Føler jeg MÅ jobbe, langt..

[Anonym bruker]

Sykemeldingen min gikk ut på fredag og i morgen må jeg på jobb igjen.

Hodet mitt vil veldig gjerne men kneet mitt, som jeg er operert i stritter imot.

Har holdt meg for det meste i ro disse ukene, sittet i sofaen med beinet rett ut. Har vært med mannen et par småturer i butikken, noe som har gått bra men får spreng og smerter i kneet når det henger ned for lenge. Samme gjelder om jeg sitter på stol etc. med beinet ned. I går var jeg en liten tur på senter og handlet sammen med mannen min, måtte se folk og var lykkelig men fikk litt vondt. Ble invitert bort til en veninne som skulle ha fest senere på kvelden. Hun bor 50 m unna meg og jeg trengte virkelig å se folk. Lot krykkene stå hjemme ( etter planen skal jeg klare meg uten dem nå) og halter meg bort til venninnen. Var der noen timer før dem dro på byn og jeg hjem, jeg drakk selvsagt ikke.

I natt har jeg omentrendt ikke sovet. Kneet har verket som besatt. Jeg sluttet med sterke smertestillende for en uke siden, men nå må jeg ta igjen.

 

Nå er jeg skikkelig frustrert. Jeg må på jobb i morgen, føler meg presset av sjefen også. Han har vært i kontakt med meg flere ganger i løpet av disse ukene, sist gang på torsdag. Fordi jeg var usikker var jeg nok litt vag når han maste på meg om komme tilbake. Sa jeg var usikker men skulle snakke med fysio mandag morgen når jeg skal dit. Fikk da beskjed om at dette er det jeg som bestemmer osv, osv.... Jeg er ikke flink nok til å klart i fra om hva jeg mener. Selvsagt skulle dem tilrettelegge for meg.. men hvordan og hva sa han ikke noe om. Holder ikke med brystkasser under pulten lissom. Jeg må ba beinet rett samtidig som jeg også MÅ ha støtte under kneet.

Han mener at jeg ikke har noen fysisk jobb noe han har rett i. Jobber ved sentralbordet, MEN jeg gjør mye som ikke kan gjøres på plassen min. Jeg har bla. sorteringen av post, utsendelse av post til avd., frankering + at jeg ofte må på kontorene til se andre ansatte for å snakke om ting og ordne opp i ting. Til tider sitter jeg bare 1/2 dagen på plassen min.

 

Jeg føler meg som sagt presset til å gå på jobb i morgen. Skulle nesten ønske jeg kunne bli lagt inn på sykehuset igjen for jeg føler det er eneste grunnen til å ikke gå på jobb. Skal jeg sykemeldes lengre må jeg til fastlegen, og der får jeg ikke time i morgen men tidligst hastetime på tirsdag.

 

Det er ikke det at jeg ikke vil jobbe, for det vil jeg. Jeg kjeder vettet av meg her hjemme, blir frustrert av møkk og rot som gror til her hjemme, vil se andre mennesker enn mann og barn. Disse ukene jeg har vært hjemme er det kun svigermor som har vært innom her et par ganger og moren og søsteren min som har ringt. Føler meg avskåret fra resten av verden, utenfor alt. Den turen til venninnen min i går gjorde godt i sjelen. Men når jeg fikk så vondt etterpå så blir jeg veldig i tvil om det er så lurt å jobbe.

Kjenner frustrasjonen er enorm nå og jeg har mest lyst til å grine. Vil ikke være hjemme mer, men føler meg ikke bra nok til å jobbe igjen heller. Og så er set presset fra sjefen, har ikke lyst til å ringe han og si at jeg blir borte litt til.

 

En løsning kan være og gå på jobb og jobbe til det stopper seg selv og så bli sykemeldt. Da har jeg i hvertfall vist at jeg har prøvd.

 

Hva ville dere gjort?

