Er jeg en elendig mor?

[Anonym bruker]

har vært sammen i over et år. Bor ikke sammen, men han er her stort sett hele tiden uansett.

 

Har ei datter som er tre år nå, og kjæresten min er jo naturligvis mye sammen med henne.

I begynnelsen, da vi ble kjent, var han veldig forsiktig rundt henne, og var redd for å "blande seg" i mine oppdragelsesmetoder. Noe som er forståelig mtp at forholdet var helt nytt.

 

Nå, det siste halvåret, er han kommet mye mer inn på banen, og gir meg ofte råd, kommer med innspill osv. (han har ingen barn selv).

Men, jeg har lagt merke til at dette provoserer meg..

Ikke misforstå meg; jeg vil såklart ha en kjæreste som er engasjert i barnet mitt, og som gjerne kan komme med innspill i oppdragelsen og hjelpe meg med trass o.l. Men..

 

Han gir meg stadig en følelse av at jeg ikke har gjort jobben min som mor, og at det jeg gjør er feil. Samtidig er han også veldig flink til å rose meg som mor, og si at jeg er kjempeflink mamma.

 

Ved en episode, feks, så ville datteren min ha O'boy, og jeg sa at det var tomt for melk. Jeg viste henne i kjøleskapet at det var fritt, og jeg sa bare på tull at kjæresten min hadde drukket opp alt.

Det skulle da bare være en usaklig tøyseting, men han ble illsint.

(jeg kan like gjerne si at "nei nå er det fritt for youghert, mamma har spist opp alt. Jeg ser ikke helt problemet..)

Han kjeftet på meg, gikk ut av kjøkkenet, og sa at jeg var helt idiot som sa slik. Jeg satt der helt paff.

 

tar noen andre eksempler nå:

 

- Jeg kan prate med datteren min og si at vi skal på butikken å handle. Hun prater om seg selv i tredjeperson, og sier derfor "-navnet sitt- skal på butikken sammen med mamma".

Og jeg gjentar at "ja, -navnet hennes- skal på butikken sammen med mamma."

Jeg bruker jo selvsagt å prate i du-jeg-vi-form også.

Dette sa kjæresten min til meg her om dagen at det hørtes jo helt idiotisk ut, og at jeg lærer datteren min feil.

 

- Datteren min trasser av og til, som andre barn. Og som mor vil jeg påstå at jeg kjenner forskjell på trassegråting, vondtgråting, oppmerksomhetsgråting og trøstegråting. Når jeg en kveld skulle legge henne, så gråt hun slik etter jeg gikk ut av rommet.

Jeg sa til kjæresten min at dette ikke bare var trassegråt fordi hun ikke ville legge seg, men at det var noe annet i gjære. Jeg sa at jeg skulle gå inn til henne å sjekke. Han sa at det trodde han ikke, og at det bare var tull.

Da blir han sint igjen, og sier at det ikke er noe annet enn trass, og at jeg må slutte å gi etter for henne. Jeg klarer ikke å oppdra henne på denne måten, og at jeg må vente litt til gråtingen avtar, før jeg sjekker henne. Jeg kunne se på han at han mente at jeg tok feil av gråtingen, og at han mente det var galt av meg å gå inn til henne.

Jeg følte på hele meg at noe var galt, og jeg hadde så lyst til å gå inn å sjekke til henne. Samtidig sitter kjæresten min der og nærmest snakker med øynene sine om at hvis jeg nå går inn til "trassen" hennes, så er jeg udugelig som mor.

Etter ei stund går jeg, og mens jeg reiser meg og går, så rister kjæresten min på hode..

 

Du føler deg ikke så bra da, kan jeg love deg..

 

Hun klarte ikke å falle til ro, og jeg tok henne derfor inn på mitt soverom, og la meg ei lita stund sammen med henne der. Kjæresten min ristet på hodet og sendte meg et oppgitt blikk da han så dette.

Etterpå, da jeg kom ut, sa han at nå hadde hun fått det akkurat slik hun ville; oppmerksomheten min og sove i mi seng.

Jeg følte meg dum.

 

Det viste seg at datteren min ble syk den natten og spydde, så jeg hadde jo rett.

 

Han har også kommentert at han synes at språkutviklingen hennes er veldig dårlig ift alderen.

(barnehagen sier at hun er helt der hun skal være....) men likevel er det litt ekkelt at han sier slikt.

 

Det jeg skal fram til med dette innlegget er at jeg lurer på hvordan andre har det?

Jeg synes det er svært greit med råd og er glad for at han tar litt ansvar. Men det er måten han sier og gjør det på som jeg ikke liker..

At han må si ting på en slik stygg måte, og komme med de rådene som han bare "vet" er riktig og sånn og sånn, enda han selv ikke har barn!

 

Og ja, det er nok meget riktig at jeg ikke er verdens flinkeste mor, men udugelig er jeg faen ikke! Selv om han ikke har sagt det rett ut, så får jeg ofte en følelse av det..

 

 

 

Anonym poster: 351b91ce018c196b87bc521ef049b05c

[Jettanicole]

Synes det er han typen din som er elendig jeg. Hadde jeg vært deg så hadde jeg sakt klart og tydelig fra at du er moren hennes, du gjør som du vil og føler ovenfor datteren din. Greit at han har innspill men du må følge morsinstinktet ditt. Hadde vært annerledes hvis han hadde vært faren hennes, men du må virkelig si ifra. Barna kommer tross alt først i køen.

[Anonym bruker]

Hvis han har sagt det rett ut at du er en udugelig mor så ville jeg begynt å revurdere om jeg ønsker å være i et forhold med en mann som tilsynelatende kommer med grunnløse beskyldninger.

 

Ta deg en prat med og fortell hvordan det er å være forelder. Man kan ikke ta hver fight med barna. Det handler om å gi og ta og kjenne på både realiteter og følelser.

 

Han virker umoden. Ta dere en prat.

 

Anonym poster: 519d2f0adc180c3453b94dec84cdb30b

[Gjest Hyacinth Bouquet]

Skjønner godt du blir irritert. Samtidig som man kan forstå at han vil bidra siden han tross alt er der hele tiden som du skriver. Men han høres rett og slett litt barnslig ut, og jeg hadde ikke godtatt at han sitter og rister på hodet av ting du gjør som mamma.

 

Men vet du, jeg kjenner en far som var veldig på det der med å omtale sønnen sin med navn, og ikke si "du" til sønnen. Noe som resulterte i at sønnen hans begynte å snakke sånn. Så helt til denne gutten var 11-12 år sa han faktisk "Nå skal jeg, AKSEL (med trykk på navnet), gå ut og leke." Det hørtes ufattelig dumt ut.

[Anne-B.]

Ut fra det du forteller her, syns jeg du virker som er flott mor. Dere bor ikke sammen, ergo er det du som han oppdrageransvaret her. Han er repspektløs i mine øyne.

 

Du må si fra om hva du mener.

[Kjærepære]

Syns det er helt greit at han kommer med velmenende råd, MEN på en ordentlig måte. Å ødelegge din selvtillit funker ikke så innmari bra... han virker umoden, ja, og ønsker tydeligvis kontroll.

[Gjest Julia1984]

Ser du virkelig for deg en fremtid med han og evt felles barn?

[Anonym bruker]

HI

 

Vi hadde det travelt en dag, og skulle skynde oss å kjøre innom butikken før vi måtte et annet sted, som vi allerede var for sent ute til.

Så mens jeg prøver å sette datteren min fast i bilstolen mens hun kjemper i mot for alt hun bare kan, så sier jeg: "skyndt deg å sett deg ned i bilstolen NÅ, før edderkoppen kommer!!"

 

ja, jeg burde ikke skremme henne med slikt, og jeg angret rett etterpå. Men noen ganger kan man ikke kjøre alle fighter helt ut, og jeg tok en nødløsning i all stresset.

