Om menn som blir overrasket når det blir slutt..

[Anonym bruker]

Jeg har hørt at kvinner oftest tar initiativ til brudd og at mannen blir tatt litt på sengen når bruddet er et faktum. Ganske rart egentlig, siden de fleste kvinner nok har forklart hvor skoen trykker mang en gang. Jeg tror at menn ofte ikke vil ta innover seg det kvinnen sier og så er det plutselig for sent. Når jeg leser alle trådene om husarbeid, så skjønner jeg jo at det er en av de største grunnene til brudd. Men det er rart at ikke menn ser den komme. Kanskje de tar både kone og kjærlighet for gitt?

 

Anonym poster: 20f770c4c98baeb6e36beaefa6434cb8

[*SommerFrisk*]

jo, det er i aller høyeste grad -rart-.

[Countess]

Det er vel gjerne for at det har gått flere år på den måten. Mannen har lært seg at det er greit, og dama "lar" det fortsette. Man lærer folk hvordan de kan behandle seg, og ting skjer oftest deretter.

Også, når mange kun klager her inne, og glemmer å sifra til mannen, så blir han gjerne uviten oppi mange års rutiner.

Jeg tviler sterkt at det i et forhold der det er en form for kommunikasjon, at noe kan komme som et sjokk.

 

Å om det faktisk kommer som et sjokk, så har han nok gitt faen i det hun har sagt i alle år. Han har vel trodd hun aldri ville dratt.

[n74]

Enig med deg, tror det er mange menn som ikke følger med i timen gitt...

[Anonym bruker]

Min eks fikk sjokk da det ble slutt. Ikke fordi han ikke visste at han var en drittsekk mot meg, utro, psykisk voldelig og manipulerende, men fordi han aldri har trodd at jeg hadde guts til å gå. Han prøvde å prente inn i hodet mitt at ingen andre ville ha en stygg kjedelig alenemor til 2, slik at jeg ville ende opp alene hvis jeg dro. Pluss at jeg hadde så dårlig økonomisk forståelse av jeg hadde kjørt økonomien i dass. Jeg var visst så fæl at jeg aldri kom til å holde på en jobb eller få meg noen venner osv. Til slutt dro jeg, og han var overrasket, forbanna og såret. Hvordan kunne jeg? Selvfølgelig fikk hele vår vennekrets en versjon av bruddet som HAN fortalte, der han forvridde hele greia. Siden jeg flyttet langt vekk, trodde folk på han.

 

Nå har jeg en samboer som også vil bli overrasket hvis jeg går (noe jeg ikke har planer om å gjøre foreløpig, men vurderer hvis det fortsetter likedan). Han gir meg aldri lenger oppmerksomhet, nærhet og viser at jeg er kjedelig og uattraktiv. Likevel har han utrolig mange gode egenskaper, blant annet som farsfigur for mine barn fra før, som oppveier mer enn nok for de skavankene han har, slik at jeg har det bedre med ham enn uten.

 

Anonym poster: 5a0370b5202afbbca388692b7ef0b608

[Anonym bruker]

Jeg snakket med min exmann om dette omtrent et år etter brudd, han som tok det opp og det han sa var at han hadde vært så sikker på at jeg aldri kom til å gå.

Han visste før vi giftet oss at jeg satte ekteskapet høyt og virkelig ikke ønsket å ende skilt eller at barna skulle bli skillsmissebarn så selv om jeg sa fra 100 ganger om at jeg ikke kunne leve med det forholdet vi etterhvert hadde så jattet han bare med og visste at jeg kom ikke til å gå samme hva så han trengte egentlig ikke forandre seg.

 

Så selv den siste sjansen han fikk da jeg ga beskjed at om han ikke nå faktisk ikke ble forandring så var det over (og jeg hadde før dette aldri sagt at forholdet var over om han ikke forandret seg) så trodde han meg ikke det var bare noe jeg sa.

 

Så da jeg sa at that's it, jeg orker ikke mer ingen flere sjanser nå du får flytte. Så ble han tatt helt på senga.

Det tok han også mange mnd av å leve alene før han innså hvor mye jeg hadde måttet gjøre hver eneste dag i hjemmet, og i tillegg hadde baby og slet med bekkenløsning i det året det sto på som verst.

Og da hadde han bare kjent på å ha husarbeidet å vaske etter seg selv, ikke hvordan det var å vaske etter et annet voksent utrolig rotete menneske og ta seg av 2 små barn. (han har valgt bort samvær og kontakt med barna)

 

Får bare håpe at han har lært om han går inn i et nytt forhold noen gang

 

Anonym poster: 08287701988bfa9238c765a503dbd56b