Din kommentar til dette:) harvisse forventninger...

[Anonym bruker]

Vi haren attpåklatt. Han er 6 år.

 

Ståa er slik: han harsoverrom i 2. Etg med søsknene, vi sover i 1. Han er redd for å sove oppe og alene. Derfor sover jeg på sofaen, jeg og mannen deler på det. Heldigvis har vi en veldig god sofa, og begge sover gjerne der. Ingen av oss har hjerte til å tvinge han til å sove i egen seng, han girtydelig uttrykk for å væreredd. Han leker aldri alene på rommet sitt, kun om han har venner på besøk...

 

Anonym poster: 79ce6761991239929e13049fa9b8b117

[Anonym bruker]

Beklager skrivefeilene, bruker mini ipad, ikke heltenig med space-tasten...

 

Hi

 

Anonym poster: 79ce6761991239929e13049fa9b8b117

[Anonym bruker]

Det ville jeg aldri ha gjort, hvis jeg har forstått deg rett...

 

Sover 6 åringen hver natt i sengen sammen med mamma eller pappa imens den andre sover på sofaen?

 

Hva gjør det med parforholdet?

Hvor lenge skal der holde på sånn da?

 

Hvis han er redd må dere jo søke løsninger for at han skal komme over redselen og ikke bare sy puter under armene på ham?

 

Anonym poster: ca0fcd5f9aa0b64ff695b5f06a54790a

[Anne-B.]

Hva med tilvenning på rommet med madrass på gulvet hvor en av dere sover? Så går det seg nok til etter hvert, med oppmuntring og belønning.

[BellaSuz]

Oj, dette ville ikke jeg heller ha gjort.

Dere bør nok heller ta tak i redselen hans og årsaken til det.

Ta heller med en madrass på rommet hans og veksle på å sove der sammen med han, men at han SKAL ligge i sin egen seng.

 

Dere kan jo ikke holde på slik i evigheter heller, og dere har jo også et samliv å ta vare på?:-)

[Anonym bruker]

Jeg sover på madrass på rommet til min, men hun er 1,5 år. Jeg tenker helt klart at det begynner å bli på tide å lære ungen å sove alene.

 

Men jeg ville tatt en gradvis tilvenning:)

 

Anonym poster: 4a0c39a67e9a190dc154898d1da8d286

[Anonym bruker]

Føler ikke vi syr puter under armene på han, han er veldig flink på mange områder. Men akkurat dette sliter han med. Parforholdet vårt har detbra, vi begge jobber turnus og har mange formiddager dri sammen:)

 

Ja, kanskje madrass ved siden av han:) må drøfte det med mannen.

 

Anonym poster: 79ce6761991239929e13049fa9b8b117

[Anonym bruker]

Kommeralltids den dagen han "flytter" frivillig... Vi gir han gjerne den tryggheten det gir han. Liker stort sett å sovepå sofaen, det gjør mannen også...

 

Anonym poster: 79ce6761991239929e13049fa9b8b117

[Plutselig_gravid]

Hvis dere synes det er helt greit, så hvorfor ikke. Men ville nok samtidig kommet til bunns i denne angsten/redselen hans for å være alene.

[Anonym bruker]

Jeg synes det er et usaklig argument om du og mannen liker eller misliker å sove på sofaen. Det har heller ikke så mye å si at han er langt fremme på andre områder. I tilfelle er dette kun et argument for at han er moden nok til å sove alene.

 

Dere tar fra gutten en viktig del av selvstendiggjøringsprosessen. Snakk med ham, bli enige om at han skal ligge på eget rom, og la ham selv fortelle hva han trenger for å føle seg trygg der.

Belønn X antall netter i egen seng med kino f eks. Men ikke la en så stor gutt fortsette med en uvane dere som foreldre burde hjulpet ham å bli kvitt for flere år siden.

 

PS. Vi har trygge barn de aller fleste av oss. Å gi barna trygghet, i en alder av seks år, betyr ikke å dele seng med dem...

 

Anonym poster: 503ca2878ea2d23b574da46e8c2097e2

[Anonym bruker]

Har ikke sjekket ut hvorvidt han tør være alene hjemme på dagtid. Aldri vært behov for det.

 

Vi synes faktisk ikke det er noe problem, men jeg skjønner jo at det ikke er optimalt. Før har det gått bra om vi sitter oppe til han sovner. Men denne karen trenger lite søvn, sovner sent og det er gørrkjedelig å sitte oppe, og han kommer ned uansett i løpet av natten. Det er nesten verre, vi sover dårligere da. Det blir for varmt og trangt.

 

Anonym poster: 79ce6761991239929e13049fa9b8b117

[Anonym bruker]

#10: ser ikke helt de problemene du ser 10, av egen egenerfaring og av de eldre to, de sov også leenge med oss. De er selvstendige individer i dag. I aller høyeste grad:)

 

Men såklart ser jeg argumentene deres...

 

Anonym poster: 79ce6761991239929e13049fa9b8b117

[Anonym bruker]

Been there! Gutten vår har aldri villet ligge på eget rom. Rommet var i en annen etg. Når han var syv flyttet vi og rommet kom i samme etg som stuen. Da torde han!

Men han har alltid vært et barn som har vært litt redd, så først rundt 11 års alder stoppet redselen. Han likte ikke å være hjemme alene før ca 11-12 år. Det var stor endring i den alderen, ble mye mer selvstendig.

 

Vi har prøvd å presse i alle år, hjalp ikke..

 

Anonym poster: dee37f1a4a110d3fead8a39dee137393

[Anonym bruker]

Kan legge til at han er mer selvstendig enn de andre to når de var på samme alder.

 

Anonym poster: 79ce6761991239929e13049fa9b8b117

[Anonym bruker]

Tror nok det kunne fungert #14, men jeg ønsker ikke ha rom vegg-i-vegg med eldste sønn. Kunne gjerne bygd på og fikset ei stue oppe også, men lommeboka sier nei:-)

 

Anonym poster: 79ce6761991239929e13049fa9b8b117

[Anonym bruker]

Mente #15

 

Anonym poster: 79ce6761991239929e13049fa9b8b117

[Anonym bruker]

Herremin #13, påtide å skru av tv og sove:)

 

Anonym poster: 79ce6761991239929e13049fa9b8b117

[Anonym bruker]

Herremin #13, påtide å skru av tv og sove:)

 

Anonym poster: 79ce6761991239929e13049fa9b8b117

 

HAHA!

Jeg vil bare legge til at selv om det ble endring ble det ikke perfekt. Han var et barn som var reddere enn andre barn. Men det hjalp. Han måtte ha oss nær.

Vi forsto ikke hvorfor, han har aldri opplevd noe skummelt eller slemt. Så vi har over år innsett at vi ikke kunne ha gjort noe for å endre det.

Han ville aldri ligge borte til andre heller.

 

Normal intelligent ungdom i dag

 

#13

 

 

Anonym poster: dee37f1a4a110d3fead8a39dee137393

[Anonym bruker]

Han sover over hos en venn, har gjort det flere ganger. Han sover på rommet sitt når han har overnattingsgjest. Regnermed detgår seg til uansett:)

 

Anonym poster: 79ce6761991239929e13049fa9b8b117

[Anonym bruker]

Synes det er flott at dere gjør dette for sønnen deres, jeg. Husker selv jeg var mye redd om natta som barn, til tross for at jeg aldri hadde opplevd noe vondt. Tror det var rett og slett litt angst, redsel uten å vite hvorfor. Jeg er utrolig glad for at jeg kunne komme inn på mors soverom om natta da.. Men jeg ble uansett veldig selvstendig ettersom jeg vokste opp og hadde aldri problemer med å sove borte:). Barn trenger trygghet og for noen barn er det trygghet å sove med mor eller far om natta. Det er vel bare vi mennesker som lar barna våre sove helt alene fra de er babyer, i dyreverden sover de nesten oppå hverandre. Det er trygt å sove sammen med noen, særlig for barn.

 

Anonym poster: 16a332814961af659ff260b1ef09036f

[Anonym bruker]

Dere må finne ut hva som funker for dere som familie. Men å presse gutten vil nok ikke gi ønskede resultater. Det som noen foreslår med en madrass på gulvet og gradvis tilvenning høres lurt ut. Barnet til en vennine av meg sover fortsatt i foreldrenes seng, og barnet er fem år. Hun får mange reaksjoner på dette. De har også et barn til som sover i sengen, så der er det fullt hus.

 

Anonym poster: 0642e8faaab79a513c097ad2e10abd82

[marsgutt 2013]

Her hva æ dum og ga opp kampen med veita når hu hv 3 og lot hu kom i vårres seng.

hu e no 6 å vil fortsatt sov i sammen me mæ.

Har kjøpt en kalender no å klistre merka, der hu får et klistremerke for vær natt hu søv på sitt eget rom fram t etter 7. etter og fylt opp 1 måned ska hu få en premie. (basseng,kino bowling eller nå sånt.)

E på dag 3 og endelig ser det ut som nå som funke.

Hu har kommi med alle unnskyldningan som finnes for og itj ligg i si ega seng, men det her ser ut som ska funk. At æ itj har tenkt på det før

[Anonym bruker]

Men det hjelper nok ikke med belønning, vi har brukt det før på andre ting. Men han virker oppriktig redd, ser det på øynene hans. Han trives ikke på rommet sitt. Vi har pusset det opp, han har selv valgt ut fargene. Det er stort sett ryddig og koselig der, men han trives ikke...

 

Tenker vi skal prøve igjen til sommeren, når det er lysere ute. Men inntil videre fungerer det som vi har det nå. Selvsagt er ikke sofaen et blivende sted for oss. Men inntil videre.... ja!

 

Anonym poster: 79ce6761991239929e13049fa9b8b117

[Anonym bruker]

Dattera til en jeg kjenner sov i senga til faren til hun var 17 år. Hun ville ikke sove i egen seng. Og nei, ikke noe snusk i det huset, men far og datter har et veldig sterkt bånd (han hadde hovedomsorgen for henne fra hun var 6 år)

 

Anonym poster: d4e8ea1af090bb4eacafcac7f2772ce4

[Anonym bruker]

Hadde heller lagt en madrass på gulvet ved siden av foreldresengen som ungen kunne ligge på enn å ligge annenhver natt på sofaen altså. Kan da ikke være godt for ungen å vite at han forviser en av foreldrene til sofaen ved å selv sove i ektesengen heller?

 

Om har trenger tryggheten ved å sove på rom sammen med noen andre ville jeg laget istand en seng til han på foreldresoverommet (madrass på gulvet eller en egen seng om det er plass), men jeg ville ikke hatt latt han legge seg i min seng om kvelden.

 

Anonym poster: be9a35ef8d12494745a6cd48fc7d905e