Dette likte ikke kjæresten min, og sa at jeg var ufattelig teit som skremte datteren min med edderkopp, og han sa han ikke kunne skjønne hva jeg tenkte på..

 

Jeg ser altså litt av den, men hvis jeg skal ta hele oppdragelsen hentet rett ut fra Jesper Juuls bok, og alltid holde fatningen og roen og veeeente, så kommer vi oss ingen veier.

 

Anonym poster: 351b91ce018c196b87bc521ef049b05c

[Anonym bruker]

hi

 

Hun hadde fått en sjokolade hos meg for noen dager siden, og da vi skulle gå inn å butikken prøvde jeg å forklare henne at sjokoladen måtte være igjen i bilen.

Det ble et rent helvete med sutring inne på butikken, men jeg sto han av, og det var jo i bunn og grunn min egen feil siden jeg først ga henne en sjokoladen for deretter å ta den fra henne. Hun skjønte vel ikke at hun skulle få den tilbake etterpå..

 

Kjæresten min ble svært lei og flau over sutringen hennes inne på butikken, og det er SVÆRT forståelig. Jeg sa til han at det var nok pga den sjokoladen..

da vi kom hjem var han sliten og stresset over at hun hadde sutret lenge i strekk. Kan vippe enhver mann av pinnen

 

Vi dro på besøk til foreldrene hans dagen etterpå, og vi kom innpå temaet om trass. Han fortalte da om butikkturen vi hadde dagen før, og at han aldri hadde hørt henne slik før. Da sa moren hans at det nok var sjokoladen som var den utløsende faktoren, og kjæresten min sier "Jaaa, det var det nok! det hadde jeg ikke tenkt på engang, hadde du?"

Jeg så på han og bare,ååååh gud hvor irriterende!

 

Sånn, nå har jeg fått det ut

 

Anonym poster: 351b91ce018c196b87bc521ef049b05c

[Anonym bruker]

HI

 

Og mens jeg er igang..

 

På dager hvor jeg er ekstra sliten, og kanskje datteren min har hatt en sur dag også, så kan jeg si "All respekt til de som klarer mer enn ett barn".

 

Da svarer kjæresten min at grunnen til at det går helt fint for andre med flere barn, er god disiplin og respekt for sine foreldre..

 

 

Anonym poster: 351b91ce018c196b87bc521ef049b05c

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

I eks 1 så virker det som at han ble sint fordi han følte du skyldte på han ovenfor barnet, at det var hans skyld at det var tomt for melk. Det forstår jeg litt faktisk.. Selv om det var ment som en spøk, så er det jo ikke sikkert han følte det sånn?

 

I eks 2 er jeg også litt enig med han. Når barna er 3 år syns jeg også det er unaturlig at de omtaler seg selv i tredjeperson. Jeg har fire barn selv og i starten sier man jo navnet sånn at barnet skal skjønne at vi snakker om h'n, men når det er 3 år da burde de kunne skille på dette.

 

Men alt annet du skriver, der er jeg enig med deg. Han har ikke barn selv og ingen egen erfaring. Du kjenner selv ditt eget barn og kan ta dine egne avgjørelser uten kritikk fra han.

[Gjest sussie77]

uff det høres slitsomt ut. Å ha en trassig 3 åring (vet jeg alt om!) og en kjæreste som bryr seg. Akkurat det hadde jeg ikke taklet. Greit nok at han engasjerer seg. Men han høres ikke ut som en person som kan så mye om barn, og han er verken faren og har morsinnstinkt. Så det blir nok helt feil. Syntes ikke du høres ut som en dårlig mamma. Heller han som høres barnslig ut. Er jo heller ikke bra for barnet at han blander seg inn mens barnet er tilstede.

[Gjest Julia1984]

Høres ikke ut som dere har noen felles fremtid.

 

Jeg er enig med kjæresten din på ett punkt, dette med å skremme henne med edderkopp....det var skikkelig "low point", man gjør bare ikke det med barn...skremmer de!!!

