Skulle ønske jeg kunne byttet bort barna mine............

[chrisallic]

Bare i en uke med min søster som verken har mann el barn slik at hun kunne få oppleve the real life.

Hun har bare seg selv og jobben og klager hele tiden på at hun er så trøtt osv.

Tror det hadde gjort henne godt å se å føle på hvordan virkelig livet er.

Har valgt å få barn selv og elsker livet mitt og barna mine over alt på denne jord.

[Snuppa09]

Skjønner deg godt;-)

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Det virkelige livet? Søsteren din lever da vitterlig i det virkelige livet selv om hennes virkelighet og hennes liv er noe ulik din og ditt. Det kan komme som et sjokk, men mennesker uten barn kan også oppleve å både bli sliten og trøtt.

[Anonym bruker]

Sånn er det ofte med de som ikke har barn selv.

 

Anonym poster: 15acd33b375a4ec4434ed91e004ff684

[Anonym bruker]

Jeg husker jeg ble trøtt og sliten før jeg fikk barn også. Kanskje ikke like sliten, men da viste jeg jo ikke bedre. (heldigvis)

Det er garantert noen her på jord som er mer sliten enn deg også, tenk heller på de i stedet for søsteren din

 

Anonym poster: bbcf19e6c92c690a4ddf52da2de99e36

[Anonym bruker]

Etter mange år med full jobb i kommunen, drift av eget firma og 100% studier håper jeg inderlig at tilværelsen som småbarnsmamma i perm roligere - eller går jeg fra asken til ilden?

 

Anonym poster: bf9391fca28fa532336b253fa78ca1e9

[Sunnybeach4gull :)]

Hmm, man kan da bli sliten selv om man ikke har barn?? Jeg var ofte både trøtt og sliten før barna kom til...

 

Men nå som jeg har tre tette er terskelen for å være trøtt og sliten myyye høyere. Dvs at jeg gjør kanskje 10 ganger mer nå enn før jeg fikk barn, men er ikke på langt nær så sliten. Man får jo litt "superkrefter" og setter barnas behov høyest.

 

Hadde jeg migreneanfall før var det å ligge iro i sengen, nå må jeg som oftest ta meg sammen til barna er i seng.

 

Man forandrer innstilling og ser annerledes på ting. Da jeg var 19 år syntes jeg at å begynne på jobb klokken 7 var tiiidlig Nå er jeg ute og handler mat/kjører til barnehagen klokken 7 -8, og har da vært våken mange timer

[Anonym bruker]

Etter mange år med full jobb i kommunen, drift av eget firma og 100% studier håper jeg inderlig at tilværelsen som småbarnsmamma i perm roligere - eller går jeg fra asken til ilden?

 

Anonym poster: bf9391fca28fa532336b253fa78ca1e9

Jeg tror det kommer an på veldig mye.

Det å få barn er slitsomt på en helt annen måte.

 

For det første kommer det an på hvordan man tar overgangen til å bli mamma for første gang. For noen er det veldig naturlig, man føler seg trygg på seg selv som mor, er klar for å sette sine egne behov til side for en god stund, klarer å sove når babyen sover, får til ammingen problemfritt, har et komplikasjonsfritt svangerskap og fødsel, har ro i sjelen til å sitte i ro og pludre med babyen og virkelig nyte babytida for fullt.

 

Andre kan oppleve å utvikle svangerskapsdepresjon, fødselsdepresjon, kompikasjoner av noe slag, slitsom fødsel, osv, som gjør at man opplever starten på babytida som vanskelig. Man kan oppleve følelser av usikkerhet og utilstrekkelighet samme hvor forberedt man trodde man var. Mange får babyer som er urolige de første månedene, sover dårlig om natten, ikke helt får til ammingen.

Mange kan også føle seg ensom fordi man opplever at en del av det sosiale livet man levde før, på ett vis blir prioritert bort (naturlig nok).

 

Så mitt svar til deg er at om småbarnstida i perm blir roligere eller mer slitsomt enn det livet du har levd til nå, kommer an på så mye. Det vil bare tiden vise når du kommer dit.

Uansett blir livet ditt annerledes så fort det kommer et barn til verden -på godt og vondt, men det er absolutt verdet det, og jeg tror ingen friske mammaer noensinne angrer på de barna de får.

 

det var vel ikke et slikt svar du håpet på, men jeg syns det er viktig å være forberedt på at livet som småbarnsmamma ikke nødvendigvis er rosenrødt. Og jo mer klar over det man er før barnet kommer, jo lettere blir overgangen.

 

Anonym poster: 06367c28a9a48d4127c0a6db06742a0f

[holahopp]

Søsteren min har to unger og jeg har en...hun er alltid trøtt og sliten men det var hun før hun fikk unger og. Jeg er alenemamma og ikke henne, jeg er sjelden sliten og trøtt så tror det kommer litt an på personen.

[mamma_til_gutt]

Jeg synes det å ha barn er mye enklere enn livet mitt før, med studier og full jobb. Det å ha barn er virkelig ikke så slitsomt som folk skal hs det til!

[Anonym bruker]

Etter mange år med full jobb i kommunen, drift av eget firma og 100% studier håper jeg inderlig at tilværelsen som småbarnsmamma i perm roligere - eller går jeg fra asken til ilden?

 

Anonym poster: bf9391fca28fa532336b253fa78ca1e9

 

Du får nok en roligere tilværelse når du skal bære hjemme i permisjon Kos deg!

Det er først når du skal begynne å jobbe igjen at det hektiske småbarnslivet kan ta knekken på hver og en. Spesielt med full jobb og om en har et par tre unger som skal i barnehage og skole + diverse aktiviteter.

Men det er ennå en stund til

 

Anonym poster: 873ea6f97e6a8e99c0ee109e244b48c4

[Gjest ♥♥♥InMyHeart♥♥♥]

Så det virkelige livet innbefatter kun mann og barn? Alle single lever et kunstig liv, de da?

 

Hennes liv, med jobb og andre aktiviteter er jo hennes virkelige liv og hun kan selvsagt bli sliten av det. At man blir sliten på en annen måte når man har barn er nok noe de som ikke har barn ikke skjønner helt - selvsagt.

[Anonym bruker]

Så det virkelige livet innbefatter kun mann og barn? Alle single lever et kunstig liv, de da?

 

Hennes liv, med jobb og andre aktiviteter er jo hennes virkelige liv og hun kan selvsagt bli sliten av det. At man blir sliten på en annen måte når man har barn er nok noe de som ikke har barn ikke skjønner helt - selvsagt.

 

Nei, det virkelige liv trenger ikke å innbefatte mann og barn.

Men et singelliv uten barn er et meget egoistisk og selvsentrert liv. Hvorfor i huleste skulle det ikke være det? Man trenger ikke tilpasse seg en masse andre i hverdagen.

 

For min del snakker jeg ikke om single uten barn som ikke har passert 25, for de har som regel ikke utviklet alle de nykkene en senger dame på 35 har;)

 

Anonym poster: 873ea6f97e6a8e99c0ee109e244b48c4

[Anonym bruker]

Etter mange år med full jobb i kommunen, drift av eget firma og 100% studier håper jeg inderlig at tilværelsen som småbarnsmamma i perm roligere - eller går jeg fra asken til ilden?

 

Anonym poster: bf9391fca28fa532336b253fa78ca1e9

 

Det kan gå alle veier. Jeg hadde en unge som ikke sov, og jeg hadde ikke tatt høyde for hvor mye voksenlivet og utearbeid hadde hatt å si for humøret og energien min. Nå har jeg ny baby, men har valgt å jobbe, for å gå hjemme er det mest slitsomme jeg har vært borti.

 

Anonym poster: 7fcb6cc8ebb96e5d8573d3b583e5bfc7

[Anonym bruker]

Jeg har en singel venninne og jeg synes livet hennes høres mye mer slitsomt ut enn mitt. Hun er på byen minst to ganger i uka, til langt på natt, jobber masse for hun kan aldri si nei til noe på jobben, må ha opplegg hver eneste kveld for ellers er hun ensom.