 

 

Anonym poster: cf4f1e6b19be2a96ea0e848bdcf01da5

[Anonym bruker]

Sentralbordjobb kan fint utføres med et vondt kne. Det går nok bra skal du se

 

Anonym poster: 1d4c1e1632633365649f6344963af4d9

[Hybelkanina]

Gå på jobb, og si til sjefen at du må ha tilrettelegging og at den jobben du ikke får gjort på plassen din må gjøres av andre eller at du må få hjelp til å utføre disse jobbene fra plassen din.

Vis vilje til å være litt løsningsorientert selv, det vil helt sikkert bli satt pris på.

Ny sykmelding får du evnt vurdere hvis sjefen ikke er villig til å tilrettelegge.

[Anonym bruker]

Stilingsbeskrivelsen er sentralbord, har jobbet med dette i 17 år. Men her er det ikke reint sentralbord. Å ta tlf er bare en liten bit av jobben. Jeg er avhengig av å komme meg rundt. Og det å sitte/gå gjør at jeg får spreng og smerter.

Jeg er ikke 20 år. Har jobbet med mye smerter opp gjennom åra, er revmatiker. Disse smertene er noe av der verste jeg har opplevd og jeg har gått gjennom flere andre operasjoner opp gjennom åra.

HI

 

Anonym poster: cf4f1e6b19be2a96ea0e848bdcf01da5

[Plutselig_gravid]

Jeg hadde nok prøvd et par dager. Hvis sjefen ikke kan legge til rette slik at du slipper å gå gjennom smertene du beskriver så er jo saken klar. Da trenger du 100 pst sykmelding en stund til.

Endret 17. februar 2013 av Plutselig_gravid

[Himmel og hav]

Tar du ikke sorgene litt på forskudd? Sjefen sier jo at de vil tilrettelegge for deg, og det kan jo tenkes at det blir bedre enn du tror. Men du må nok vise litt løsningnsvilje du også, og tenke ut andre måter å gjøre ting på, f.eks. å ringe til kolleger istedenfor å gå til kontoret deres.

 

Gradert sykemelding kan kanskje være en løsning. Da kan du være på jobb i noen timer, men samtidig hvile for kneet.

[Anonym bruker]

Så får du ringe opp til de du egentlig løper opp til da og be dem hente/bringe det du skulle hatt, og få noen andre til å hente posten til deg. Så vanskelig er det faktisk ikke.

 

Anonym poster: 0f48588311ba8221e79fd203d7fd3c6e

[Anonym bruker]

Det er jo bare å gå på jobb. Funker det ikke så sykemelder du deg. Da viser du også at du vil jobbe, men svikter helsen så svikter den. Enkelt og greit. Ikke noe en kan gjøre med det.

 

Anonym poster: 57690fc16fc24e7bee7e4425aaeea90b

[Anonym bruker]

Du vet at jo lengre en blir borte fra jobb, jo vanskeligere er det å starte på igjen?

Du kan også be om videre sykemelding og likevel være på jobb så mye du klarer, evt gradert sykemelding.

 

Jeg er sykemeldt ut neste uke pga isjias, og ser allerede mørkt på å gå tilbake som sykepleier. Det er en fysisk jobb det...

 

Anonym poster: dcd78ac7225c278f0c2d043880f839e8

[Kjærepære]

Om sjefen har lovet å tilrettelegge ( og det skal han jo) så ville jeg dratt på jobb. Husk krykkene!! Du overbelaster andre deler av kroppen om du halter pga kneet. Ville forresten hatt en delvis/gradert sykmelding eller hva det nå heter, slik at du ikke jobbet fulle dager i starten.

[TPK]

Prøv et par dager. Krev tilretteleggingen sånn som du mener den bør være. Si at du ikke kan utføre oppgavene som innebærer at du må reise deg/gå rundt. Hvis det ikke funker etter et par dager bør det være tydelig for sjefen også. hvis du må trappe opp på medisinene for å gå på jobb er du nok ikke klar.

 

Du kan jo evt. bli sykemeldt noen prosent, men der må du nesten bare prøve deg frem og se hvor mye kneet orker.

