litt redd for sannheten ..

[Anonym bruker]

høres litt rart ut men. jeg opplevde som lita (7-8år) at kompissen til broren min gjore ting på meg sexuelt jeg ikke syns noe om. foreldrene mine stolte på denne gutten å broren min fikk alltid sitte barnevakt osv for meg pga han. han er 8år eldre enn meg. jeg har snakket med denne mannen i voksen alder å spurt han om dette faktisk stemte? at jeg ikke bare fant på det i hue mitt. han bekreftet det jeg sa å syns selv dette var helt grusomt. han sa at alltid har hatt en forkjærlighet for meg men viste det på en helt feil måte.... uff

 

jeg har ikke fortalt dette til så mange. heller ikke samboeren/pappan til barnet mitt fordi jeg er redd. hva kommer han til å si? er det noe å fortelle? vi har møtt på han ute flere ganger da vi bor i samme by. men jeg hilser ikke.. blir bare rar å får klump i magen.. samboeren min har da spurt hvem han er, hvor jeg bare sa han har gjort noe mot ei veninne å at jeg ikke liker han..

 

tenker ikke så ofte på dette men noenganger så dumper det ned i hue mitt.. kanskje det bare bør glemmes?

 

takk for at du leste, noenganger hjelper det å lufte hue..

 

 

Anonym poster: 4519034be843c16de718c6e5ffb2c743

[Popelko]

Nei, huff... Dette burde du fortelle til noen, ikke hold sånn for deg selv. Kanskje du kan skrive ett brev til samboeren din ? Du må ikke tro noen synes DU er dum, eller at noen mener du overreagerer.. Det er ingen som tenker sånn, andre enn kanskje deg selv. Og det er ganske normalt. Men det er ikke din feil, og det er veldig forståelig at dette er noe som henger igjen hos deg...

 

Igjen, huff... Har ikke så mye mer å komme med, bare håper du klarer å snakke om dette til noen.

 

Sender deg en klem, lykke til

[Anonym bruker]

Nei, huff... Dette burde du fortelle til noen, ikke hold sånn for deg selv. Kanskje du kan skrive ett brev til samboeren din ? Du må ikke tro noen synes DU er dum, eller at noen mener du overreagerer.. Det er ingen som tenker sånn, andre enn kanskje deg selv. Og det er ganske normalt. Men det er ikke din feil, og det er veldig forståelig at dette er noe som henger igjen hos deg...

 

Igjen, huff... Har ikke så mye mer å komme med, bare håper du klarer å snakke om dette til noen.

 

Sender deg en klem, lykke til

 

 

takk for svar:-) merker egentlig at jeg tenker mer på det nå enn før. blir 23 år og venter mitt andre barn. er redd for hva samboer kommer til å si. kanskje han syns det er tåpelig? at jeg ikke glemmer... uff syns det er en rar og vond ting å forholde meg til. for jeg vil ikke godta det selv at jeg lot det skje..

 

får tenke litt mer på hvordan å om jeg skal si det..

 

takk for omtanken.ihvertfall:-) klem.

 

hi

 

Anonym poster: 4519034be843c16de718c6e5ffb2c743

[Popelko]

Du må aldri tenke at du "lot det skje".. Og du er absolutt ikke tåpelig. Men skjønner hva du mener, sånne ting er utrolig vanskelige å prate om. Men du trenger ikke være redd, det føles utrolig godt når du klarer å snakke om det