Hvilken straff tror dere min far fikk

[Anonym bruker]

For å misbruke meg seksuelt som barn?

 

Anonym poster: 1fc5d9870cf78df1ff5e9e26050c9a14

[Countess]

Uff..

Han fikk nok ikke noen straff? Saken ble kanskje henlagt, som så mange slike saker..

[Anonym bruker]

Ingenting dersom det gikk over 10 år siden siste overgrep du anmeldte

 

Anonym poster: 93f3daa0dfba935e2ed73b8f13b93717

[HeltLykkelig ♥♥]

Alt for lite eller ingenting...

[Anonym bruker]

Akkurat like lang straff som min bestefar vil jeg tro -som forgrep seg i 4 år mot meg.. Ingenting.

 

Familien fikk til slutt vite det, men det var ikke en kjeft som anmeldte det/hjalp meg med å anmelde det.. Selv var jeg 14 og ikke ante hvordan voksenverden fungerte.

 

Dengang da fungerte den tydeligvis fremdeles slik at incest er noe man dysser ned og aldri snakker mer om..

 

Anonym poster: c7a230e24aaa5f382cc8ebdd14548942

[Anonym bruker]

Sikkert ingenting...en bot kanskje

 

Anonym poster: 5b6fef251acdb2f1cb6fb60c84207e5b

[Anonym bruker]

Han forgrep seg på meg fra jeg var liten (kanskje 4 år) til jeg var 13 år. Han fikk 6 usle måneder for å ha ødelagt hele barndommen min.

Jeg føler at det norske rettssystemet gjør meg til latter, hvordan kan et friskt menneske mene dette er en passende straff?!

 

Hi

 

Anonym poster: 1fc5d9870cf78df1ff5e9e26050c9a14

[Kathrine.]

Helt ufattelig at politikerne ikkje gjør noke med dette her.

Blir så forbanna når eg hører om sånt.

 

Er iallefall ikkje deg det er noke galt med. fy flate altså.

[det er berre mordi]

Staffene for barnemishandling er så altfor, altfor lave i Noreg. Å misbruke born seksuelt er ein så grusom ting å gjere, at det burde vere mist like lang straff som ved overlagt drap.

Sjansane for gjentaking er og mykje større.

 

Latterleg.

[Anonym bruker]

Håper det som diskuteres nå går gjennom, nemlig å fjerne foreldesesfristen på slike saker.

Er jo en kjent sak at slike saker ofte blir dysset ned i de fleste familier, samt at endel forsking har vist at en ofte fortrenger slike ting og at en gjerne ikke husker det skikkelig før en er godt voksen.

 

Anonym poster: b318dd2a0cd49d312c69cbdcd4183b6c

[Anonym bruker]

Min onkel fikk nada etter å ha forgrepet seg på meg fra jeg var 2-3 til jeg var 7-8 år..

Han hadde nerver til å anmelde meg for falsk forklaring etter anmeldelsen.

OG i tillegg fikk han 80% av familien på sin side etter å ha reket rundt til hver og en av de med kjerringa sin og fortalt løgnhistorier om meg og mine til de...(ene de var innom hadde vett nok te å ringe meg og høre om det han onkelen sa var sant..)

 

Anonym poster: a5d05da02c940750d796e4c161a65cfb

[Gjest Antarctica]

Huff, huff, huff. Kvalmende lesning. Så utrolig trist.

 

Hi, jeg vet ikke om de te ren trøst, men du ble trodd. Og seks måneder er lite, men jeg kan love deg at det er seks måneder han aldri vil glemme, for i fengslene er hans likemenn absolutt siste sort.

[Anonym bruker]

Ja, HI -du ble trodd og DET er viktig.

Du vet det kanskje ikke selv hvor viktig det er å bli trodd.

 

For meg så var det omtrent like ille (til tider verre) at familien/slekta mi delte seg i to grupperinger. De som trodde på meg og de som ikke trodde på meg.

 

Tidligere hadde det som foregikk vært en veldig, veldig ubehagelig hemmelighet, men jeg var 'bare meg' allikevel og visste at jeg ikke gjorde noe galt selv om jeg ikke klarte å stoppe det som pågikk.

 

Da katta var ute av sekken og det skulle vise seg at mange i familien ikke trodde på det jeg fortalte, så var jeg ikke 'bare meg' lenger.. jeg gruet meg om mulig enda mer til familiebesøk og lignende.. Jeg visste nok en gang at jeg ikke hadde gjort noe galt, men det var så grusomt vondt å være 'hun som lyver', 'hun som alltid har vært litt rar'..

 

Så ofte jeg har tenkt i ettertid -hadde jeg bare..! Hadde jeg bare..

 

Den tanken som ofte har slått meg har vært -hvorfor bet jeg ikke av ham tungen? På hvilket grunnlag hadde DA noen kunne beskyldt meg for å lyve om jeg kom med halve bestefars tunge mellom tennene? På hvilket grunnlag skal en bestefars tunge inn i et barns munn? Det skal ikke under noen omstendighet skje.

 

..så for meg har den mentale kampen etterpå mer handlet om at jeg ikke ble trodd.. Mine tanker om hva jeg kunne ha gjort annerledes har som regel ikke handlet om hva jeg kunne ha gjort for å STOPPE det, men hva jeg kunne ha gjort for å bli TRODD på av de andre..

