10 åring som lyver og ødelegger klær/sko til medelever...

[PintSizedDictator]

Jeg gir snart opp!

 

Jeg fikk vite i går at min datter på 10 hadde dynket jakken g den ene skoen til en jente så hun ikke hadde klær til å ha på seg på vei hjem. Hun truet andre elever til å holde tett om dette og lyver så det renner når lærere konfronterer henne.

 

Når hun kommer hjem og jeg tar dette opp begynner hun å gråte fortvilt for at ingen tror på henne, at hun alltid får skylden for alt etc. Så jeg lar tvilen komme henne til gode.

 

Fikk telefon fra skolen nå. De hadde brukt hele dagen på å få henne til å inrømme hva hun hadde gjort. Andre elever som ikek kjenner henne, hadde plukket henne ut på bilde. De hadde sett hva hun gjorde.

 

Så var det dette med konsekvenser da. Jeg aner ikke hvordan jeg skal gå frem her faktisk. Tap av gode preller av på denne jenten. Hun driter langt i om hun får husarrest.

 

Noen tips? Slik kan vi ikke ha det. Og igrunnen er det vel lyvingen jeg vil til livs først og fremst.

[Superdolly]

Det første jeg ville gjort var å dra henne med hjem til den jenta dette gikk ut over, la henne stå der og be om unnskyldning. I tillegg hadde jeg tatt hennes sparepenger og erstattet det hun har ødelagt (hvis det er så ødelagt at dere må kjøpe nytt).

 

Ofte er det virkningsfullt å måtte se offeret inn i øynene og beklage.

 

Lyvingen? Jeg vet ikke. Du har sikkert prøvd å snakke med henne om at du ikke kan stole på henne når du aldri vet om hun lyver eller snakker sant, og at det blir vanskelig for dere å gi henne frihet og tillit når hun driver på slik?

[Mamma til lille M&L]

Oi... Vanskelig tema! Tror jeg ville krevd at hun dro hjem til jenta (sammen med meg) og unnskyldt, til både henne og foreldrene til jenta. Ville også dersom hun måtte erstatte noe, latt dette gå av hennes egne lommepenger. Selvom det kan virke som om fjerning av goder ikke virker, ville jeg fortsatt med det, så hun vertfall ikke belønnes for dårlig oppførsel. Ville også fullt henne tett opp mtp skoleveien, enten ved å gå sammen med henne til og fra en periode om dette var mulig, eller hele veien sjekke hvordan turen til/fra har vært. Vis henne at du følger med og at dette ikke aksepteres!

[Anonym bruker]

Kanskje du skulle be om litt hjelp? Kanskje et PMTO-kurs ikke hadde vært så dumt slik at du kan få råd og veiledning på hvordan du skal håndtere datteren din?

 

Anonym poster: c41eaaa091c27716103811e8bdddd3b8

[Espoir]

Jeg tror også det er viktig at du appellerer til det gode i henne. Viser at du regner henne som en snill jente, får henne til å tenke på hvor dumt det må ha vært for den andre jenta å oppleve noe sånt, og at du viser at du har tro på at hun skjønner hvor galt det var og at hun selvfølgelig aldri gjør sånne ting mer.

Hun må ikke BARE blinkes ut som "forbryteren" og "den slemme" som skal slepes til "offeret" for - rituelt - å måtte si "unnskyld" enten hun mener det eller ikke. Det kan skape feil selv-oppfatning hos jenta di og ede inn i en ond, selvforsterkende sirkel.

Det er viktig at hun må kunne fortsette å se på seg selv som en som andre folk faktisk synes er grei, men som har gjort en dum ting, som man kan rete opp i og gjøre godt igjen.

[Anonym bruker]

Så bra at du tar tak i det! Altfor mange foreldre gjør nemlig ikke det..

 

Jeg har en datter som er litt eldre enn din, og i hennes klasse er det spesielt en jente so, har fått "holdt på" i alle år. Foreldrene nekter å høre at deres datter ikke er en engel, og skolen er for feig til å virkelig gjøre noe med det.

Denne jenten har aldri løyet eller gjort noe ifølge henne og foreldrene, selv om hun er fersket så mange ganger at jeg har ikke tall. I tillegg mener de hun er gjort til en syndebukk.

 

Litt OT her, men poenget mitt er at om disse foreldrene hadde i det minste prøvd, hadde kanskje ikke dette vært et så stort problem på skolen.

