Om læreryrket

[Lektor Doppler med tillegg]

Ser ut til at det er en del lærere her inne så jeg lufter følgende observasjon.

 

Over alt rundt meg ser jeg unge lærere,som samtidig er foreldre, gå i veggen. De er utslitte og utbrente og har ikke mer å gi. Og det som slår meg er at 100% stilling som lærer + egne barn + partner som også jobber 100% er ikke en levelig kombo?

 

Andre som har samme erfaring? Er det sånn også i andre yrker?

[MammantilNurket]

Mange av mine kolleger med småbarn som jobber 60-80% stilling i alle fall.

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Kjenner en god posjon med lærere både blandt familie og venner, med og uten barn. Eneste jeg kjenner som jobber redusert er tanta mi som er litt over 50 år. Ellers så jobber de 100% alle mann, og kvinner

[MammantilNurket]

Vil tro at det kommer litt an på hvor i landet man jobber, hvilket trinn osv.

[Plutselig_gravid]

Det kommer vel an på hvor man er lærer. Min mor er lærer og jobber 100%, men pensjoneres til høsten;) Hun sitter med det samme inntrykket som deg. Det er mange sykmeldte pga utbrenthet. Mange!

Men i følge henne er det mye tøffere å være lærer i dag enn for bare 15-20 år siden. Mye pga hvordan reformen er nå og mye pga dagens barneoppdragelse og samfunnet generelt...!

 

Og ellers får enkelte nyutdannede et realt sjokk når de oppdager at læreryrket ikke bare består av korte dager og mye ferie. Det må nemlig jobbes mange ettermiddager og kvelder også. Og regner man litt på det så utgjør det de ekstra ukene med ferier

[itb]

Det er min store bekymring for tiden. Jeg skal tilbake i jobb som lærer i august, og gruer meg til å måtte sjonglere barn, jobb og mann (som jobber som journalist). Jeg har ikke jobbet veldig mange år ennå og har ikke lært meg å "kun gjøre jobben godt nok" som jeg vet mange lærere i tidsklemma lever etter. Jeg har også aldri måttet tatt meg meg arbeid hjem, eller jobbet i helgene... det må jeg gjøre nå... hoff. Heldigvis er det lenge til!

[Gjest amandine]

Vet du hva, Doppler? Jeg tror ikke det er unikt for lærere. Jeg tror det gjelder mange mange fler, som skal sjonglere 100% jobb, stort fint hus, mann og barn. Alle skal følges opp til enhver tid, vi skal stå på alle sidelinjene og heie, og vi skal gå på alle møtene. Vi skal lage all maten og trene hver dag. Vi har laget vår egen tidsklemme, men vi sliter med å leve i den. Vi stiller jækla høye krav til oss selv(lærere er idealister og stiller selvfølgelig høye krav til seg selv og det de gjør), men har glemt at vi ikke kan være på hele tiden. Du tar jobben med deg hjem, vil jeg tro, og slapper aldri HELT av. Det går bare så lenge.

[Lektor Doppler med tillegg]

Vet du hva, Doppler? Jeg tror ikke det er unikt for lærere. Jeg tror det gjelder mange mange fler, som skal sjonglere 100% jobb, stort fint hus, mann og barn. Alle skal følges opp til enhver tid, vi skal stå på alle sidelinjene og heie, og vi skal gå på alle møtene. Vi skal lage all maten og trene hver dag. Vi har laget vår egen tidsklemme, men vi sliter med å leve i den. Vi stiller jækla høye krav til oss selv(lærere er idealister og stiller selvfølgelig høye krav til seg selv og det de gjør), men har glemt at vi ikke kan være på hele tiden. Du tar jobben med deg hjem, vil jeg tro, og slapper aldri HELT av. Det går bare så lenge.

 

Var egentlig det jeg tenkte på. At dette neppe er yrkesspesifikt, men ettersom jeg ikke har omgangsvenner som ikke er lærere omtrent har jeg ikke så mange å sammenligne med.

 

Jeg kan jobbe døgnet rundt, men gjør det ikke. Jeg har blitt veldig bevisst på å ta litt fri hver kveld.

