Føler jeg MÅ jobbe, langt..

[Anonym bruker]

Sykemeldingen min gikk ut på fredag og i morgen må jeg på jobb igjen.

Hodet mitt vil veldig gjerne men kneet mitt, som jeg er operert i stritter imot.

Har holdt meg for det meste i ro disse ukene, sittet i sofaen med beinet rett ut. Har vært med mannen et par småturer i butikken, noe som har gått bra men får spreng og smerter i kneet når det henger ned for lenge. Samme gjelder om jeg sitter på stol etc. med beinet ned. I går var jeg en liten tur på senter og handlet sammen med mannen min, måtte se folk og var lykkelig men fikk litt vondt. Ble invitert bort til en veninne som skulle ha fest senere på kvelden. Hun bor 50 m unna meg og jeg trengte virkelig å se folk. Lot krykkene stå hjemme ( etter planen skal jeg klare meg uten dem nå) og halter meg bort til venninnen. Var der noen timer før dem dro på byn og jeg hjem, jeg drakk selvsagt ikke.

I natt har jeg omentrendt ikke sovet. Kneet har verket som besatt. Jeg sluttet med sterke smertestillende for en uke siden, men nå må jeg ta igjen.

 

Nå er jeg skikkelig frustrert. Jeg må på jobb i morgen, føler meg presset av sjefen også. Han har vært i kontakt med meg flere ganger i løpet av disse ukene, sist gang på torsdag. Fordi jeg var usikker var jeg nok litt vag når han maste på meg om komme tilbake. Sa jeg var usikker men skulle snakke med fysio mandag morgen når jeg skal dit. Fikk da beskjed om at dette er det jeg som bestemmer osv, osv.... Jeg er ikke flink nok til å klart i fra om hva jeg mener. Selvsagt skulle dem tilrettelegge for meg.. men hvordan og hva sa han ikke noe om. Holder ikke med brystkasser under pulten lissom. Jeg må ba beinet rett samtidig som jeg også MÅ ha støtte under kneet.

Han mener at jeg ikke har noen fysisk jobb noe han har rett i. Jobber ved sentralbordet, MEN jeg gjør mye som ikke kan gjøres på plassen min. Jeg har bla. sorteringen av post, utsendelse av post til avd., frankering + at jeg ofte må på kontorene til se andre ansatte for å snakke om ting og ordne opp i ting. Til tider sitter jeg bare 1/2 dagen på plassen min.

 

Jeg føler meg som sagt presset til å gå på jobb i morgen. Skulle nesten ønske jeg kunne bli lagt inn på sykehuset igjen for jeg føler det er eneste grunnen til å ikke gå på jobb. Skal jeg sykemeldes lengre må jeg til fastlegen, og der får jeg ikke time i morgen men tidligst hastetime på tirsdag.

 

Det er ikke det at jeg ikke vil jobbe, for det vil jeg. Jeg kjeder vettet av meg her hjemme, blir frustrert av møkk og rot som gror til her hjemme, vil se andre mennesker enn mann og barn. Disse ukene jeg har vært hjemme er det kun svigermor som har vært innom her et par ganger og moren og søsteren min som har ringt. Føler meg avskåret fra resten av verden, utenfor alt. Den turen til venninnen min i går gjorde godt i sjelen. Men når jeg fikk så vondt etterpå så blir jeg veldig i tvil om det er så lurt å jobbe.

Kjenner frustrasjonen er enorm nå og jeg har mest lyst til å grine. Vil ikke være hjemme mer, men føler meg ikke bra nok til å jobbe igjen heller. Og så er set presset fra sjefen, har ikke lyst til å ringe han og si at jeg blir borte litt til.

 

En løsning kan være og gå på jobb og jobbe til det stopper seg selv og så bli sykemeldt. Da har jeg i hvertfall vist at jeg har prøvd.

 

Hva ville dere gjort?

 

 

Anonym poster: cf4f1e6b19be2a96ea0e848bdcf01da5