Anonym bruker Skrevet 16. februar 2013 #1 Skrevet 16. februar 2013 Stakkar søte små. Har selv valgt å kutte ned drastisk på forbruket slik at mannen min og jeg kan bytte på å være hjemme, og det er så absolutt verdt det! Ser også at flere rundt oss velger tilsvarende ordninger, håper det er en trend som er i ferd med å etablere seg! http://www.tv2.no/nyheter/vartlilleland/forskere-advarer-ettaaringer-kan-bli-alvorlig-stresset-av-aa-begynne-i-barnehage-3986879.html Anonym poster: 2b3e0895ea18d52ee4acc6f4468da4dd
Gjest Gullguttene Skrevet 16. februar 2013 #2 Skrevet 16. februar 2013 Men er dette relevant i Norge? Bare lurer, for dette er jo forsket på i Tyskland. Hvordan er tyske barnehager i forhold til norke? Prøver ikke å forsvare at ettåringer går i barnehage, blir bare nysgjerrig.
Anonym bruker Skrevet 16. februar 2013 #3 Skrevet 16. februar 2013 Vel, da jeg ble alene med 2 barn på 1 og 4 år, måtte jeg jobbe fullt. I mitt yrke går det ikke an å ha deltidsstilling, og gå på sosialen gjør jeg ikke hvis jeg har andre alternativer. Har vokst opp med en mor som heller ville være hjemme med meg under oppveksten istedet for å jobbe, resultatet var at vi var lutfattige, hadde aldri råd til noe som helst. Jeg hadde heller ønsket at hun jobbet. Anonym poster: 717d97a2bc55d3845d08a2e3edbcdc85
Anonym bruker Skrevet 16. februar 2013 #4 Skrevet 16. februar 2013 Min mor var hjemme med oss, og jeg setter mye mer pris på det enn å leve i luksus. Jeg hadde en kjempe fin oppvekst, selv om vi ikke hadde råd til å reise utenlands eller å få alt vi pekte på. Jeg er hjemme med mine barn, og ville aldri gjort annerledes! Anonym poster: a9716856988921252997ba4749470573
Anonym bruker Skrevet 16. februar 2013 #5 Skrevet 16. februar 2013 Jeg lurer på hvilke andre undersøkelser som er gjort, som kan sette disse funnene i en sammenheng. Er det forsket på kortisolnivået i blodet til andre mennesker som har en forandring i livet sitt. Hvordan er nivået til 2 åringer som begynner i barnehagen? 6 åringer som begynner på skolen, når de begynner på ungdomsskolen. Så jeg er nyskjerrig på å vite mer!! Anonym poster: a02e108d36d1a14b4657d1d3ea579692
Anonym bruker Skrevet 16. februar 2013 #6 Skrevet 16. februar 2013 Min mor var hjemme med oss, og jeg setter mye mer pris på det enn å leve i luksus. Jeg hadde en kjempe fin oppvekst, selv om vi ikke hadde råd til å reise utenlands eller å få alt vi pekte på. Jeg er hjemme med mine barn, og ville aldri gjort annerledes! Anonym poster: a9716856988921252997ba4749470573 Både du og din mor var gift mens dere var hjemme med barna, eller samboer. Er man alene, så MÅ man forsørge familien. Man kan ikke sitte på ræva og forlange at noen andre forsørger deg. Anonym poster: 717d97a2bc55d3845d08a2e3edbcdc85
Anonym bruker Skrevet 17. februar 2013 #7 Skrevet 17. februar 2013 Det er selvfølgelig annerledes for aleneforsørgere, all respekt til enslige mødre og fedre der ute som jobber rævva av seg for å få hverdagskabalen til å gå opp! Det jeg reagerer på er at foreldre der ute heller ønsker å ha råd til Thailandferier og suv-er fremfor å nedprioritere eget forbruk og konsentrere seg om barna i de første viktige leveårene. Hvor mye husker en toåringen fra en safari i Afrika, egentlig? Selvrealisering lenge leve, barn er ingen hindring, tydeligvis. Virker som om mange nekter å innse at det å få barn innebærer en drastisk omlegging av tilværelsen. Anonym poster: 2b3e0895ea18d52ee4acc6f4468da4dd
Anonym bruker Skrevet 17. februar 2013 #8 Skrevet 17. februar 2013 Min mor var hjemme med oss, og jeg setter mye mer pris på det enn å leve i luksus. Jeg hadde en kjempe fin oppvekst, selv om vi ikke hadde råd til å reise utenlands eller å få alt vi pekte på. Jeg er hjemme med mine barn, og ville aldri gjort annerledes! Anonym poster: a9716856988921252997ba4749470573 Nettopp - jeg er overbevist om at barn i bunn og grunn setter mer pris på tilstedeværende foreldre enn en fancy forgjengelig ferie i ny og ne! Mine foreldre elsket oss av hele sitt hjerte, det vet jeg, men de var aldri der med oss - de var på viktige konferanser og holdt foredrag verden over. Penger hadde vi massevis av, og det har hjulpet brødrene mine og meg mye. Men pengene kan ikke bøte på savnet etter en mamma og en pappa som bakte boller og sang nattasanger og hentet oss i barnehagen og tok oss med på ski.... Anonym poster: 2b3e0895ea18d52ee4acc6f4468da4dd
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå