Jeg vet at det er dumt, men

[Anonym bruker]

Jeg blir såret når jeg ser hvordan menn i vennekretsen uttrykker kjærligheten til sine koner, samboere, viser at de tar vare på dem, skryter av dem offentlig, og når jeg hører av venninner at deres menn er lidenskapelige, begjærer dem og har lyst på dem. Hjemme er samboer lite engasjert i graviditeten, finnes ikke romantisk, gjør lite husarbeid selv om han er arbeidsledig og jeg er i full jobb og høygravid, sex har han ikke hatt lyst på på flere måneder, han sier ikke lenger at han elsker meg og skryter aldri av meg eller sier at jeg er flink, uansett hvor mye jeg har rukket i løpet av en dag og hva jeg lykkes med.

 

Ja, jeg vet at det er dumt å tenke slik, og at jeg antagligvis er gravid og hormonell. Men jeg vil også ha en som viser at han er glad i meg, som begjærer meg, som er stolt av det jeg gjør og som prater med meg om annet enn været og barna og slik (resten av tiden foretrekker han å prate med kompiser/familie eller sitte på dataen). Han ER flink med barna, når han først gjør noe husarbeid så gjør han det ordentlig, ikke drikker han hver helg, ikke er han utro så vidt jeg vet, ikke voldelig og ikke psykisk mishandler. Men likevel synes kresne meg at det ikke er nok til at jeg kan være lykkelig. Noen tips hvordan jage vekk tankene?

 

Anonym poster: 64c4e9da47ff63e5d57b9b0e98785636

[Anonym bruker]

Si det til han, fortell at du ønsker mer hverdagsromantikk og bekreftelse fra han.

 

Det kan også hjelpe om du tar initiativet selv, om starter en samtale om noe annet enn barna og været svarer han vel og snakker med deg?

 

Om du stryker han over ryggen når han står på kjøkkenet og sier du er glad i han så svarer han deg vel på en bekreftende måte, at han er glad i deg også?

 

Skryter du av han offentlig, så han hører det? Kanskje han får lyst til å skryte av deg også om han føler seg skikkelig verdsatt selv?

 

Når man har bodd sammen i flere år har vi lett for å glemme romantikken, det må vi ikke. Men det er begge sitt ansvar å holde liv i den.

 

Anonym poster: 32c66eb7478a838be47c93fce9bf01f3

[Anonym bruker]

Si det til han, fortell at du ønsker mer hverdagsromantikk og bekreftelse fra han.

 

Det kan også hjelpe om du tar initiativet selv, om starter en samtale om noe annet enn barna og været svarer han vel og snakker med deg?

 

Om du stryker han over ryggen når han står på kjøkkenet og sier du er glad i han så svarer han deg vel på en bekreftende måte, at han er glad i deg også?

 

Skryter du av han offentlig, så han hører det? Kanskje han får lyst til å skryte av deg også om han føler seg skikkelig verdsatt selv?

 

Når man har bodd sammen i flere år har vi lett for å glemme romantikken, det må vi ikke. Men det er begge sitt ansvar å holde liv i den.

 

Anonym poster: 32c66eb7478a838be47c93fce9bf01f3

 

For å svare på spørsmålene: ja, jeg skryter av ham både hjemme og offentlig. Jeg forteller ham at han er flink, viser at jeg setter pris på ham. Ihvertfall har gjort det til den siste tiden da jeg ga opp siden jeg aldri fikk noe tilbake. Vi har heller ikke bodd sammen i mange år, slik at det ikke er tid for at følelser skal kjølne/forsvinne.

 

Ellers:

* begynner jeg å prate med ham, svarer han i 80% av tilfeller med enstavelsesord, "hm" eller en kort setning - slutt på samtalen

* stryker jeg på ham, så reagerer han ikke; prøver jeg å klå på ham og flørte og hinte om sex, trekker han seg unna. han tar aldri initiativet selv

* hvis jeg sier at jeg er glad i ham, så svarer han tilbake, men aldri med en klem og sånt

* når vi ligger i senga vil han gjerne holde rundt meg, men alle forsøk på noe annet blir avvist. han tenner heller ikke på meg fysisk så vidt jeg kan merke.

 

Så nå har jeg rett og slett gitt opp hele greia, prøver å fokusere på hans gode sider og leve så godt jeg kan.

 

HI

 

Anonym poster: 64c4e9da47ff63e5d57b9b0e98785636

[Major HotLips Houlihan]

Det er da slettes ikke dumt! Alle vil da vel føle seg elsket og ivaretatt i et forhold, spesielt når man er gravid og kanskje litt ekstra sår. Det er kanskje på tide å få litt fart på forholdet igjen? Sett deg ned og snakk med han og si til han hva du savner. Spør han hvordan han har det for det kan da neppe være noe særlig å bare sløve hele dagen, man får lite utbytte av det.

[Countess]

Og hvis de gode rådene over her ikke funker, kanskje dere kan prøve å snakke med noen andre sammen?

 

Jeg skjønner godt at du ønsker nærhet, ikke minst bare å bli sett, og det er langt fra dumt å verken føle eller si det høyt.

Hva med at du prøver å få han ut av den daglige situasjonen når du snakker med han? Gå en tur på kvelden når det er mørkt, ta men sitteunderlag og kakao, og sett dere under stjernene en stille plass å snakk om ting suppete kanskje, men det er ikke enkelt å skulle føre en vanskelig samtale med så mange distraksjoner som finnes hjemme..

 

Ellers, har det alltid vært som dette, eller vet du når det endret seg?

[Anonym bruker]

Bare en tanke som slo meg.... er han deprimert?

 

Menn reagerer ofte litt anderledes enn oss kvinner på det å være arbeidsledig. Noen tar det veldig personlig at de ikke lenger er "den store forsørgeren av familien". Det går ut over selvtillit og psyke. Kanskje han ikke vil innrømme det, men at det sliter veldig på ham at du greier full jobb til tross for at du er høygravid.

 

Det "logiske" ville jo vært at han da gjør dessto mer hjemme og stiller opp for å avlaste deg.... men logikken har en tendens til å forsvinne på slike områder hvis man er deprimert.

 

Ikke sikkert dette er tilfelle med ham, og om det skulle være det så er det ikke sikkert at han vil innrømme det en gang. Kanskje er han veldig bekymret for å få enda større utgifter i familien når nestemann blir født også - selv om han sikkert gleder seg til den lille kommer.

 

Hvis han tidligere har vist deg oppmerksomhet og bekreftelse, så tenk over om "tilbaketrekningen" hans begynte når han ble arbeidsledig, eller i den perioden før det når han kanskje visste at jobben var usikker...

 

Når alt det er sagt - jeg forstår veldig godt behovet ditt for å bli sett og elsket i forholdet! Lykke til!

 

Anonym poster: ab1cc5c9d16d0e11e4627e0171f96268

[Anonym bruker]

Bare en tanke som slo meg.... er han deprimert?

 

Menn reagerer ofte litt anderledes enn oss kvinner på det å være arbeidsledig. Noen tar det veldig personlig at de ikke lenger er "den store forsørgeren av familien". Det går ut over selvtillit og psyke. Kanskje han ikke vil innrømme det, men at det sliter veldig på ham at du greier full jobb til tross for at du er høygravid.

 

Det "logiske" ville jo vært at han da gjør dessto mer hjemme og stiller opp for å avlaste deg.... men logikken har en tendens til å forsvinne på slike områder hvis man er deprimert.

 

Ikke sikkert dette er tilfelle med ham, og om det skulle være det så er det ikke sikkert at han vil innrømme det en gang. Kanskje er han veldig bekymret for å få enda større utgifter i familien når nestemann blir født også - selv om han sikkert gleder seg til den lille kommer.

 

Hvis han tidligere har vist deg oppmerksomhet og bekreftelse, så tenk over om "tilbaketrekningen" hans begynte når han ble arbeidsledig, eller i den perioden før det når han kanskje visste at jobben var usikker...

 

Når alt det er sagt - jeg forstår veldig godt behovet ditt for å bli sett og elsket i forholdet! Lykke til!

 

Anonym poster: ab1cc5c9d16d0e11e4627e0171f96268

 

Tilbaketrekking begynte før han ble arbeidsledig og før graviditeten. Problemet er at jeg er utrolig sliten etter jobb, aktiviteter med barna og husarbeid, og heller ikke noe glad om dagen. Men jeg driver ikke og lar det gå utover ham. Forresten, jeg greier meg ikke i full jobb som høygravid fordi jeg er flink eller veldig frisk, men fordi jeg ikke får sykmelding.

 

Det med større utgifter i familien bør vel være min bekymring hovedsakelig, siden jeg står for 3/4 av inntekta her i heimen.

 

HI

 

Anonym poster: 64c4e9da47ff63e5d57b9b0e98785636

[Lykke~liten]

forstår deg GODT!! det er ikke dumt i det hele tatt du fortjener å være lykkelig. fortell mannen din akkurat hva du føler? noen ganger trenger de få det inn med teskje... tar ikke hint osv...

du fortjener at mannen din viser at han elsker deg, og du skal ikke slå deg til ro med at sånn er det bare....lykke til!