Trenger synspunkter på dette!

[Anonym bruker]

Vi har en datter på 12 år. Hun har vært endel borte fra skolen, ofte med grunn for at hun ikke er i form. Da er det som regel ikke annet enn at hun er kvalm og har vondt i magen.

Hun spiser som regel greit, og ser på tv og er på dataen så ofte hun får muligehet til det. Altså, øyensynlig frisk til det som er kjekt.

 

Vi har vært til legen opptil flere ganger, men han sier at ingen tyder på å være galt. Og det er også blitt spurt om det kan være psykisk. Har ikke forstått det slik at hun sliter på skolen, ei heller med venner. Hun sier selv at det ikke er det.

 

Mannen min mener hun mest er lat og at det er mye koseligere å være hjemme. Jeg er til dels enig med ham, men synes også det er vanskelig å tvinge henne på skolen hvis hun ikke er i form. Jeg kan se at hun ikke er helt 100% noen ganger, men er sikker på at hun også kan pushe seg litt hvis hun må.

 

Det er der mannen min er strengere enn meg. Hun tør liksom ikke syte så over for ham, mens hun gjør det med meg. Nå har hun vært hjemme i to dager, og igår sprakk det litt for mannen. Han mener hun tvinner meg rundt lillefingeren, og jeg kan til dels være enig. Men jeg sier det er vanskelig å vite sikkert, og det er mye som går av sykdom. Hun har ikke virket å hatt feber, men det går på kvalme og mageonde. Alltid. Igår kveld klagde hun, og sa hun var dårlig. Hun klarer aldri å roe seg, og sover stort sett aldri når vi legger oss rundt elleve halv tolv. Da gikk mannen min inn og snakket med henne. Sa at hun måtte begynne å pushe seg litt mer, og iallefall prøve å gå på skolen. Om hun ble dårlig, så var det bare å dra hjem. Men så hadde hun iallefall prøvd. Og alle framtidige sms er om at hun var syk, skulle hun sende til ham. Hun trengte ikke mase sånn på meg.

 

Jeg går ofte, før hun har stått skikkelig opp. Og da kan jeg få melding fra henne om at hun er syk. Og jeg sitter da på jobb. Et stort problem.

 

Mannen insisterte på å ta det idag. Han ringte og sa han kom senere på jobb, så han kunne vurdere situasjonen. De hadde kost seg med frokost og han hadde kjørt henne på skolen. Hun var fullstendig innforstått med å gå på skolen idag, og hadde ingen invendinger.....Ingen klaging.

 

Jeg synes det er så vanskelig hele situasjonen. Jeg vet jeg er for mjuk, men samtidig er det vanskelig å vite hvor dårlig hun egentlig er. Mannen min er tøffere med henne, og hun gråter og sier at vi ikke tror henne. Hjertet mitt blør rett og slett.

 

Andre som har det sånn? Tar gjerne imot tips!

 

 

Anonym poster: 8b6879a2e0ca63c4fb3b30cf649ab993

[Anonym bruker]

Dette er som å lese om meg selv. Jeg syntes at skolen var kjedelig og undøvendig. Var mye gøyere å være hjemme alene, se tv, høre musikk osv. Hadde ofte vondt i magen og var kvalm. Dette er enkle ting som ikke er så lett å sjekke om stemmer. Det ble i tillegg en slags maktkamp mellom meg og mamma, om å gjøre å få være hjemme og jeg vant som oftest. Var gråt og spille på samvittigheten her og. Ble en ond sirkel, for det er ikke lett å komme inn igjen i skolemiljøet når man alltid er borte.

 

 

Jeg ville nok blitt strengere og sendt henne på skolen. Så kanskje funnet grunnen til at hun ikke ville på skolen. Kjeder hun seg, er det for lett eller for vanskelig? Lite venner? Noe med lærerene?

 

Siden legene ikke finner noe galt, må det jo være en annen grunn til at hun ikke vil..

 

Anonym poster: bc0ca73d36bf5b82165ffe7755ea6d38

[Underveis -->]

Jeg var datteren din, og jeg har slitt hele studietiden med dårlig selvdisiplin pga at min mor ga etter fordi jeg hadde "vondt i hodet". Jeg er nok eng med mannen din, dessverre. Blir hun dårligere på skolen, så kan hun alltids gå hjem igjen.

 

Du gjør henne en bjørnetjeneste ved å være så ettergivende. Lar du være å dra på jobb om du er litt uggen? Samme sak!

[Anonym bruker]

Jeg tenker også at det godt kan være at hun er lat og rett og slett ikke gidder. Kjenner meg igjen fra mine yngre dager

Jeg ville overlatt det til mannen en stund, men ville også forsøkt å gjøre det mindre "koselig" å være hjemme. Vet ikke helt hvordan man skal gjøre det, men ingen data på dagtid uansett for eksempel, ta den med....

 

Anonym poster: f5c012521349e84b1211eeb54b71a12c

[Anonym bruker]

Jeg er enig med mannen din.

 

Send henne på skolen selv om hun klager på litt magevondt eller kvalme. Hvis hun virkelig er dårlig vil jo symptomene sikkert forverre seg når hun er på skolen, så da kan hun dra hjem igjen.

 

Vi har litt den holdningen at man er ikke hjemme fra skole/arbeid selv om man er litt småkvalm, mageknip, vondt i hodet (hvis det ikke kjennes som det sprenges da), småforkjøla, vondt i halsen etc. Vi foreldre prøver å gå foran som gode eksempler. Hvis det viser seg at noen av symptomene ovenfor utarter, så kan man ta en ny vurdering.

 

Anonym poster: 5975837b571a2ddef80014513f1817f0

[Anonym bruker]

Har barn på samme alder selv og de har prøvd seg, men jeg lar ingen være hjemme fra skolen om de ikke virkelig er syke altså.

 

Alle kan ha en litt trøtt og kjip morgen, ikke orke helt, men vi blir ikke hjemme fra skole eller jobb likevel. Vi presser oss litt, det må vi voksne og det må disse halvstore barna. Blir man verre i løpet av dagen får man snakke med læreren og evt gå hjem. Min erfaring er at når de først har kommet seg på skolen har de det helt greit og de kommer aldri hjem igjen.

 

Her i huset er det også sånn at om vi er hjemme fra skolen er det ikke ferie, da hviler man, leser en bok e.l. Ikke snakk om at de får sitte foran TV hele dagen, de får heller ikke møte venner på ettermiddagen eller gå på fritidsaktiviteter, er vi syke så er vi syke. Erfaringen til ungene da er at det er ganske kjedelig å være syk, de blir rastløse og kjeder seg, bedre å gå på skolen...

 

Det er vi som foreldre som danner barnas arbeidsmoral, og mye fravær er det første en fremtidig arbeidsgiver ser på når hun skal sende vitnemålet med en søknad.

 

Anonym poster: eb99190c03cb481e00b593f9f3f1e136

[Anonym bruker]

Jeg ser at jeg er for mjuk, men synes det er vanskelig. Mannen min sier vi må samkjøre dette. Han vil ikke være den stygge ulven, og mener jeg må bli tøffere jeg også. Det er jeg enig i. Tror vi må ta en lang prat med henne.....

 

Jeg tror ikke det er noe spesielt galt på skolen. Mulig hun kjeder seg, men jeg har ikke forståelse av at noe er direkte galt. Hun har mange venner, er populær sånn sett. Lærerne sier hun klarer seg greit med skolearbeidet ol. Hun er litt hormonell, merker jeg. Mye sur og veldig fort lei seg og sint. Så veldig glad og blid.

 

HI

 

Anonym poster: 8b6879a2e0ca63c4fb3b30cf649ab993

[Anonym bruker]

Jeg er enig med mannen og de over, var selv flink til å fake syk i den alderen. Mamma dro før meg, så ringte jeg bare og sa jeg ikke følte meg bra.

 

Prøv, om det er mulig, at en av dere får henne av gårde før dere drar, og ha som regel at man går på skolen og heller drar hjem igjen hvis man virkelig er syk (så sant hun ikke faktisk kaster opp, har feber eller andre symptomer som ikke er så enkle å late som selvfølgelig).

 

Jeg klarte riktignok å se skikkelig syk ut på skolen også og ble ved mer enn en anedning sendt hjem i taxi, så kanskje be kontaktlæreren være litt obs på "problemet" hvis hun begynner å dra hjem fra skolen litt for ofte.

 

Anonym poster: dc77e5a76430df396f606e5afa173ba2

[Anonym bruker]

kan det være angst(sosial angst)? depresjon? noe hun vil unngå på skolen? snakk med lærer om det er observert mobbing? har læreneren sagt noe om hvordan hun er blandt andre medelever? ofte forteller ikke 12 åringer det som det er... prøv å sett deg ned å spørr henne RETT UT. hadde en lillebror som var slik du beskriver. jeg ba pappaen min (som trodde gutten bare var lat og kjeftet på han for det) sette seg ned å spørre han rett ut, å ikke gi opp før han fikk skikkelig svar. han begynte å grine, og fortalte han ikke orket så mange mennesker, og ikke klarte følge med i timen(pga angst). etter dette fikk han oppfølging og kom seg gjennom skolen.

det kan være alt fra at hun er syk, eller ikke orker til noe mer alvorlig.

som 12 åring er livet en følelsesmessig berg og dalbane...

lykke til...

 

Anonym poster: 5169f9bc519180d0a40da71e28c9f1d7

[soleia]

Høyres ut som du har teke tak i å finne ut om det er noko som plagar jenta ifht trivsel og helse, og når det ikkje er det synes eg tilnærminga til mannen din er grei. Om ho ikkje har meir objektive symptom som oppkast, feber ol, så må ho på skulen, men veit at ho kan gå heim att dersom ho skulle bli verre utover skuledagen. Som regel går det seg til når ein først har kome på skulen. Eg var aldri heime frå skulen utan at eg hadde feber el. Det var aldri eit tema at eg skulle vere heime, sjølv om eg var sylta forkjøla el. Og er ho heime fordi ho er sjuk, då får ho "oppføre" seg som sjuk og, dvs ikkje vere frisk nok til det som er kjekt.

[Anonym bruker]

Det høres ut som min gutt på samme alder. Han har mest sannsynlig ADD, men ikke mye. Dette fordi han ikke har ligget etter i pensum. Bare tungt å lære.

Kan det være at hun sliter men gjør sitt beste? At hun presser seg på skolen for å holde tritt og at hun derfor blir mer og mer lei?

 

Min gutt er også blitt lat, vil gjerne gjøre alt annet enn å gå på skolen. Jeg må være streng, slik at det er null pc, null gøy når han har vondt i hodet/kvalm. Han blir ikke mobbet.

 

Anonym poster: 08aa9aad80fd2986bcb8aef03fbef6d5

[Lille krøll]

Trenger det å være noe galt da? Blir selv kvalm og uggen om jeg sover for lite. Og en 12 åring burde vel sove ved 11? Ingen tv, data eller slikt på rommet og få henne i seng tidligere slik at hun er opplagt til en dag for skolen. Det fungerte og fungerer fortsatt for meg.

[Gjest Morn du]

Ei jeg kjenner har fått lov å være hjemme pga dilldall, altså vondt i benet, armen, viljen... 70 fraværsdager siste året på ungdomsskolen kan gi mange hull i kunnskapen.

 

Så her må du spille på lag med mannen din, ikke gi etter hvis dere ikke ser tegn på sykdom.

[Anonym bruker]

Hva gjør hun på rommet sitt om kveldene?

 

Min 12-åring må skru av pc/ipad senest klokken ni, etter det er det bare litt TV, eller helst lesing i bok til halv ti. Da skal lyset av på rommet. Uten hverken TV, pc eller lys sovner han ganske fort

 

Anonym poster: eb99190c03cb481e00b593f9f3f1e136

[Anonym bruker]

Enig med din mann, du må bli strengere!

 

I tillegg burde dere gjøre det kjedelig for henne å være syk; ingen pc, tv osv...

 

Anonym poster: 1d4b5de847cf79eb568f1ba00c488ac6

[Anonym bruker]

Takk for tilbakemeldinger :-) Skal ta dem alle til etterretning.

 

HI

 

Anonym poster: 8b6879a2e0ca63c4fb3b30cf649ab993

[Anonym bruker]

Enig med din mann. Du må nok kvinne deg opp, ta en prat med datteren din og forklare hvor viktig det er for fremtiden hennes at hun er på skolen. Min lillesøster var likedan. Hun var hjemme med "vondt i magen" osv. Men hun syns nok helst det var behagelig å være hjemme. Heldigvis gav dette ikke store konsekvenser, for hun ble veldig motivert for skole på videregående (heldigvis) og er i dag lege.

 

Anonym poster: 76de4b6af9d9da2476097da1b35841a3

[Anonym bruker]

Mulig dette bare gjør deg mer usikker. Jeg var mye syk på barne og ungdomsskolen. Mine foreldre trodde ikke på meg og pushet meg på skolen med mindre jeg hadde feber eller var veldig synlig syk. På videregående ble jeg henvist til psykolog av leger som ikke trodde jeg var syk, for de mente de kunne bevise det med et par blodprøver som ikke viste noe galt. Jeg har alltid blitt sett på som sutrete. For et par år siden ble jeg mye verre, og det ble oppdaget at jeg har en alvorlig kronisk sykdom, som etter all sannsynlighet har oppstått tidlig i barndommen. Hvis din datter virkelig plages ville jeg krevet å få henne utredet. Jeg har hatt et grusomt liv og unner ingen andre det. Heldigvis har jeg det bedre nå etter diagnosen, nå ber alle meg om unnskyldning for å si det sånn...

 

Anonym poster: 0dcde2dd842b273af94fbeb1dc791655

[Anonym bruker]

Mensen?

 

Anonym poster: 8b314a7ac698f8b0eca77efb8d396bbb