Blitt singel denne uken, det verste er.....

[Anonym bruker]

Følelsen av at dagene er uendelig lange og det føles som jeg er så veldig alene. Selv om jeg har familie som stiller opp og skal komme på besøk, har venner jeg kan kontakte. Det blir ikke det samme. Det blir ikke det samme om jeg finner meg ny mann i fremtiden heller, det blir ingen jeg kan dele ansvar med. Ingen jeg kan snakke om barna på samme måte med. Ingen jeg kan forlange ting i forhold til barna av.....

Alt føles bare tomt....

Selv om jeg samtidig vet at det må være slutt, vi går ikke sammen. Spesielt for barna er det riktig, men også for meg (sikkert han også)...

Går den følelsen over? Skjønner ikke hvordan det skal skje...

 

Bare jobb, jobb, jobb og alene med alt stress og ansvar.... Og ikke vil jeg miste barna annen hver helg, jul, påske, sommerferie... sukk... Men de må jo få være med faren sin selvfølgelig...

 

Anonym poster: 4990def2ceb78cbfa61c1183a5e4e72f

[Elsker livet]

Den tomme følelsen vil nok gå over relativt fort, spesielt om du mener det er riktig å gjøre det slutt. Men dette med ikke ha faren til barna som kjæreste og samarbeidspartner i det daglige vil du nok merke alltid. Men du lærer nok etterhvert hvordan du skal takle deg. Jeg har ingen erfaring med det selv, men kan tenke meg sånn delvis hvordan det ville vært.

[Anonym bruker]

Takk for svar Jeg håper du har rett i at den følelsen av tomhet går over relativt fort.....

 

Anonym poster: 4990def2ceb78cbfa61c1183a5e4e72f

[Elsker livet]

Dette med å ha barna hos faren innimellom vil du muligens sette pris på etterhvert. En etterlengtet frihet de helgene og feriene. Da kan du gjøre akkurat som det passer deg Det er en ting som høres litt fristende ut faktisk.

[Anonym bruker]

Er nylig singel jeg også, 3 mnd siden. Den følelsen om ensomhet kommer til å gå over etterhvert. Den kommer snikende av og til, men langt ifra hver dag.

Etter en tid kommer du til å se frem til å finne deg en ny kjæreste, men ikke før du er klar for det. Er så vidt begynnt å kikke litt rundt. (var jeg som gikk fra han)

Det med å diskutere barna som før er ikke noe kjekt, skjønner tankegangen din der, Vi er heldigvis så gode venner og kan ringe å skrive sms til hverandre når det er noe.

 

(snakker av mine hele 3 mnd som singel og min oppfattelse av det)

 

Anonym poster: 4c447cb6bc9045ec4bedcd5b3d0dd879

[Gjest Sekretøsa]

Hvorfor kan du ikke få noen å dele ansvaret med etterhvert? Og som elsker livet sier, det går over etterhvert! Og du vil nok lære deg å sette pris på ensomheten, og den friheten det medfører å være singel

[Betty B]

Tomheten går over, men det er en sorgprosess du må igjennom. Forandringer kan virke skumle hvis du har vært lenge i et forhold, men det også går seg til.

 

I førsten er det helt pyton med frihelger, men etter en stund alene med ungene er frihelgene en fin tid til å lade batteriene opp igjen

[Anonym bruker]

For meg gikk sorgen oover etter noen måneder, men så fikk han ny kjæreste og da kom sorgen på nytt igjen

 

Anonym poster: e119089a246f9478877545b4fe0a804a

[Anonym bruker]

Takk, takk, setter pris på litt oppmuntring Jeg kommer sikkert til å sette pris på barnefri etterhvert, men ungene og jeg kjeder oss så! Men nå skal det sies at vi er syke i tillegg, så skikkelig pangstart

 

Anonym poster: 4990def2ceb78cbfa61c1183a5e4e72f

[Anonym bruker]

For et år siden var jeg der selv. Og som andre skriver så klarer du å sette pris på tiden de er hos far på sikt. Har vært knall tøft synes jeg, men er sterkere på andre siden. Masse lykke til.

 

Anonym poster: b12e3ec19638b93c3eb82031afe1cf9b

[Anonym bruker]

For meg gikk sorgen oover etter noen måneder, men så fikk han ny kjæreste og da kom sorgen på nytt igjen

 

Anonym poster: e119089a246f9478877545b4fe0a804a

 

Åhh, huff, gruer meg skikkelig til han får ny kjæreste altså! Kan nesten kjenne klumpen i magen bare av å tenke på det. Men jeg har gjort det slutt, så han må jo få gå videre. Jeg VET at det må være sånn, hehe... Dette er siste sutretråden over min nysingle tilværelse, dere skal slippe å lese om dette hver dag (fra meg hvertfall)... Måtte bare få det ut...

 

Anonym poster: 4990def2ceb78cbfa61c1183a5e4e72f

[Anonym bruker]

Det er litt som døden.. Det er brutalt og du vil savne like mye seinere, men forholde deg til det på en annen måte. Når barn er inne i bildet tror ikke jeg du kommer helt ut av det. MEN for all del... leve godt med det:) Lykke til.. Jeg har vært der og ikke bekymre deg!

 

Anonym poster: d383b2cde05f5e674813f28ab904ef67

[Anonym bruker]

For meg gikk sorgen oover etter noen måneder, men så fikk han ny kjæreste og da kom sorgen på nytt igjen

 

Anonym poster: e119089a246f9478877545b4fe0a804a

 

Åhh, huff, gruer meg skikkelig til han får ny kjæreste altså! Kan nesten kjenne klumpen i magen bare av å tenke på det. Men jeg har gjort det slutt, så han må jo få gå videre. Jeg VET at det må være sånn, hehe... Dette er siste sutretråden over min nysingle tilværelse, dere skal slippe å lese om dette hver dag (fra meg hvertfall)... Måtte bare få det ut...

 

Anonym poster: 4990def2ceb78cbfa61c1183a5e4e72f

 

det er lov til å sutre og grine når man er nysingel. klem til deg

hvor i landet bor du forresten?

 

Anonym poster: e119089a246f9478877545b4fe0a804a

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

Tomheten går over, men det er en sorgprosess du må igjennom. Forandringer kan virke skumle hvis du har vært lenge i et forhold, men det også går seg til.

 

I førsten er det helt pyton med frihelger, men etter en stund alene med ungene er frihelgene en fin tid til å lade batteriene opp igjen

 

Signerer denne!

Alt var trist og vondt i starten. Tomheten, stillheten.. Alt var pyton!

 

Men så, litt etter litt, begynte dagene å gå seg til. Og etterhvert klarte jeg å virkelig slappe av og nyte frihelgene

 

Det er tøft når det står på som verst, men det VIL bli bedre

Håper det ordner seg for deg og at du snart vil føle deg glad igjen