Til dere som har/har hatt fødselsdepresjon.

[Anonym bruker]

Når oppdaget dere det?

Hvordan opplevde dere hverdagen?

Og hvordan hjelp fikk dere?

 

Til slutt, hvor lang tid tok det før dere ble bra igjen?

 

Hilsen frustrert..

 

Anonym poster: 470dbe4bc5c9644cddb2120db1ceb55a

[Anonym bruker]

Ingen?

 

Anonym poster: 470dbe4bc5c9644cddb2120db1ceb55a

[Anonym bruker]

Var klar over det helt fra begynnelsen av (var deprimert før jeg ble gravid, og i store deler av svangerskapet).

 

Hverdagen var ekstremt tung, med en baby som skrek mye pga luft i magen og amper stemning i huset pga min depresjon. Det som hjalp meg var en elektrisk vippehuske til baby og en hund til meg (sa aldri til noen andre enn barnefar at jeg var deprimert)

 

Anså meg selv som ute av depresjonen når baby var litt over 2 mnd, nå er han snart 4 mnd og det blir bare bedre og bedre

 

Anonym poster: df35da0f5ac3895490adabbec50194c9

[Anonym bruker]

Flere?

 

Anonym poster: 470dbe4bc5c9644cddb2120db1ceb55a

[Anonym bruker]

Visste det fra første uke, hverdagen var uten lyspunkter,en hver dag tenkte jeg at i morgen skulle jeg ha det så koselig. Men ingenting var fint. Ønsket å dø, men tanken gjorde meg dårlig fordi barnet mitt ville måtte leve uten mor ( ond sirkel). Jeg hatet livet mitt, og slet med vanskelige tanker hver dag. Telte ned dager til neste milepæl hele tiden.

 

Det var verst i starten og ble lettere etter ca 2-3 mnd. Etter ca 1 år klarte jeg å se at jeg måtte ha vært deprimert og ikke bare verdens verste mor. Antakelig var jeg over det verste da. Min depresjon var åpenbar for barselgruppen. Helsesøster tok aldri opp tema og jeg hadde aldri time alene med henne, bare i gruppe. Fikk ingen hjelp.

 

Anonym poster: 9cc2c9f86ab675c748acc55b6bf82f6d

[Anonym bruker]

Jeg er gravid nå og deprimert. Har blitt henvist av fastlegen til noen som jobber med gravide og foreldre i barseltiden som har depresjon, angst o.l. Har ikke vært der enda, fordi jeg venter på time.

Men hverdagen oppleves slitsom. Alt er et tiltak. Gråter lett. Fysisk sliten. Føler lite glede over ting jeg normalt ville følt glede over.

Har både mann, barn og hund, men det hjelper ikke. Trekker meg unna de alle sammen og murer meg inne på mitt eget rom...

 

Anonym poster: 917ee92d8d5f605aa6a52b846d2b295b

[HeltLykkelig ♥♥]

Vanskelig å svare på egentlig..

 

Oppdaget det egentlig ikke før det omtrent var gått over..

 

Gråt mye, var nedstemt, følte meg veldig mislykka.. Greide ingenting annet enn å holde og mate baby. Når baby sov satt jeg der bare. Spiste ikke før etter mannen var kommet hjem i 16-17 tia på dagen for greide ikke lage noe. Som om jeg var neddopet eller noe.. Levde i en boble der alt dreide seg om baby og mating. Stammet mye og var veldig vanskelig å holde en samtale med.. Helt merkelg å se tilbake på nå.

 

Fikk ikke noe hjelp, for jeg skjønte det ikke før det var på vei over. Har oratet mye om det med venner i etterkant og det var nok for meg. Men er veldig obs på neste gang.. Da vil jeg snakke med noen om det blir likedan.. Det har samboer fått streng beskjed om å gi meg beskjed om

 

Begynte vel så smått å fungere igjen etter ca 3 mnd.

 

Skriv meg gjerne på pm om du vil prate. Husker jeg syntes det var "godt" å høre om at andre ikke taklet det så godt da jeg satt midt oppi det selv..

[Anonym bruker]

Oppdaget da lille var omlag 5-6mnd ved en heftig panikk anfall..

 

Min mann stilte utrolig mye opp for meg og tok meg med ut og oppmuntret meg og pushet meg så jeg ikke skulle stenge meg inne..

 

Fikk ikke noe annen hjelp enn antideppressiva fra lege før jeg selv insisterte på å få kommet meg til psyklog som hjalp meg utrolig mye.. angrer på at jeg ventet så lenge som jeg gjorde med å komme til psykolog, men var nok den pokkers stoltheten som holdt meg lenge tilbake..

 

Tok meg 3år+ fra jeg ble syk til jeg var på beina igjen..men hadde skjedd mye før om jeg hadde kommet meg til psykolog fortere (psykologen hjalp meg med å lære kognitiv tanketerapi og pusteøvelser osv..helt flott)

 

Anonym poster: 4b596400063c52b083b59eb1cd84c0d6

[Anonym bruker]

Ble oppdaget 5 år etterpå, da jeg var gravid med nr to. Fikk da samtaler.

 

Anonym poster: 9940d7565a11f6e8b5e72d55a1a52281