[Siamese Hellhound]

Jeg og mannen kan godt være uenig om oppdragelse, men vi viser det ALDRI foran 2,5-åringen vår. Vi kan godt diskutere om jeg eller han burde sagt og gjort ting annerledes etterpå.

 

Som oftest finnes det jo heller aldri noen fasit for hva som er riktig i den gitte situasjonen. Men i og med at det er ditt barn, er det du som bør ha siste ord i saken, du kjenner ditt barn best.

 

Men det jeg egentlig reagerer mest på, er at han stadig blir sint, for noe som igrunn ser ut til å være hverdagslige bagateller.

[Anonym bruker]

Noen ganger har han sikkert rett andre ganger har du det men det jeg reagerer mest på er at han snakker til deg på en slik måte.

Man sier ikke til noen at de er en idiot fordi de gjør eller mener noe anderledes en man selv.

Og det bør ikke bli slik at du føler deg som en dårlig mor på grunn av han eller unngår å gjøre eller si ting som føles riktig for deg pga at han mener anderledes. Du skal gjøre det du syntes er best for barnet ditt.

 

Men viktigst av alt foran barnet skal man ikke si fra om man er uenig med ting man tar det i ettertid. Så sant det ikke er en farlig feil man ser at personen gjør, som å la barnet gjøre noe som er farlig eller gi det noe det er allergisk mot så venter man å tar en diskusjon på det når barnet ikke lengre er til stede man skal ikke undergrave autoriteten til den andre personen foran barnet.

 

Anonym poster: 25b1f1161cc90c53db4d965946044224

[ærlig talt]

Jeg syns faktisk kjæresten din har flere gode poeng, uten at det gjør deg til dårlig mor!

Men; måten han framstiller deg overfor andre er lavmål. Dessuten er det hårreisende at han kaller deg idiot og liknende.

 

Han på sin side føler seg sikkert klar for å tre inn i en slags papparolle, noe som er bra. Men han må lære seg bedre teknikker for å uttrykke uenigheter han har i oppdragelsesmetoden.

[Anonym bruker]

HI

 

Jo, han har nok rett i noen av sine innspill, og han kommer jo forsåvidt med mange gode råd også..

Men jeg blir litt irritert over, og ikke minst provosert over, han (og MANGE andre mennesker) som kommer med irettesettelser til foreldrene når de ikke har barn selv, ikke steller med barn selv, opplever alle gledene og tårene som kommer med det å ha barn.

 

Jeg er alenemor, og det er dager hvor jeg er veldig sliten og lunta kortere enn vanlig. På samme dag kan datteren min være i dårlig humør selv, og da tar jeg noen snarveier. Ikke alle kamper skal kjempes

 

Anonym poster: 351b91ce018c196b87bc521ef049b05c

[Siamese Hellhound]

Nå kan det jo faktisk hende at han etter å ha vært sammen m deg og datteren din i over ett år hatt mulighet til å observere samspillet dere imellom utenfra og dermed ikke er helt inkompetent til å komme med innspill, selv om han ikke har barn selv.

Det kan være verdifullt å få betraktninger fra en som ikke er midt i 'kampens hete'. Men dere burde heller ta en skikkelig prat om måten han sier ifra på. Kan jo godt hende at han ergrer seg grønn over at du bare avfeier ham med at dette har han ikke greie på fordi han ikke har barn, at det er derfor han blir sint?

[Gjest sug lut]

Ett innspill på hvordan jeg oppdro mine barn og han hadde vært ute av bildet.

[BikkjeBisk]

Nå lurer jeg fælt på om dere virkelig har snakket ut om hvordan dere vil ha det? Når dere bor sammen blir jo han automatisk en omsorgsperson så da synes jeg han har "rett" til å få bestemme sammen med deg hvordan dere vil og skal ha det.

 

Du høres ikke ut som en elendig mor, men jeg synes heller ikke at han høres ut som en elendig bonuspappa...