 

Beklager alle ordene.. det ene tok det andre. Kortversjonen; vær glad du ble trodd, HI! Å ikke bli trodd etter en så traumatisk barndom kan være omtrent like ødeleggende som overgrepet i seg selv..

 

Anonym poster: c7a230e24aaa5f382cc8ebdd14548942

[Anonym bruker]

Ja, #13 er også #5.

 

Anonym poster: c7a230e24aaa5f382cc8ebdd14548942

[Anonym bruker]

Ja, HI -du ble trodd og DET er viktig.

Du vet det kanskje ikke selv hvor viktig det er å bli trodd.

 

For meg så var det omtrent like ille (til tider verre) at familien/slekta mi delte seg i to grupperinger. De som trodde på meg og de som ikke trodde på meg.

 

Tidligere hadde det som foregikk vært en veldig, veldig ubehagelig hemmelighet, men jeg var 'bare meg' allikevel og visste at jeg ikke gjorde noe galt selv om jeg ikke klarte å stoppe det som pågikk.

 

Da katta var ute av sekken og det skulle vise seg at mange i familien ikke trodde på det jeg fortalte, så var jeg ikke 'bare meg' lenger.. jeg gruet meg om mulig enda mer til familiebesøk og lignende.. Jeg visste nok en gang at jeg ikke hadde gjort noe galt, men det var så grusomt vondt å være 'hun som lyver', 'hun som alltid har vært litt rar'..

 

Så ofte jeg har tenkt i ettertid -hadde jeg bare..! Hadde jeg bare..

 

Den tanken som ofte har slått meg har vært -hvorfor bet jeg ikke av ham tungen? På hvilket grunnlag hadde DA noen kunne beskyldt meg for å lyve om jeg kom med halve bestefars tunge mellom tennene? På hvilket grunnlag skal en bestefars tunge inn i et barns munn? Det skal ikke under noen omstendighet skje.

 

..så for meg har den mentale kampen etterpå mer handlet om at jeg ikke ble trodd.. Mine tanker om hva jeg kunne ha gjort annerledes har som regel ikke handlet om hva jeg kunne ha gjort for å STOPPE det, men hva jeg kunne ha gjort for å bli TRODD på av de andre..

 

Beklager alle ordene.. det ene tok det andre. Kortversjonen; vær glad du ble trodd, HI! Å ikke bli trodd etter en så traumatisk barndom kan være omtrent like ødeleggende som overgrepet i seg selv..

 

Anonym poster: c7a230e24aaa5f382cc8ebdd14548942

 

 

Det ble fremlagt beviser i rettssaken så der var det aldri noe spørmål om skyld.

Farsside slekten min har aldri trodd meg, min farmor mener jeg har funnet opp alt. Gidder ikke å ha kontakt med familien min, de har ødelagt barndommen min!

 

Har ofte tenkt som deg, jeg skulle skadet han som barn. Jeg skulle stukket en kniv og skjært av han stellet slik han aldri kan skade andre barn.

 

Når det er sagt er det rettssystemet jeg stiller spørmål ved! Hvordan kan en dommer som får fremlagt beviser på at en voksen mann har forgrepet seg på et barn i nærmere 10 år bare gi 6 mnd? Jeg blir så sint, var ikke barndommen min "verdt" mer?

 

Hi

 

Anonym poster: 1fc5d9870cf78df1ff5e9e26050c9a14

[Anonym bruker]

min fikk 2.5 år fengsel men døde før han rakk å komme dit.

(min stefar)

 

Anonym poster: 3f91a6b57e90de59c1a203b343a3afc4

[Anonym bruker]

Er helt latterlig. Min bror misbrukte meg i flere år fra jeg var 8 år gammel. Min mor beskyttet han, og kalte meg ei hore. Da jeg endelig tok mot til meg å anmeldte han var saken foreldet, samt at de sa at siden han var fra 12 til 16 da overgrepene skjedde, så var det uansett ikke vits i å anmelde han. I dag er han politi. MAKAN !! Hater det mennesket ( egentlig dyret i mine øyne ) så dypt som man kan hate et annet menneske.

 

Anonym poster: 529563e89fc3df2a33b8275a8b2f5bf8

[Anonym bruker]

Huff, og jeg som syntes min venninnes far fikk for liten straff... 3,5 år for jevnlige overgrep fra hun var 7 til hun var 14 år.

 

Anonym poster: 71060b0034bb2ec75005452221dc3b13

[B-real]

Dette er bare helt sykt!!! Påtide starte opp organisjon "Nøtteknekkern"? Ta saken i egne hender..

[Anonym bruker]

Min stefar fikk 1 måned, men jeg tenker det viktigste er at en faktisk blir trodd. Det er helt forferdelig når en ikke blir trodd, eller enda verre feks som min mor ikke bryr seg. (Stefaren min har sonet sin straff, så da skal en bare tilgi og gå videre.)

Når det kommer til strafferammene er det vel politikerne sin feil, og ikke dommerne?

 

Anonym poster: c289a404403b85265dfdc84e5eb6ceb3