[Anonym bruker]

Jeg kommer til å dra på jobben. Går det så går det, går det ikke så får det være. Sjefen er ikke på jobben neste uke heller, så dette med tilrettelegging lurer jeg på hvordan han får til.

Noe av problemet på jobben er at det er noen av de andre ansatte, som jeg bistår med div., som mener at jeg ikke har vondt, den kroniske sykdommen min er tull (leddgikt) osv. De har flere ganger vært direkte ufine. Jeg snakke ikke om sykdommen eller smertene, men det har jo kommet frem når jeg halter eller ser for ille ut fordi jeg er sliten av smertene eller ikke har sovet ordentlig på flere netter. Forventer ikke at disse gidder å hjelpe meg selv om jeg trenger hjelp av dem nå for få gjort tingene, de har ikke gjort det hittil. Jeg har levd med smertene og diagnosen siden jeg var 4 år. Er vandt til dem og til å bite tenna sammen når det er som verst. Men nå det siste 1,5 året har vært jævlig. Har sterk artrose i det kneet som nå er operert, og en mildere i det andre kneet. Operasjonen jeg hadde er gjort som et forsøk på å utsette protese. Normalt sett setter dem ikke inn protese på dem under 60 år, men jeg kunne vist forvente det om et par år om jeg ikke var veldig heldig i følge kirurgen. Er vist andre regler for dem med leddgikt skjønte jeg.

Jeg VIL opp på beina igjen, jeg vil på jobb, jeg vil gå turer med bikkja igjen, jeg vil få et rent og ryddig hus igjen. Akkurat nå er det vanskelig pga smerter. Jeg husker ikke hvordan det er å være smertefri lengre. Jeg har i alle år gjort det samme som alle andre friske og heller tatt fanskaåen etterpå. Stått i timevis på fotballbanen i allt slags vær under cupper, gått på ski med unga, gått lange turer i marka med bikkja osv, osv.... Det eneste jeg har vært litt slækk med er nettopp rydding og vasking. Men nå er det ille her pga. operasjonen. Har tatt klevasken og noe matlaging. Minimal hjelp og få av mann og barn.

Tror jeg begynner å få nok. Har ikke økonomi til å betale noen for å vaske her heller.

 

Anonym poster: cf4f1e6b19be2a96ea0e848bdcf01da5

[Anonym bruker]

Du skal vel til fysio på mandag, hør med henne/han. Er vel ikke bra for noen parter om du presser deg på jobb og blir slitende med kneet lenger enn nødvendig. Må du ta sterke smertestillende bør du vel heller ikke dra på jobb... Og klarer du i det hele tatt å komme deg til og fra jobb når kneet er som det er nå? Husk at du kan få dekt taxi. Håper du blir bra snart:) God bedring:)

 

Anonym poster: 5a4c9a1963cffd8a5172615cd2529831

[Anonym bruker]

Kanskje på tide å sette litt krav til mann og barn?

 

Anonym poster: a5ebc4853fba718fe0f45313a5e2e328

[jente_80]

Må du tilbake i 100 % da?

[Kjærepære]

Høres ikke ut som den triveligste arbeidsplassen...

[Anonym bruker]

Skal prøvekjøre etterpå i dag. Håper det funker. Jobben mener dem skal betale taxi for meg. Dvs. at jeg får det igjen på reiseregning på lønn. Problemet er bare at jeg ikke har penger til å legge ut. Er blakk. Gått litt mer penger de siste mnd.. Håper å komme på rett kjøl snart da. Men klarer ikke å kjøre selv må jeg låne av sparepengene til unga. Hater det men ser ingen andre løsninger akkurat nå.

 

Prøver å ikke ta sterke smertestillende så langt det lar seg gjøre. Blir sløv av det. Paracette skal vist ta smertetoppene, noe jeg ikke er enig med legen i.

 

Og ja, jeg vet det er på tide å stille krav til familien. Har gjort det, men hjelper ikke. Jeg har snakket, hylt og skreket. Eneste dem skjønner er at jeg ikke får gått tur med bikkja.

 

Anonym poster: cf4f1e6b19be2a96ea0e848bdcf01da5