Anne-B. Skrevet 13. februar 2013 #1 Skrevet 13. februar 2013 Det er oppskrytt å være sosial, svarte du meg en gang. Her er fakta fra verden: Per har bursdag. Kari er fryktelig forelsket i Per, Per er IKKE forelsket i Kari. Herr og Fru Anne-B er bedt på fest til Per, men er for syke til å gå. Per håper likevel at en av dem er friske nok til å komme, fordi han burde ha invitert Kari, og om Herr eller Fru Anne-B kommer, da inviterer han Kari også. I mellomtiden må alle samtaler med Kari styres unna alt som har med bursdag og "hva skal du gjøre i helgen." Jeg melder meg herved ut av alt sosialt samkvem. Hvordan folk har overskudd til å drive på slik, er for meg et mysterium, men så har jeg nok med å sørge for at jeg har rene klær og kommer meg i seng hver kveld.
Gjest fjernet-medlem-1402 Skrevet 13. februar 2013 #2 Skrevet 13. februar 2013 He he, au da Ta hadde jeg også kastet inn håndkleet tror jeg...
Gjest Hercule Poirot Skrevet 13. februar 2013 #3 Skrevet 13. februar 2013 Min erfaring er at Sug Lut ofte har rett, om enn av og til på en finurlig måte. ;-)
mamman til to gutter Skrevet 13. februar 2013 #4 Skrevet 13. februar 2013 Hadde jeg lest denne historien et annet sted (og uten "herr og fru"), så hadde jeg vært sikker på at Per og Kari var ca 14år, hvertfall ikke så veldig mye mer I sånne situasjoner er det lov å melde seg ut og kun tenke på seg selv
Anne-B. Skrevet 13. februar 2013 Forfatter #6 Skrevet 13. februar 2013 Per og Kari er over 30 og høyt utdannede. Jeg gir opp å finne meg venner.
Iiiiik Skrevet 13. februar 2013 #7 Skrevet 13. februar 2013 Eller et annet slagord - alle blir fjortiser når de er forelsket.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå