hvis man ikke forteller samboer at man....

[Anonym bruker]

hvis jeg trenger noen å prate meg om meg selv (forholdet), og det og forstå fortvilelsene mine enda bedre . så er ikke mannen der akkuratt og støtter noe opp og jeg vil ikke annet enn og forstå og bare prate med en go venn fra livet før sambo... dette er en guttevenn med mange gode råd og tips som også ser ting fra den andre parten sin side... er det feil av meg og ha kontakt med denne vennen? det gjør oss bare godt men sambo er helt i mot og kommunisere med andre uten at han kjenner de jævelig godt.. :/ jeg og takler det dårlig om han har mye kontakt med ei venninde så blir likevel et dilemma, men jeg synes det burde vere greit.. : blir jo et hælvette om jeg holder kjeft om det, lyver om det og så finner han det ut senere :/ hmmm tenkeknekker i dag!!!

 

Anonym poster: 4396bdff960c20c1d894bfe6c1e7568f

[Anonym bruker]

Finn en veninne du kan prate med. Eller få deg et par timer hos en psykolog. Evt del tankene dine her inne.

 

Jeg skjønner gidt at samboeren din ikke liker at du deler ditt innerste med en annen mann som han ikke har noe forhold til.

 

Anonym poster: 489c7d9a5b1ff98bdad19cb0676fa874

[Anonym bruker]

Finn en veninne du kan prate med. Eller få deg et par timer hos en psykolog. Evt del tankene dine her inne.

 

Jeg skjønner gidt at samboeren din ikke liker at du deler ditt innerste med en annen mann som han ikke har noe forhold til.

 

Anonym poster: 489c7d9a5b1ff98bdad19cb0676fa874

 

Hvorfor MÅ man ha venner av samme kjønn å prate med? Jeg har for eksempel ingen venninner og ingen muligheter til å skaffe meg noen. Men mange kompiser. Ikke er jeg flørtende, ikke skjuler jeg noe for samboer osv. Må jeg virkelig ut med 1000 kr timen for samtaler med en privat psykolog som ikke en gang kjenner meg?

 

Anonym poster: 3eda1d3e9fd5401e34449d6d2f58e4c4

[Anonym bruker]

Man kan fint ha venner av samme kjønn så lenge partneren ikke plages veldig av det og at man er helt åpen om det. Det hjelper også hvis partneren blir intodusert for disse vennene slik at det ufarligjøres.

 

Her er det tydeligvis ikke greit for partneren og hun ønsker å skjule det. Det synes jeg ikke er greit.

 

Anonym poster: 489c7d9a5b1ff98bdad19cb0676fa874

[Anonym bruker]

Man kan fint ha venner av samme kjønn så lenge partneren ikke plages veldig av det og at man er helt åpen om det. Det hjelper også hvis partneren blir intodusert for disse vennene slik at det ufarligjøres.

 

Her er det tydeligvis ikke greit for partneren og hun ønsker å skjule det. Det synes jeg ikke er greit.

 

Anonym poster: 489c7d9a5b1ff98bdad19cb0676fa874

 

Så partneren skal diktere deg hvilke venner du kan og ikke kan ha? Er ikke dette manipulering egentlig? Ikke noe rart mange føler seg ensomme etter brudd når mannen har skremt bort alle venner man har hatt fra før.

 

Anonym poster: 3eda1d3e9fd5401e34449d6d2f58e4c4

[Anonym bruker]

jeg vil jo ikke gå rundt og skjule noe for partneren min og synes ikke det er greit jeg heller.. det er bare att, jeg er av den som ikke har venninder og har veldig vanskelig med å få det også.. har alltid vert en av gutta og føler meg fortsatt som et naut blandt andre jenter.. men er jo ikke greit å lyve for sambo.. må bare holde ting for meg selv og bryte sammen slik jeg har gjort hittil da...

 

Anonym poster: 4396bdff960c20c1d894bfe6c1e7568f

[Anonym bruker]

Nei partneren skal ikke diktere hvilke venner du har, men i et partnerskap tar man hensyn til hverandre. Det betyr ikke HI at du skal bite det i deg og sitte alene med alle takene, det gangner jo ingen! Man må til syvende og sist tenke på seg selv før partneren, men ta hensyn så langt det er mulig.

 

Hvorfor kan du ikke si til mannen at du sliter og at du gjerne vil lufte tankene dine for Y?

 

Hvis partneren din på noe slags vis truer deg, så ville jeg glatt snakket med vennen min bak ryggen hans, men først og fremst så ville jeg da ha gått fa ham!

 

Hvis problemene omhandler parforholdet kan du også få rådgivning på familievernkontoret selv om du går alene.

 

Anonym poster: 489c7d9a5b1ff98bdad19cb0676fa874

[Anonym bruker]

Man kan fint ha venner av samme kjønn så lenge partneren ikke plages veldig av det og at man er helt åpen om det. Det hjelper også hvis partneren blir intodusert for disse vennene slik at det ufarligjøres.

 

Her er det tydeligvis ikke greit for partneren og hun ønsker å skjule det. Det synes jeg ikke er greit.

 

Anonym poster: 489c7d9a5b1ff98bdad19cb0676fa874

 

Så partneren skal diktere deg hvilke venner du kan og ikke kan ha? Er ikke dette manipulering egentlig? Ikke noe rart mange føler seg ensomme etter brudd når mannen har skremt bort alle venner man har hatt fra før.

 

Anonym poster: 3eda1d3e9fd5401e34449d6d2f58e4c4

 

har hatt slike menn før og har lite venner igjen alt.. godt og ha de jeg har.. men.. å ja det gjelder gjerne dette forumet også at det plager han om min kontakt med andre.. han vil gjere vite om det er bra nokk venner for meg.. ?? han har aldri intressert seg i å bli kjent med mine venner og ikke har han tenkt til det heller.. jeg besøker ikke de få jeg har igjen. har litt kontakt med noen. men da må jeg jo ikk si noe... slitsomt....

 

Anonym poster: 4396bdff960c20c1d894bfe6c1e7568f

[Anonym bruker]

han skremmer meg litt da, kan bli noe sint og vil iallefall da ikke såre han :/ men savner mitt gamle jeg...

 

Anonym poster: 4396bdff960c20c1d894bfe6c1e7568f

[Anonym bruker]

Nei partneren skal ikke diktere hvilke venner du har, men i et partnerskap tar man hensyn til hverandre. Det betyr ikke HI at du skal bite det i deg og sitte alene med alle takene, det gangner jo ingen! Man må til syvende og sist tenke på seg selv før partneren, men ta hensyn så langt det er mulig.

 

Hvorfor kan du ikke si til mannen at du sliter og at du gjerne vil lufte tankene dine for Y?

 

Hvis partneren din på noe slags vis truer deg, så ville jeg glatt snakket med vennen min bak ryggen hans, men først og fremst så ville jeg da ha gått fa ham!

 

Hvis problemene omhandler parforholdet kan du også få rådgivning på familievernkontoret selv om du går alene.

 

Anonym poster: 489c7d9a5b1ff98bdad19cb0676fa874

 

Hvis man ved å "ta hensyn til partneren" forblir alene og venneløs, med bare partner som omgangskrets, så utsletter man seg selv. Ikke alle har egenskaper til å få venninner. Jeg er 30 år og har aldri hatt noen nære venninner, har gitt opp å prøve å finne noen. Mens mannfolk har jeg kommet godt overens med hele tiden.

 

Anonym poster: 3eda1d3e9fd5401e34449d6d2f58e4c4

[Anonym bruker]

Ok da titter jeg ut av min velballanserte boble...jeg tror ikke at du er et likeverdig forhold der du skal ta hensyn til partneren din for han tar ikke hensyn til deg. Det er ikke greit å miste seg selv for å tekkes andre!

 

Ha kontakt med vennene dine, men inviter de også hjem til dere slik at mannen har blitt gitt muligheten til å bli kjent med dem. For min egen del så må jeg si at en partner som ikke har interesse for mine venner, mitt liv og min familie er uaktuell som partner egentlig så hvis du ikke har barn med ham så ville jeg løpt...

 

Det høres ut som om partneren din prøver å kontrollere deg og det er ikke i orden!

 

Anonym poster: 489c7d9a5b1ff98bdad19cb0676fa874

[Anonym bruker]

Har ikke turt helt og se det slik. men han synes det er iorden. men når det kommer til stykket blir han ganske sint...

 

Anonym poster: 4396bdff960c20c1d894bfe6c1e7568f