Noen som har brutt med svært gode venninner?

[Anonym bruker]

Hvordan skjedde det?

 

Jeg føler en venninne holder på å "gå fra" meg nå. Mindre og mindre kontakt etter en uoverensstemmelse mellom oss. Fra å prate sammen flere ganger pr dag til 1 gang i uka.

 

Jeg tror det er over og kjenner litt kjærlighetssorg egentlig, uten å være lesbisk! Er det vanlig?

 

 

 

Anonym poster: 6c191d93ab97b927285b80d2f8f5215a

[Anonym bruker]

Er jo ikke rart at du får en reaksjon som ligner på kjærlighetssorg. Dere har jo vært gode venner.

 

 

 

Jeg brøyt med ei god venninne. Eller, jeg lot kontakten dø ut, og tok aldri kontakt med henne. Orket ikke ha henne i livet lengre. Hun hadde for mye tullehistorier og løgner til at jeg orket. Sa ifra en gang om at jeg visste at noe var løgn, men det hjalp ikke.

 

Anonym poster: ab0647b393b3ce7216e6cedad6f8bd0d

[Anonym bruker]

Jeg tror det er det jeg opplever med en venninne nå. Vi har vært beste venninner i mange, mange år. Men det siste halve året har hun gradvis trukket seg unna. Og jeg er i ferd med å gjøre det samme, fordi jeg er forferdelig såret fordi hun ikke har vært der for meg når jeg har gått gjennom noen forferdelig krevende tider, både fysisk og psykisk.

Vi har tidligere alltid stilt opp for hverandre, men nå er det visst ikke slik lenger. Jeg lurer på om hun ikke lenger vil forholde seg til at mitt liv fremdeles er vanskelig mens hun stort sett har det livet hun ønsker seg, og ingen store problemer lenger.

 

Jeg vet ikke. Men en sorgprosess er det, helt klart.

 

Jeg vet ikke hva som hadde vært best - det er nesten så jeg ville satt pris på at det ble sagt rett ut i steden for at noe som har vært så nært bare skal dø en sakte død. Det er på en måte en seigpining som jeg synes er verre.

Med ikke fullt så nære venner synes jeg det er ok å la det "dø ut", da er det uansett ikke like vondt.

 

Anonym poster: db5c4da78210bde459df4ba37ee301bc

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

Det er nok en sorgprosess som du går igjennom. På samme måte som man mister en kjæreste, et familiemedlem o.l

Om det var en nær venninne så har du jo mistet noe kjært og da får man gjerne en reaksjon på det. Det viser bare akkurat HVOR glad du er i henne.

 

Jeg har mistet gode og nære venninner oppigjennom årene. Men det var fordi jeg fikk barn som 20 åring og da var ikke mine venninner klare for det livet. Så vi skle unna hverandre. Og innen de slo seg til ro, da var jeg blitt alene. Så da var vi på ulike stadier igjen

 

Innen vi alle var i forhold og hadde barn var vi kommet så langt fra hverandre at det ble unaturlig å ha samme forhold som før.

 

Men jeg har ei venninne jeg har hengt med i 13 år, 3 jenter jeg har hengt med i 9 år og den siste har vært bestevenninna mi siden 1980. Flere nære venninner trenger jeg ikke, for jeg har ikke tid til å pleie flere vennskap

[Anonym bruker]

Synes vel det verste er at det bare "dør ut", uten noen slags konfrontasjon, forklaring eller noe. Ligner på kjærlighetssorg, men når det blir slutt i et forhold har man som regel en avslutning og utblåsning?

 

Anonym poster: 3c6475e75e096ed08336ea2c30c71d91