 

Jeg tror det som vil være mest virkningsfullt her er at hun må be "offeret" sitt om unnskyldning face to face og innrømme at hun løy.

 

Er noe ødelagt må hun jobbe for det eller ta av oppsparte midler og erstatte det selv.

 

Du sier å ta fra henne goder har ingen virkning, så muligens dette vil svi mer.

 

Og ikke gi opp, man kan ikke la barna slippe unna eller få tro at det ikke får konsekvenser. Hun må bare skjønne at dere ikke tolererer denne type oppførsel, og det gjør hun nok etterhvert om dere ikke gir opp.

 

Masse lykke til, jeg vet at dette er så vanskelig. Klem.

 

 

 

Anonym poster: af4ab39f878db232810c52aa0cb21066

[PintSizedDictator]

Takk for svar. Alltid greit med andres synspunkter.

 

Hun er innunder BUP pga. manglende impulskontroll og jeg har gått på møter med foreldreveiledningskontoret i ett år. Fikk bukt med en del andre problemstillinger som ikke lenger er et tema.

 

Jeg prøver å fokusere og appellere til hennes gode sider. Hun har veldig mange av de. Men det er ikke alltid så lett når hun til stadighet gjør slike ting. Det er ikke første gangen nemlig.

 

Hun er visst venner igjen med jenten det gikk ut over, men det å la henne få unskylde seg til foreldrene var ikke en dum idè. Spørs bare om det synker inn. :S

 

Heldigvis var det ikke så ødelagt at det måtte erstattes. Sist hun gjorde dette var det et løpehjul som gikk i stykker. Da røk hannes sparepenger til et nytt et. Virker ikke som hun har lært. ><

[Anonym bruker]

Min datter er litt lik din og råd fra PPT var at på mitt barn så ville det å si unnskyld føre til en eskalring fordi barnet lærte at man kunne gjøre alt bare man sa unnskyld etterpå.

 

Har barnet ditt noe hun er flink til? Noe dere kan bruke for å bygge henne opp på en positiv måte og noe som kan gi henne mestringsfølelse og selvtillitt? Det fungerte godt på min datter. Hun er flink til å tegne så jeg brukte tegning som et ledd for å snu dette. Hun fikk fungere som "hjelpelærer" i tegning (mestring og positivt å hjelpe andre) og hun fikk være med på å arrangere kunstutstilling på skolen. Dette kan høres ut som belønning for dårlig oppførsel, men fokus ble å snu henne til en positiv jente med bedre selvtillitt og en som kunne bidra til noe positivt på skolen slik at det sosiale igjen kunne bli bedre.

 

Har du tenkt på noe slikt?

 

I vårt tilfelle fungerte det supert!

 

Anonym poster: c41eaaa091c27716103811e8bdddd3b8

[Anonym bruker]

Be henne si unnskyld, som di over her sier. Så stripper du rommet for alt av leker. Og ikke gi det tilbake til du har sett at hun har endrer oppførsel.

 

Anonym poster: d4392ea8b2c652b8c5451d6949a4d692

[Anonym bruker]

Jeg bare henger meg på i tråden her for å følge med hvilke svar du får. Har en snill og sjenert 1. klassing som har begynt å ødelegge andres saker (knekke blyanter, ødelegge viskelær, klippe i ting). Han må alltid si unnskyld og erstatte det som er ødelagt. Har tatt fra han sparepenger, leker, goder som barne-tv, lørdagsgodt osv, men synker ikke inn. Men det skjer kun på skolen, aldri hjemme eller på besøk hos andre, blir litt oppgitt.

 

Anonym poster: deab7c04ded35802e8ac0a06affc7490

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke det har noen hensikt å ta fra henne leker o.l. Men jeg mener fremdeles at en unnskyldning og innrømmelse av løgn (spesielt sistnevnte!) er riktig.

 

Jeg ser en nevner at det kan bli til at så lenge en ber om unnskyldning kan man gjøre "galt", men det er slett ikke sikkert det blir slik med din jente.

 

Og så tror jeg du skal være forsiktig med å stille henne til veggs, som i å spørre hvorfor hun gjorde det, det er slett ikke sikkert hun har en god grunn, pluss at du risikerer at hun går rett i forsvarsposisjon.

 

Og så klart, prate prate prate! Og gjør som dere gjør, fokuser på alle de gode sidene også.

 

#6#

 

Anonym poster: af4ab39f878db232810c52aa0cb21066