Holde ut eller kaste inn håndkle?

[Anonym bruker]

Er 34 uker gravid og har 3,5 uker igjen til permisjonsstart. Har vært sykmeldt totalt i en uke hittil i svangerskapet, og det grunnet ørebetennelse, dvs ingenting med svangerskapet å gjøre. Har slitt lenge med kraftig bekkenløsning, hatt influensa to ganger, mye kynnere siden uke 14, nedpress og andre plager. Nå den siste uka har jeg fått så halsbrann at jeg ikke sover mer enn 2 timer per natt. Det gjør grisevondt i spiserøret, jeg er på spygrensa og det er fullstendig uforenlig med søvn (derfor sitter jeg også her kl halv 5 på morgenen istedet for å ligge i senga). Bør jeg holde ut de siste ukene, eller be om sykmelding?

 

Et annet problem bortsett fra samvittigheten min overfor jobben er at barna antagligvis må slutte på aktivitetene sine siden det vil se rart ut at jeg ikke kan jobbe fulle dager, men kan følge barna på 2 forskjellige aktiviteter 3 ganger i uka på ettermiddagene. Så jeg heller mot å bite tennene sammen og holde ut helt til jeg skal i permisjon, uansett hvor slitsomt det er. Hva mener dere?

 

Anonym poster: ed5e5b3a933e38038c525ff6a86e721d

[Snuppa09]

Hvis du trenger sykemelding går du å får det. Man kan fint følge barna på fritidsaktiviteter selv om man er sykem. hvis det er noe du klarer. Eller så kan vel far følge barna??

[Anonym bruker]

Hvis du trenger sykemelding går du å får det. Man kan fint følge barna på fritidsaktiviteter selv om man er sykem. hvis det er noe du klarer. Eller så kan vel far følge barna??

 

Barna har ingen far, og jeg føler ikke for å pålegge samboer som ikke er far til andre enn barnet i magen, å følge mine barn på aktiviteter som jeg og barna har bestemt de skal gå på Selv om han mer enn gjerne stiller opp

 

HI

 

Anonym poster: ed5e5b3a933e38038c525ff6a86e721d

[Strandloppa og lillebror]

Bestill en legetime i dag. Fortell det du fortalte her, og jeg er sikker på at du kommer hjem med en sykemelding under armen. Nå er det viktig å ta godt vare på deg selv og lytte til kroppen din. Nei, graviditet er ingen sykdom, og alt det der, men det er bare tull at man skal slite seg ut på jobb den aller siste tida, når det er så slitsomt i seg selv å gå høygravid.

 

Og du, følg ungene på fritidsaktivitetene deres, selv om du er sykemeldt. Det er jo noe helt annet enn å jobbe.

[Anonym bruker]

Hvis du trenger sykemelding går du å får det. Man kan fint følge barna på fritidsaktiviteter selv om man er sykem. hvis det er noe du klarer. Eller så kan vel far følge barna??

 

Barna har ingen far, og jeg føler ikke for å pålegge samboer som ikke er far til andre enn barnet i magen, å følge mine barn på aktiviteter som jeg og barna har bestemt de skal gå på Selv om han mer enn gjerne stiller opp

 

HI

 

Anonym poster: ed5e5b3a933e38038c525ff6a86e721d

 

La samboeren din følge de andre barna dine på fritidsaktiviteter. Selv om han ikke er faren dems har han også et visst ansvar ovenfor dem så lenge han er sammen med deg. Det er tillat deg å nekte han det så lenge han vil. Du holder han utenfor, setter et skille mellom ungene og han. Det er dårlig gjort.

Ta heller ikke deg martyr rollen og tro at du skal klare alt alene. Det blir for dumt. La nå samboeren slippe til så får du det mye bedre når du slipper det stresset.

 

Uansett så kan du fint være sykemeldt og følge barn dersom du orker det. Men jeg synes det er på høy tid å la samboeren slippe til.

 

Anonym poster: b62ea390122c8248afeacf16dbc826ba

[Anonym bruker]

Hvis du trenger sykemelding går du å får det. Man kan fint følge barna på fritidsaktiviteter selv om man er sykem. hvis det er noe du klarer. Eller så kan vel far følge barna??

 

Barna har ingen far, og jeg føler ikke for å pålegge samboer som ikke er far til andre enn barnet i magen, å følge mine barn på aktiviteter som jeg og barna har bestemt de skal gå på Selv om han mer enn gjerne stiller opp

 

HI

 

Anonym poster: ed5e5b3a933e38038c525ff6a86e721d

 

La samboeren din følge de andre barna dine på fritidsaktiviteter. Selv om han ikke er faren dems har han også et visst ansvar ovenfor dem så lenge han er sammen med deg. Det er tillat deg å nekte han det så lenge han vil. Du holder han utenfor, setter et skille mellom ungene og han. Det er dårlig gjort.

Ta heller ikke deg martyr rollen og tro at du skal klare alt alene. Det blir for dumt. La nå samboeren slippe til så får du det mye bedre når du slipper det stresset.

 

Uansett så kan du fint være sykemeldt og følge barn dersom du orker det. Men jeg synes det er på høy tid å la samboeren slippe til.

