er over den røde linja, men innenfor det grønne feltet.

Jeg var selv stor når jeg ble født, og har hørt at det kan gå i arv...?

Jeg har også hørt at man skal unngå melk og melkeprodukter i siste del av svangerskapet, for det legger barnet på seg mye av - men jeg føler det blir litt feil å "kutte næringa" også...

 

Ei venninne som fødte nylig endte opp med total ruptur, og ungen hennes var bare et par hundre gram over snittet.

Jeg er livredd for å revne! Jeg er i uke 30 nå, og det blir 10 vonde uker fram mot fødsel om jeg skal gå og være så redd som jeg er nå... :/

 

Noen gode råd?

 

Anonym poster: 9081204ae14630e9922fd699ed48a682

[Underveis -->]

Det er så mye som spiller inn når man føder. Jeg har en bekjent som har født to store barn, med stor hodeomkrets. Første gang gikk det ikke bra (for mor), da barnet kom som stjernekikker og ble tatt med vakuum. Andre gang var ikke barnet mindre, men kom ut på riktig vis, og ikke en rift en gang på mor!

 

Selv har jeg født to stjernekikkere, men siden de har ganske små hoder, så har det gått helt fint. Måtte sy litt, men har ingen plager i etterkant.

 

Forsøk å ikke bekymre deg. Det største "problemet" er ofte hodeomkretsen, ikke kilo på barnet.

[verdens heldigste mamma]

Jeg har vel ingen gode råd annet enn at du må stole på at det går bra.

 

SF-mål littegrann over snittet trenger ikke bety at du får et stort barn, og et stort barn trenger ikke bety at du revner mye.

 

Jeg har født to barn på 4,5 kg og ett på 3,5 kg, og kan ikke si det var så stor forskjell. Det som har mest å si er hvor stort hodet er.

Jeg var også redd for totalruptur før første fødsel fordi en venninne hadde hatt det kort tid før jeg skulle føde (barnet var 3,2 kg!), men det gikk fint

 

Om du skal gjøre noe, så spis sunn og god mat og unngå sukker.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Revning trenger ikke være verdens undergang, og det er langt fra alle som får totaltruptur selv om de revnet.

 

Det var også min skrekk, Og klipping turde jeg ikke tenke på en gang. Men klippes måtte jeg. Selve klippingen kjente jeg ikke for jeg ble godt bedøvd. Det ble en del sting og de var ikke så behagelige de første ukene. Men når de forsvant så var jeg så og si helt fin igjen. Litt ømt og sårt helt til neste fødsel faktisk, men ikke noe som plaget meg.

Dette var altså mitt mareritt. Jeg havnet midt i det og taklet det helt fint.

 

Revnet opp igjen på samme sted ved neste fødsel. Og det var like greit for ømheten og sårheten jeg kjente på, den forsvant(var trolig sydd litt stramt sist). Taklet det helt fint denne gang også. Og jeg er helt fin "down under".

 

Ikke bruk unødig tid på å grue deg til noe som kanskje ikke blir tilfelle.

 

Babyene var hhv 3500 gr og 4000 gr. 36 og 35 cm rundt hode(største babyen minst hode)

 

Anonym poster: a360bd699c9650a6f88271ae71ee20c8

[Anonym bruker]

Du må prøve å puste med magen og ikke bruke masse negativ energi på å grue deg til noe som likevel er utenfor din kontroll.

 

De fleste produserer barn som er tilpasset sin egen størrelse, de som produserer store barn klarer som regel å føde de greit også. Kvinnekroppen er gjennom tusenvis av år perfeksjonert til å reprodusere seg, som regel går det veldig bra. Og skulle det dukke opp problemer under fødselen bor du i et av verdens rikeste land og føder på et sykehus med topp ekspertise.

 

At barnet er stort er ikke nødvendigvis det som avgjør hvor mye du revner, hvor fort det går, hvordan barnet skrur seg nedover fødselskanalen osv er faktisk viktigere. Har en venninne som fikk totoalruptur av å føde et barn på 3100 gram, selv revnet jeg ikke så mye som en mm da jeg fødte et barn på 4725 g (men jeg revnet da jeg fødte et på 4100g)

 

Det er skremmende å føde, særlig for første gang, men du må stole på kroppen din. Den klarer brasene, og skulle du revne litt er det ikke verdens undergang det heller. Jeg revnet ganske mye da jeg fødte det ene barnet mitt, måtte sy i alle retninger, men det er godt grokjøtt der nede, det grodde helt uproblematisk, ingen problemer i ettertid.

 

Anonym poster: cdeae99ab7ec41ae876bea84816093f7

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar alle sammen... Jeg skjønner at jeg bare må jobbe med meg selv og ikke la skrekken ta overhånd. Ut må bebisen uansett, så det er vel ikke annet å gjøre enn å ta tiden til hjelp - og slutte å lese skrekkhistorier om marerittfødsler på nettet...

 

HI

 

Anonym poster: 9081204ae14630e9922fd699ed48a682

[Nr3_i_magen]

SF-mål har ikke så mye å bety for barnets størrelse. Det kommer an på hvordan det ligger, hvor god plass mor har, hvor mye fostervann osv.

 

Jeg kan dele min opplevelse. Første var 3600g og 35cm rundt hodet. Grei fødsel, men revnet litt. Merket det egentlig ikke og sydde 2-3 sting. Nummer to veide 4500 g og var 37 cm. Da fokuserte jordmor på å holde litt igjen akkurat i det hodet skulle gjennom siste biten, og jeg revnet ingenting.

[Rediken]

Jeg var også livredd for å revne. Og marerittet mitt skjedde, jeg ble klippet. Jeg lo litt av meg selv i senere tid for da jeg låg å skreik at jordmor ikke måtte klippe så hadde hun allerede gjort det

Når det er sagt kan man like gjerne revne med et lite barn (mitt var under gjennomsnittet) som med et stort barn.

[Anonym bruker]

Google og les mye om hvordan du kan forebygge revning. F eks finskegrepet, varme, våte kluter og å kommunisere godt med jordmor om når du bør vente og når du bør presse. Og kjøp en fødselsforberedende olje som du kan bruke til å tøye deg og smøre deg nedentil, f eks weledas fødselsforberedende olje som skal brukes fra og med uke 34. Har også hørt at det forebygger revning om man føder liggende på siden men ahr ikke lest noe om det selv. Lykke til!

 

Anonym poster: f216bbefb7c826527706ab8f8051fd5b

[Anonym bruker]

... Og ellers er det lurt å holde seg unna sukker og ikke gå opp unødvendig mye under graviditeten da høy vektoppgang ofte gir større barn.

 

Anonym poster: f216bbefb7c826527706ab8f8051fd5b

[Anonym bruker]

Jeg skal heldigvis føde på et av de fem sykehusene som trekkes fram i media hvor de praktiserer finskegrepet, det er jeg glad for. Fødselsforberedende olje var et godt tips, det skal jeg sjekke ut.

Jeg spiser relativt sunt og har hittil i svangerskapet (uke 30) gått opp 4,5 kg. Gikk ned nesten 10 kilo i første trimester pga oppkast, så jeg er fortsatt langt unna "startvekt".

 

HI

 

Anonym poster: 9081204ae14630e9922fd699ed48a682

[Light of my life]

HI: be om samtale med Gaia-jordmor på sykehuset du skal føde på. De er spesialtrent til å snakke med gravide med fødselsangst. Kan kanskje hjelpe litt

[Gjest UndrendeUllteppe]

Jeg hadde SF-mål litt over gjennomsnittet, og ut kom en liten plutt på 2710 gr og 45 cm

 

Venninna mi har først født et barn på over 4,5 kilo og 55 cm, og et barn på såvidt 2 kilo og noen og førti cm. Den minste gjorde visst mest vondt, uten tvil sier hun.

[Anonym bruker]

Begge mine gutter var nesten 5 kg - 55 cm - 39 cm rundt hodet. Gikk helt fint. Klippet litt med første, og ikke noe med andre. Jeg vet at jeg har bredt bekken da, så det er vel det som evt er problemet...

 

Anonym poster: a27ff4b879a6f8f17116e75ad5b4804d

[Anonym bruker]

Skriv fødebrev hvor du forteller om dine bekymringer og ønsker. F eks viktig at du presiserer din redsel for å revne. Ikke alltid at man klarer å formidle sine ønsker og tanker når fødselen først er i gang så det er viktig med fødebrev.

 

Anonym poster: f216bbefb7c826527706ab8f8051fd5b

[Mamma'n til Ollibolli]

Jeg hadde også sf-mål som fulgte den øverste delen av feltet (if that makes any sence hehe). Altså høyt sf-mål. Magen min var ikke veldig stor da, men vokste litt annerledes enn "normalen". Ut kom et barn på 3,1 kg og dette var to uker etter termin, så jeg forventet en gigababy hehe. Måtte sy bittelitt, men ikke bakover.

Lykke til!

[Anonym bruker]

Hadde SF-mål litt over gjennomsnittet. Muligens fordi jeg er liten og lav slik at babyen ikke hadde mye plass å vokse på inni meg. Har flere større venninner hvor du nesten ikke kan se at de er gravide fordi babyen har masse plass å vokse på "inni dem".

 

Anonym poster: f216bbefb7c826527706ab8f8051fd5b

[Countess]

Jeg hadde normale mål, og babyen som kom på overtid ble målt til å være 3550g. Ut kom en plugg på 4720, 53 cm og husker ikke helt hodemål, men hun var stor all over. De klippet meg såvidt, bare for å være helt sikker. Kjente det nesten ikke, og de måtte ta etpar sting etterpå. Du må ikke bekymre deg. Det er ikke noen grunn til at du skal få totalruptur, men du må bare snakke med dem

Babyen skal ut, og det vil nok mest sannsynlig gå kjempebra alt sammen

[Anonym bruker]

Min første var 4100gr og 36 i hodeomkrets. Revnet litt utvendig og innvendig. Andre mann var 4350gr og 38 i hodeomkrets. Fikk totalruptur og sliter veldig i ettertid.

 

Og på siste fødsel hadde jeg ei nyutdannet jordmor og liksom skal kunne dette omtalte "finskegrepet", men hun mislyktes iallefall med det :-/

 

Anonym poster: 15c58871ce2352076269c0b709e837ae

[førti]

Har ikke lest igjennom svarene, men vil bare tipse om at du kanskje blir roligere om du bestiller ultralyd privat ca 3 uker før fødsel og får målt hodeomkrets og estimert vekt.