Anonym bruker Skrevet 20. februar 2013 #1 Skrevet 20. februar 2013 Først må jeg si at vi har 2 barn. Helt i fra dag 1 i vårt forhold har gubben festa å styra på som han selv ville uten ett ord fra meg. Fra siste mann ble født har jeg strammet inn ``reglene`` ved bestemme at han kan holde seg til 2 ganger pr mnd. Dette uten hell, og han kommer drita full inn døra mellom alt fra 0900 til 1200 på formidagen!! Har gitt han sjangsen til å forbedre seg i 2!!!!! år uten respons... en liten periode hendte det seg at han kom hjem litt tidligere, men så skle det ut igjenn. De sisste mnd av 2012. Jeg bestemte meg da for å gå, men valgte å vente til januar for barnas jul sin skyld. I januar tok jeg det opp, sa jeg hadde 0 følelser (som i kjærester) for han og at jeg var dritt lei. NÅ hadde det liksom gått opp for at at han ikke kunne være slik, så han skulle virkelig forandre seg på tro og ære! Tryggla om en ny sjangse. Jeg sa jeg ikke kunne gjøre noe med følelsene mine å følte det ble på feil grunnlag, men jeg er så redd for at ungene tar skade av samlivsbrudd og at jeg kommer til å angre. Vi lot dagene gå... i starten vaska han klær, hengte opp, og plukket sammen litt i leiligheta..( skal sies at han har hengt opp og vaska klær MAX 3 gang i løpet av forholdet, småplukka i leiligheten en gang i skudd året.. vært alene med barna kun når jeg har jobbet sent, vært hjemme på kveldstid slik at jeg kunne tatt meg en fest 2 gang av hele forholdet vårt med barn. Han er lat og sover lenge, han Henter ene barnet i bh hver dag nå da.. han har festa en gang i år.. så noe er bedre, men ute med kompiser stortsett vær kveld... jeg føler jeg vill gå, men er så redd for å gjøre feil:S hvordan ser dere kloke damer på saken? Anonym poster: 21793f6e4b59eb0a5cbaa437b7096e2f
Superdolly Skrevet 20. februar 2013 #2 Skrevet 20. februar 2013 Du har ventet og ventet på at han skal forbedre seg. Du har sagt fra utallige ganger. Hvor lenge tror du forbedringen holder denne gangen? Før han er tilbake der han var, med festing og leve sitt liv som ungkar, bare med deg som gratis hushjelp? Bare du vet hva du føler og om det er riktig for deg å bite sammen tennene og bli, eller om du skal gå. Jeg hadde ikke orket å være hos en mann som bidro så lite eller ga så tydelig blaffen i meg...
Anonym bruker Skrevet 20. februar 2013 #3 Skrevet 20. februar 2013 Det er jo han som må ta et valg her, man kan ikke leve som ungkar og ha familie samtidig. Enten blir han familiefar og bidrar i heimen eller han blir alene og kan fly med kompiser hvert ledige sekund han ikke har samvær. Jeg tror ærlig talt ikke du kan forandre på han, du må enten ta han som han er eller la han gå. Forholdet blir ikke bra om han føler det blir et fengsel og at du holder han i bånd heller, om han ikke har noe ønske om å leve et A4 liv som familiefar og bruke kvelder og helger sammen med kone og barn, så blir det ikke noe greit av å tvinge han. Så da må du enten akseptere at sånn er det, skal du leve sammen med denne mannen så må du slutte være bitter over at han ikke er slik du hadde ønsket men elske han som han er. Eller du må rett og slett gå fra han... Anonym poster: 0316874dcc626412c9841c2254ffca7d
Anonym bruker Skrevet 20. februar 2013 #4 Skrevet 20. februar 2013 Problemet er også det at han er flink til og sette pris på meg i form av fine komplimanger og dyre gaver, penger og slik.. men jeg vill ikke ha gaver og penger! jge vill ha en mann som ønsker å planlegge ting med sin familie, vær kvikk å opplagt om morgenen i helgene osv.. sjønner? en HELT vanlig mann... HI Anonym poster: 21793f6e4b59eb0a5cbaa437b7096e2f
HeltLykkelig ♥♥ Skrevet 20. februar 2013 #5 Skrevet 20. februar 2013 Hvor lenge tror du den LILLE forandringen vil vare?? Det her høres ut sim et forhold jeg aldri kunne vært i, men du må nesten svare for deg selv.. Han høres både respektløs og umoden ut.
Anonym bruker Skrevet 20. februar 2013 #6 Skrevet 20. februar 2013 Gå i samlivsterapi. Ta kontakt med familievernkontoret. Noen ganger kan det røske opp i mannen at det er noen andre enn partneren som setter fingeren på at et liv med og uten barn har et par forskjeller... Anonym poster: 7e999af79abd22712aa5a61a83bae2dc
Anonym bruker Skrevet 20. februar 2013 #7 Skrevet 20. februar 2013 Men det som er så rart er at han hele tiden sier at det er oss han lever for og aner ikke hva han skal gjøre uten oss.. jeg har gitt han muligheten til å gå mange ganger, men han ønsker heller å forandre seg, jeg lever selvfølgelig like håpefull vær gang.. men han faller stadig tilbake.. Hadde det vært bare meg hadde jegg dratt for en stund siden, da følelsene ikke er som de burde.. jeg mister bare mer av de for hver dag han oppfører seg som en evneveik.. beklager orde altså, men klarer ikke forstå hvordan en person som liksom ønsker så mye å ta vare på familien sin bare gir så blaffen.. Ta ett eksempel da: jeg hadde nettopp lungebetennelse og måtte ta fri fra jobb på fredag... jeg måtte alikavell kjøre barna i bh denne dagen, lørdag kom jeg måtte opp med de selv om han hadde låvt jeg skulle få hvile, han presterte tilogmed å være ute hele dagen, mens jeg var hjemme med barna... følte meg døden nær btw! søndag måtte jeg opp nokk en gang... Føler det vill være bedre om jeg blir alene, men er så redd. Vill virkelig ikke være den som splitter familien! Anonym poster: 21793f6e4b59eb0a5cbaa437b7096e2f
Anonym bruker Skrevet 20. februar 2013 #8 Skrevet 20. februar 2013 13:02 var meg (HI) Anonym poster: 21793f6e4b59eb0a5cbaa437b7096e2f
Anonym bruker Skrevet 20. februar 2013 #9 Skrevet 20. februar 2013 Men er det vits i å gå i samlivs terapi om jeg har mistet følelsen for han da? han nevnte dette i fjor, men det ble bare med tanken.. noen som har prøvd? HI Anonym poster: 21793f6e4b59eb0a5cbaa437b7096e2f
Anonym bruker Skrevet 20. februar 2013 #10 Skrevet 20. februar 2013 Det er bedre å være ensom alene enn å føle seg ensom i et forhold, men det er ikke bare bare å bryte ut heller. Jeg må nok innrømme at jeg sikkert hadde funnet meg i det å blitt, tatt de smulene jeg ble tildelt og klart meg med det, ihvertfall til ungene ble store. Anonym poster: 0316874dcc626412c9841c2254ffca7d
Superdolly Skrevet 20. februar 2013 #11 Skrevet 20. februar 2013 Han sier det som virker. Han sier at han lever for deg og barna, men slik han oppfører seg er det ikke sant. Han sier det fordi det virker, og det holder deg på plass en stund til. Han virker som en kynisk drittsekk, og jeg skjønner virkelig ikke at du holder ut. Og forresten, det er slett ikke sånn at DU splitter familien dersom du forlater ham nå. Det er (minst) like mye HAN som gjør det. Du har gitt ham sjanse på sjanse, fortalt ham hva som skal til. HAN velger å gi blaffen i deg og barna.
Anonym bruker Skrevet 20. februar 2013 #12 Skrevet 20. februar 2013 Jeg har vært der du er. Og nå etter til år så har jeg gått fra han. Og det føles så utrolig deilig!! Som å bli kvitt masse dødvekt! Skal sies at vi gikk jevnlig til fvk de siste to årene.. noe ble bedre, men langt i fra alt.. Hvorfor kaste bort tid og energi på han egentlig? Anonym poster: 6a7a1d6babaf7982ed20cff20e3639bc
Anonym bruker Skrevet 20. februar 2013 #13 Skrevet 20. februar 2013 Ja, det er netopp det jeg har gjort i 6 år nå. Men føler jo at det ikke er slik jeg ønsker å leve.. Jeg merker jeg blir deprimert rett og slett! sliten av alt:( HI Anonym poster: 21793f6e4b59eb0a5cbaa437b7096e2f
Elsker livet Skrevet 20. februar 2013 #14 Skrevet 20. februar 2013 Men er det vits i å gå i samlivs terapi om jeg har mistet følelsen for han da? han nevnte dette i fjor, men det ble bare med tanken.. noen som har prøvd? HI Anonym poster: 21793f6e4b59eb0a5cbaa437b7096e2f Det er absolutt vits. Følelser kan komme og gå bare man jobber med dem. Men det viktigste her er at du ikke kan jobbe alene. Her har du strekt deg veldig langt, så da syns jeg dere skal gjøre en siste innsats før du evt. gir opp.
Anonym bruker Skrevet 20. februar 2013 #15 Skrevet 20. februar 2013 JA, det er nettopp det han er dødvekt! kjenner hele huset får en dårlig aura når han tråkker over dørstokken.. Superdolly: ja, han sier det som funker.. Innrømte det faktisk til meg i fylla på juleaften, Skulle ``kose`` seg med litt vin!? endte med en hel flaske jeger, selvfølgelig etter at barna var i seng, men uansett! Dagen etter sa han at jeg ikke måtte høre på hva han sa i fylla, det var bare tull.. HI Anonym poster: 21793f6e4b59eb0a5cbaa437b7096e2f
Aninha Skrevet 20. februar 2013 #16 Skrevet 20. februar 2013 (endret) Det er åpenbart at du har ofret og akseptert mye over lang tid, og oppførselen du nevner med liten innsats i hjemmet og generelt liten vilje til å imøtekomme dine behov indikerer jo at han tar familien sin og deg for gitt. Dette må jo tære veldig på selvfølelsen din, og har sikkert vært en faktor i at du har mistet følelsene du hadde for ham. Et forhold krever innsats fra begge parter, og at to personer er villige til å inngå kompromisser og sette den andre foran seg selv og sine behov, spesielt når det er barn involvert. Jeg synes det sier mye om deg at det viktigste for deg har vært barna dine hele veien (dette på tross av din egen lykke), men du kan ikke bære et helt forhold på dine skuldre om mannen din ikke tar sin del av ansvaret. Barn merker når det er dårlig stemning mellom mor og far, eller når mor ikke har det bra. Om det er riktig å forlate ham, eller om du synes det er verdt å fortsette å kjempe for, er det bare du som vet. Lykke til, jeg håper uansett utfall at det ordner seg til det beste for dere. Endret 20. februar 2013 av Aninha
Anonym bruker Skrevet 20. februar 2013 #17 Skrevet 20. februar 2013 Takk for gode ord. Jeg har alltid tenkt at jeg ikke vill være den som splitter oss.. men nå føles det som om alt håp er ute siden følelsene er borte i tillegg.. Han skuffer gang på gang. Han vill jo gjerne ha i pose og sekk, og det kan han få også. så lenge han hjelper til i hjemmet og ikke drar feks festinga helt ut. jeg er slettes ikke nazi, men alt skal heletiden gå på min bekostnig. Vill bare ikke gjøre noe jeg angrer på. Åsåå har man jo den økonomiske utryggheten om man velger å bryte. Leilighet og biler osv.. i tilegg til alt man har byggd opp sammen. Æsj, hvorfor må alt være så himmla komplisert! Anonym poster: 21793f6e4b59eb0a5cbaa437b7096e2f
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå