Hva føler dere for mannen?

[Anonym bruker]

Jeg opplever etter 8 år at forelskelsen ig tiltrekningen er borte. Han engasjerer meg ikke lengre. Men vi har et fint liv sammen med hus og felles barn.

 

Jeg lurer på om det er sånn det skal være, at man ikke kan regne med å beholde følelsene hele livet. Jeg vet i alle fall at ingen av oss orker tanken på et liv uten å se barnet daglig.

 

Kjenner samtidig på savnet etter å være oppslukt av et annet menneske.

 

Anonym poster: a9cdb6b2c5af5f8f843c7b1c9a5fd131

[Anonym bruker]

Det er vel helt naturlig, kan jo ikke være kjempeforelsket etter 8 år sammen, eller noen vil påstå de er det, men er vel et lite fåtall. Men om du ikke har forelskelsen lenger, har du vel mye annet fint og alternativet til å holde sammen er jo bare negativt for både deg,dere og barnet. Kanskje det tar seg opp igjen? Jobber du/dere for forholdet og for å holde gnisten i gang? Det går jo ikke av seg selv... Gjort noe nytt og spennende med mannen din i det siste, eller er det samme tralten?

 

Anonym poster: 0c9d4c7d77ada1046bd1f731894bba10

[Gjest Kjempeanonym]

Det varierer fra dag til dag hva jeg føler for han.

Noen dager syns jeg det er en kjempegod idé å være aleinemor, for han er alikevel en udugelig dust som kan brenne.....

Andre dager syns jeg at han er helt fantastisk. Kunne ikke ha funnet meg en bedre mann.

Så det går opp og ned. I dag er han en fin fyr

[Fucking Florence]

Stort sett, og i bunnen for alle opp og nedturer føler jeg en dyp og sterk kjærlighet, tilhørighet, respekt og beundring for ham. Det er på en måte grunnmuren. Hvilket hus som står på den grunnmuren varierer, he he, alt fra et slott til en kvisthaug! Det er ikke alltid jeg synes han er toppen av alt, han er jo en fjott og en dust også. Jeg er ikke blussende forelsket lenger( joda, innimellom, så), men kjærligheten er der. Sukk for en sødme;-)

[Anonym bruker]

Skuffelse! Han prøver ikke engang å nå bre felles mål, ting han ikke bare har vært enig i, men også initiert.

 

Han sitter der i sin apatiske lille boble, og lar meg sitte med alt ansvaret. Han betaler ikke engang sine egne regninger.

Jeg må sørge for alt sånt praktisk, at det er mat på bordet og melk på kjølen. At strømmen blir lest av, at bilene er forsikra, at det blir skiftet olje og filter.

Tviler på at han av eget initiativ kommer på å legge om dekkene etter påskeferien. Bil vask ser han ikke på som nødvendig.

 

Ikke evner han å hente posten, eller få bort de jævla boss dunkende, eller få de tilbake igjen. Ikke tømmer han asken i ovnen, og aldri skrubber han komfyren, men mat lager han.

 

Kan han lage fiskeboller i hvitsaus, eller en spagetti? Slik at ungene får mat i seg før trening? Neida, han skal lage storeflotte ting, som vi knapt rekker før sengetid, som griser ut komfyren. Som han aldri vasker.

 

Men ha, og kreve det skal han.

 

Anonym poster: be97d25eb76119dbdab8f6bec822ef42