 

Som småbarnsmor er jeg mye flinkere til å sette grenser på jobben og prioritere tiden min. Jeg er hjemme hver kveld etter ungene er i seng og slapper da av i flere timer.

 

Synes det er idiotisk å tro at barn er det eneste som kan gjøre deg sliten. Jeg har snart tre og finnes ikke sliten i det hele tatt.

 

Anonym poster: c011ad8189aab3aa87533fd58651842d

[holahopp]

Så det virkelige livet innbefatter kun mann og barn? Alle single lever et kunstig liv, de da?

 

Hennes liv, med jobb og andre aktiviteter er jo hennes virkelige liv og hun kan selvsagt bli sliten av det. At man blir sliten på en annen måte når man har barn er nok noe de som ikke har barn ikke skjønner helt - selvsagt.

 

Nei, det virkelige liv trenger ikke å innbefatte mann og barn.

Men et singelliv uten barn er et meget egoistisk og selvsentrert liv. Hvorfor i huleste skulle det ikke være det? Man trenger ikke tilpasse seg en masse andre i hverdagen.

 

For min del snakker jeg ikke om single uten barn som ikke har passert 25, for de har som regel ikke utviklet alle de nykkene en senger dame på 35 har;)

 

Anonym poster: 873ea6f97e6a8e99c0ee109e244b48c4

 

Syns det er litt rart at du sidestiller singelliv uten barn med egoistisk og selvsentrert.

 

Selvfølgelig trenger ikke de å ta samme hensyn og de kan gjøre hva de vil men at det gjør man egoistisk er jeg ikke enig i.

 

Hvorfor er det sånn at man kun har lov å uttale seg om man er sliten eller ei kun hvis man har barn? Det er liksom ikke lov å være sliten uten barn...

 

Kjenner mange som jobber dag og natt nesten som ikke har barn og ja de er slitne men sier ikke prøv en uke med alenemortilværelsen så skal du se hva sliten er...

[Anonym bruker]

Ahh, sånne som deg var det verste jeg visste da jeg var singel og barnløs!!! Det virkelige livet? Hva er det? Er det kun når man har barn? Du sier det var ditt valg å få barn, andre velger å ikke få barn, men livet deres er vel like virkelig det som ditt?

 

Folk kan bli slitne uten å ha barn også, folk er forskjellige!

 

Anonym poster: 8988f68a2e420f714aedd538cae39295

[Anonym bruker]

Før jeg fikk barn jobbet jeg døgnet rundt, i tillegg til at jeg bodde med en psykopat. Sliten da.

 

Nå har jeg tre barn og mann. Sliten nå å til tider, men helt annerledes.

 

Anonym poster: 903e646bb298b726508a891605cc2de8

[Gjest yrild]

Det virkelige livet? Er det mer virkelig å ha barn? Hva vet du om hva slags liv hun har?

 

Jeg skal ikke si annet enn at jeg er mer sliten nå som småbarnsmor, men på den annen side var jeg mye mer stresset som student og ung voksen uten partner. Jeg har det bedre nå, muligens vil hun også klage mindre hvis hun hadde hatt det du har?

[chrisallic]

For å få henne til å forstå hvordan livet er.Hun har ikke forstått at vi ikke bare kan sette oss i bilen og komme hvis hun vil det,at ungene måtte ha spist blitt ammet,skiftet bleie ol.

 

Hun sa til meg at 123 kake ikke var bra nok når vi skulle feire bursdag sammen(hadde da to barn minste 2mnd),måtte være `hjemmelaget´.

 

Dette er en voksen dame i slutten av 30 årene som alltid er så sliten og ifølge resten av familien så synd på.

 

Hadde hun hatt mitt liv:Stelling ,bading,kjøring/henting til bhg og fritidsaktiviter,få hjem fra skole,lage middag,lekser,Handle til fam på fem,vaske/ kjøpe klær,rydde hus+++og masse kjærlighet og varme klemmer.

 

Elsker livet mitt,men skulle ønske hun kunne forstå og gjerne tilby seg å være barnevakt en skjelden gang i blandt.

Hun spør skjelden om å få låne de til aktiviteter og jeg har gitt opp å spørre henne om å være barnevakt fordi hvis hun ikke vil være med tantungene sine skal hun få slippe......

[Anonym bruker]

Ikke glem at barn fører med seg noe positivt... en mening med livet. Jeg var mye mer sliten før jeg fikk barn, selv om jeg gjorde mye mindre.

 

Det er dessuten alltid noe som har det "værre", "travlere" osv. Selv om jeg har ett barn og min søster har tre, så synes jeg det er urettferdig om ikke jeg "får" være sliten, men desverre, slik vil det alltid være i noens øyne.

 

Anonym poster: 636d2d5781b9f735d6b9c8b5d0f56540

[Madolyn]

Etter mange år med full jobb i kommunen, drift av eget firma og 100% studier håper jeg inderlig at tilværelsen som småbarnsmamma i perm roligere - eller går jeg fra asken til ilden?

 

Anonym poster: bf9391fca28fa532336b253fa78ca1e9

 

Du får nok en roligere tilværelse når du skal bære hjemme i permisjon Kos deg!

Det er først når du skal begynne å jobbe igjen at det hektiske småbarnslivet kan ta knekken på hver og en. Spesielt med full jobb og om en har et par tre unger som skal i barnehage og skole + diverse aktiviteter.

Men det er ennå en stund til

 

Anonym poster: 873ea6f97e6a8e99c0ee109e244b48c4 [/i

 

Jeg hadde det veldig slitsomt og tøft spesielt første halvåret av permisjonen. Jeg er faktisk MYE mindre sliten nå med full jobb, ettåring i bhg og 7 mnd på vei med neste ;-) Kommer helt an på hvor krevende baby man får.

 

Til HI vil jeg minne om at livet ikke nødvendigvis starter først når barna kommer. Jeg hadde et meningsfylt og supert liv før jeg ble mamma og mange kan fint leve et fullverdig og flott liv selv om de velger å ikke få barn.

Endret 18. februar 2013 av Madolyn&Muffin

[chrisallic]

Etter mange år med full jobb i kommunen, drift av eget firma og 100% studier håper jeg inderlig at tilværelsen som småbarnsmamma i perm roligere - eller går jeg fra asken til ilden?

 

Anonym poster: bf9391fca28fa532336b253fa78ca1e9

 

Du får nok en roligere tilværelse når du skal bære hjemme i permisjon Kos deg!

Det er først når du skal begynne å jobbe igjen at det hektiske småbarnslivet kan ta knekken på hver og en. Spesielt med full jobb og om en har et par tre unger som skal i barnehage og skole + diverse aktiviteter.

Men det er ennå en stund til

 

Anonym poster: 873ea6f97e6a8e99c0ee109e244b48c4 [/i

 

Jeg hadde det veldig slitsomt og tøft spesielt første halvåret av permisjonen. Jeg er faktisk MYE mindre sliten nå med full jobb, ettåring i bhg og 7 mnd på vei med neste ;-) Kommer helt an på hvor krevende baby man får.

 

Til HI vil jeg minne om at livet ikke nødvendigvis starter først når barna kommer. Jeg hadde et meningsfylt og supert liv før jeg ble mamma og mange kan fint leve et fullverdig og flott liv selv om de velger å ikke få barn.

Jeg var ganske ung 21 når jeg fikk mitt første barn.Hadde et meningsfullt liv før jeg fikk barn men kan ikke sammenlignes med nå.

Føler meg skuffet over at vi har skjelden noen som kan/vil passe barna ,kansje 1 natt i året.Føler ikke vi kommer oss skikklelig ovenpå .Synest de er heldige som har besteforeldre som tar med seg barna på hytten en helg,eller kan ringe å hørre om de kan få låne barna og kose seg med uten at det er stress.