[☆☆☆]

Slik er det i helsevesenet også, eg er sjukepleiar. I tillegg til full jobb og familie får ein tilleggsbelastninga med kveldar, helger og heilagdagar. Mange i helsevesenet jobbar ufrivillig deltid, men dei fleste som jobbar deltid gjer det for å få livet sitt til å gå opp.

[Iiiiik]

Amandine sa det jeg tenkte på. Det er neppe kun lærere som opplever dette. Ser det rundt meg også, det vrimler av folk som har tunga ut av munnen, som er bleike og stresset og tenker dårlig.

 

Leste nylig dette blogginnlegget etter at noen hadde linket på FB og tenker at denne foreldrerollen delvis kan forklare at det å jobbe fullt blir for mye... http://blogg.bt.no/preik/2013/02/17/dumskapens-kapplop/#.USMurKX8EV8

[Mrs Smutt & Smilende]

Ser ut til at det er en del lærere her inne så jeg lufter følgende observasjon.

 

Over alt rundt meg ser jeg unge lærere,som samtidig er foreldre, gå i veggen. De er utslitte og utbrente og har ikke mer å gi. Og det som slår meg er at 100% stilling som lærer + egne barn + partner som også jobber 100% er ikke en levelig kombo?

 

Andre som har samme erfaring? Er det sånn også i andre yrker?

 

Jeg er ikke annet enn gift med en lærer. Ikke en sykepleier, men ser at det kan bli litt av det samme i det yrket faktisk.

Legger også selvfølgelig merke til at det er det vi fortsatt kaller typiske kvinneyrker dette gjelder for.

Ville det vært så stor mangel på vikarer, dårlig betalt og arbeidspress som også handler om omsorg hvis det hadde vært et mannsdominert yrke?

Ah, den evinnelige diskusjon.

 

Ser ikke bort i fra at det handler om en salig blanding av mange grunner, og at de ikke er gjeldende kun for læreryrket, men at også det yrket opplever et press som mange bukker under for når de får sine egne.

Min mann jobber i et team hvor alle er i samme situasjon. Alle har små barn i barnehagealder. Mye sykdom og de må "dekke opp" for hverandre. Ingen har noe å gå på og de blir syke og er mye borte. Han er fullstendig tom i alle helger og ferier. Det går såvidt, men egentlig så gjør det ikke det siden langtidsvirkningen selvfølgelig blir sykemeldinger til slutt.

[midgard]

Jeg tror mange (inkludert meg selv) har høye krav til seg selv. For meg er det vaskelig å se hva som er godt nok, jeg kan alltid gjøre det bedre (om jeg bare hadde hatt litt mer tid....).

 

En annen ting jeg har tenkt litt på i det siste er: hvor lenge har det vært normalen at begge foresatte er yrkesaktive (100%), tror det er drøyt å si det var vanlig for 100 år siden.... så jeg tenker at det ikke er så rart at samfunnet merker "smellen"...

[ellen-propellen]

Jeg tror dette er ett problem for dyktige lærere og andre med stort ansvar på jobb. Min beste venninne er lærer på vgs. Hun står opp kl 04 hver morgen for å forbrede seg og er oppe med hjemmearbeidende til kl 23 hver kveld. Hun har ikke noe liv.

Hun har en stor samvittighet ovenfor elevene og jeg skulle ønske flere lærere hadde en brøkdel av denne.

 

Selv jobber jeg 100% og har en syk mann så jeg er ofte alene med barn og hus. Siden jeg har en kontorjobb jeg går fra kl 15.30 uten plikter utover dette så har jeg ingen problemer ihht smellen.

 

Altså, det spørs på jobben man har- ikke stillingsptosenten mener jeg

[Gjest Siklerotte]

Min beste venninne er lærer på vgs. Hun står opp kl 04 hver morgen for å forbrede seg og er oppe med hjemmearbeidende til kl 23 hver kveld.

 

Da tror jeg din venninne bør få hjelp, for det har gått litt for langt når hun frivillig tillater seg kun 5 timer søvn minimum 195 dager i året.

[ellen-propellen]

Hun kjenner det godt,men føler hun ikke kan slippe taket. Så for henne er feriene faktisk (velfortjent) avspasering.

[lineaalba]

Ikke noe bedre i legeyrket, iallfall.