[Anonym bruker]

HI

 

Jo, han har nok rett i noen av sine innspill, og han kommer jo forsåvidt med mange gode råd også..

Men jeg blir litt irritert over, og ikke minst provosert over, han (og MANGE andre mennesker) som kommer med irettesettelser til foreldrene når de ikke har barn selv, ikke steller med barn selv, opplever alle gledene og tårene som kommer med det å ha barn.

 

Jeg er alenemor, og det er dager hvor jeg er veldig sliten og lunta kortere enn vanlig. På samme dag kan datteren min være i dårlig humør selv, og da tar jeg noen snarveier. Ikke alle kamper skal kjempes

 

Anonym poster: 351b91ce018c196b87bc521ef049b05c

 

Jeg synes ikke du virker som en elendig mor, kjæresten din har flere gode poeng der jeg ville tatt hva side, både ang melken, å snakke i tredjeperson, edderkoppen (fy, den var fæl!) etc.

 

Men du virker som en vanskelig kjæreste. Mener du virkelig at man ikke skal få mene noe om barneoppdragelse fordi mannskor he barn selv? Når man til og med tvinges til å omgås barnet? I så fall håper jegdu gjør verden en tjeneste og blir alenemor for alltid, så kan du bestemme alt selv uten å trenge å ta det minste hensyn.

 

Og du, det finnes et laaaangt stykke mellom det å true ungen med edderkopper, og å ha en jesper juul oppdragelse.

 

Anonym poster: 461b286f0215ed6a143815908642a7a6

[HeltAnonym]

Enig med han på noen punkter, og deg på andre punkter. Det med melken kan være at han ikke vil du skal skylde på han for det kan gå ut over forholdet til dattera di.. AltSå de har ikke samme forhold som du og jenta di, og om hun føler han er skyld i at hun ikke får oboy o.l så kan det gå ut over forholdet deres.. Nå går det sikkert ikke så langt av at du sa det en gang, men han sa ifra da, slik det slipper å skje flere ganger...

 

Ellers høres det ut som du har fått han litt opp i halsen og du må vurdere om du vil fortsette med denne mannen.. Han har ikke barn selv? Da vet jo ikke han hvordan alle kampene er, og når han blir far selv tipper jeg han forandrer meninger. Dere må snakke sammen!! Fortell hvordan du føler det. Og det med at han nevner det med at det går fint med flere barn er fordi han vil bli far selv og håper du vil ha flere sammen med han

[Anonym bruker]

Enig med han på noen punkter, og deg på andre punkter. Det med melken kan være at han ikke vil du skal skylde på han for det kan gå ut over forholdet til dattera di.. AltSå de har ikke samme forhold som du og jenta di, og om hun føler han er skyld i at hun ikke får oboy o.l så kan det gå ut over forholdet deres.. Nå går det sikkert ikke så langt av at du sa det en gang, men han sa ifra da, slik det slipper å skje flere ganger...

 

Ellers høres det ut som du har fått han litt opp i halsen og du må vurdere om du vil fortsette med denne mannen.. Han har ikke barn selv? Da vet jo ikke han hvordan alle kampene er, og når han blir far selv tipper jeg han forandrer meninger. Dere må snakke sammen!! Fortell hvordan du føler det. Og det med at han nevner det med at det går fint med flere barn er fordi han vil bli far selv og håper du vil ha flere sammen med han

 

bra han sa fra joda men ikke bra at han blir rasende og kaller moren til barnet en idiot og alt dette foran barnet.............

 

Anonym poster: 25b1f1161cc90c53db4d965946044224

[Superdolly]

Slik jeg leser innleggene dine er ikke problemet at han blander seg i oppdragelsen, men måten han gjør det på. Han nedverdiger deg, og får deg til å føle deg dum og udugelig.

 

Vil du virkelig satse på en fremtid med en slik mann?Tror du at han vil bli bedre? Si fra på en mer voksen og ålreit måte? Det tror ikke jeg....