 

Anonym poster: b62ea390122c8248afeacf16dbc826ba

 

Hvor står det at han ikke slipper til? Han er med oss gjerne og hjelper meg på fritidsaktivitetene, ganske mye faktisk, men det er noe han gjør av fri vilje. Å si at nei, nå sykmelder jeg meg så får du ha en PLIKT til å følge dem flere ganger i uka mens jeg sitter hjemme på ræva er noe annet. Og nei, det er ingen skille mellom ungene og ham som jeg har satt. Han er gjerne hjemme med syke barn hvis han har fridag og jeg må jobbe, jeg nekter ham aldri å delta i noe som helst som har med barna å gjøre. Men gjør det heller ikke til en plikt for ham, hvis du skjønner hva jeg mener. Synes han allerede bidrar med mine barn fra tidligere MYE mer enn mange biologiske fedre i vår omgangskrets gjør.

 

HI

 

Anonym poster: ed5e5b3a933e38038c525ff6a86e721d

[Anonym bruker]

Bestill en legetime i dag. Fortell det du fortalte her, og jeg er sikker på at du kommer hjem med en sykemelding under armen. Nå er det viktig å ta godt vare på deg selv og lytte til kroppen din. Nei, graviditet er ingen sykdom, og alt det der, men det er bare tull at man skal slite seg ut på jobb den aller siste tida, når det er så slitsomt i seg selv å gå høygravid.

 

Og du, følg ungene på fritidsaktivitetene deres, selv om du er sykemeldt. Det er jo noe helt annet enn å jobbe.

 

Takk for svar. Jeg har bare lest litt mye her på DiB at folk dømmer andre nord og ned når de er sykmeldt, men klarer å følge poden på fotballtrening, ski, eller ta en kopp kaffe med ei venninne på et kjøpesenter

 

HI

 

Anonym poster: ed5e5b3a933e38038c525ff6a86e721d

[Tro smo konosoro]

Hvis du trenger sykemelding går du å får det. Man kan fint følge barna på fritidsaktiviteter selv om man er sykem. hvis det er noe du klarer. Eller så kan vel far følge barna??

 

Barna har ingen far, og jeg føler ikke for å pålegge samboer som ikke er far til andre enn barnet i magen, å følge mine barn på aktiviteter som jeg og barna har bestemt de skal gå på Selv om han mer enn gjerne stiller opp

 

HI

 

Anonym poster: ed5e5b3a933e38038c525ff6a86e721d

 

La samboeren din følge de andre barna dine på fritidsaktiviteter. Selv om han ikke er faren dems har han også et visst ansvar ovenfor dem så lenge han er sammen med deg. Det er tillat deg å nekte han det så lenge han vil. Du holder han utenfor, setter et skille mellom ungene og han. Det er dårlig gjort.

Ta heller ikke deg martyr rollen og tro at du skal klare alt alene. Det blir for dumt. La nå samboeren slippe til så får du det mye bedre når du slipper det stresset.

 

Uansett så kan du fint være sykemeldt og følge barn dersom du orker det. Men jeg synes det er på høy tid å la samboeren slippe til.

 

Anonym poster: b62ea390122c8248afeacf16dbc826ba

 

Hvor står det at han ikke slipper til? Han er med oss gjerne og hjelper meg på fritidsaktivitetene, ganske mye faktisk, men det er noe han gjør av fri vilje. Å si at nei, nå sykmelder jeg meg så får du ha en PLIKT til å følge dem flere ganger i uka mens jeg sitter hjemme på ræva er noe annet. Og nei, det er ingen skille mellom ungene og ham som jeg har satt. Han er gjerne hjemme med syke barn hvis han har fridag og jeg må jobbe, jeg nekter ham aldri å delta i noe som helst som har med barna å gjøre. Men gjør det heller ikke til en plikt for ham, hvis du skjønner hva jeg mener. Synes han allerede bidrar med mine barn fra tidligere MYE mer enn mange biologiske fedre i vår omgangskrets gjør.

 

HI

 

Anonym poster: ed5e5b3a933e38038c525ff6a86e721d

 

Kan dere ikke følge barna på aktiviteter sammen? De fleste oppegående mennesker forstår at det er forskjell på å jobbe fullt og følge barn på aktiviteter noen timer der du bare ser på.

[Anonym bruker]

Hadde jeg vært deg hadde jeg spurt om en sykemelding. Jeg er i uke 28 og vurdere det samme, men jeg er ikke så plaget som deg. Kun begynnende bekkenplager. Men har et arbeid som har veldig variert arbeidspress, og få muligheter til avlastning når jeg får vondt. I tillegg til en sykmann hjemme, som har problemer med å følge opp barna hjemme når han har dårlige perioder.

 

Anonym poster: eecc86ed6d182f6ec0bfee8ba579ab39

[Anonym bruker]

Pass på deg selv! Du har ingenting igjen for å slite deg ut nå, husk at når baby kommer er det full rulle Jeg ser ikke problemet med å følgd ungene på aktiviteter, selv om du er sykmeldt, jeg ville ikke dømt deg iallefall. Jobbet selv fullt nesten hele svangerskapet, men måtte bare kaste inn håndkleet et par uker før permisjon, og be om litt sykemelding, det satt langt inne hos meg også, men fant ut at jobb fikk være jobb

 

Anonym poster: f2cc88ff9a9a3cdccbc05f794b6159ec

[Elsker livet]

Jeg syns du skal kaste inn håndkle.

Samtidig så syns jeg samboeren din og du skal se på det som en plikt å ha ansvar for alle barna uavhengig hvem som er biologisk far. Dere skal fungere som et team, og da bør man stille både krav og forventninger til hverandre. Hadde dere bare vært kjærester stiller det seg annerledes.