Kaste ungen i veggen....

[Gjest Vicky Pollard]

Ut vinduet kanskje... Men ørepropper og hørselsvern et tingen. Min sover heller ikke....

[Theaen]

Hadde noen slike tanker jeg også da kolikken stod på som verst.

 

Noe som hjalp for meg da det var timesvis med gråting var en ipod, ting blir lettere med litt musikk på øret

 

Den var ikke dum:-)

[Anonym bruker]

Ja, har tenkt det ofte, og de fleste i min barselgruppe har hatt slike tanker innimellom. Er ikke uvanelig å tenke slik når man er sliten, minimalt med søvn og til tider er det bare babyen vi ser på dagtid. Og med timer med skriking da, ja da kommer det en slik tanke eller to hos meg, men å gjøre det, neppe.

 

Anonym poster: 4801666b14944850281440a123ff52e8

[Ikkesåallerværst]

Det er nok ikke så uvanlig som mange ønsker å tro. Hvorfor tror du det står i soedbarnsboken man får på sykehuset om shaken baby syndrom? Det er ikke for å advare den lille prosenten som skade barn kalkulerende og "med vilje", det er fordi det ikke er uvanlig når man opplever å komme til kort og er veldig sliten fra før.

 

Når det er sagt; det finnes ingen unnskyldning for å gjøre det, og det kan få fatale følger. Gå heller ut av rommet og ta en time out. Jeg tror også at det mye handler om at man opplever å ikke mestre det som skal være så naturlig, å ta seg av sitt eget barn. Og man blir skremt av å ha negative tanker om sitt eget barn. Dessuten er jo verden full av mødre som sier at dette er helt horribelt å tenke, og man føler seg som det monsteret.

 

Det er viktig å minne seg selv på at de er så sårbare, både fysisk og psykisk, og er helt avhengig av at vi beskytter og passer på dem.

[Anonym bruker]

Helt vanlig med sånne tanker.Er nok mer vanlig enn uvanlig og tenke sånn. Og da er det verre med de som ikke er skikket som foreldre og faktisk gjør det..

 

Anonym poster: 17feb5947f91f629997fec8a778d9697

[Gjest yrild]

Hmmm hvis det har kommet plutselig ville jeg gått til legen og sjekket ørene og evt urinen.

 

Vår eldste har hatt både urinveisinfeksjoner og ørebetennelser som har gjort at han har skreket masse. Spesielt ørebetennelse kan frembringe kolikkliknende hysteri...

 

Dra baby lett i øreflippen og se om han reagerer på det.

[Gjest ronja røverdatter]

Jeg tror det er mer vanlig å tenke slike tanker enn å ikke tenke det i det hele tatt. Så det er ikke så farlig. Men heldigvis klarer de fleste av oss veldig raskt å blåse dem vekk. Og ikke mener vi det bokstavlig heller.

 

Og går de ikke fullt så fort vekk, er det jo kjempefint at man har snakket om de tankene slik at man er litt mer forberedt til å takle dem og også at man klarer å be om hjelp eller å fjerne seg selv fra situasjonen, om det så betyr at barnet må ligge å skrike alene en stund, når det blir så ille.

 

Det er forsåvidt ingen unskyldning og selvfølgelig aldri akseptabelt å skade sitt eget barn, men faktisk kan konstant gråt og mangel på søvn være en svært god forklaring på at det som ikke skal skje, skjer. Det er ikke bare resurssvake mennesker uten impulskontroll som skader barna sine. Derfor er det viktig at både mor selv og omverdenen er oppmerksom på signalene om at noe er i ferd med å gå galt, og gi hjelp og støtte og forståelse.

 

HI, nå mener jeg ikke at dine tanker er så alvorlig. Men det er et viktig tema du tar opp, selv om de tankene stort sett er "tulle"-tanker.

Endret 13. februar 2013 av ronja røverdatter

[Anonym bruker]

Ikke kaste han mot veggen, men jeg hadde fryktelig lyst til å verve meg i Fremmedlegionen en periode (jeg vet, de tar ikke damer), brukte mye tid på web-siden deres.

 

Vurderte også helt seriøst å skille meg så jeg kunne ha litt barnefri.

 

Min hylte ikke i timevis, men han var og er en intens turbopropell som krever tett oppfølging.

 

Anonym poster: 619154ed968934c92431db3b6e8d9fea

[Anonym bruker]

Tror det er normalt å få mange fæle tanker. Da det sto på som verst og jeg aldri fikk sove måtte jeg av og til gå inn i et annet rom og kaste diverse ting (puter, leker ol) i veggen/gulvet. Da fikk jeg ut nok frustrasjon til å holde det gående en stund til. Og jeg har selvsagt aldri vært i nærheten av å gjøre noe med selve barnet!

 

 

 

Anonym poster: fb4e705f805fffef1be00d59159229f2

[Anonym bruker]

De fleste tenker det en og annen gang som mamma vil jeg tro men så lenge man ikke faktisk gjør slike ting men lar det bli med tanken .............

 

Høy musikk på øra hjelper for å overdøve skriking.

Jeg brukte det når jeg holdt på å bli gal når jeg hadde to små.

Jeg lot ikke barnet ligge å skrike for seg selv altså, jeg trøstet og bar i bæresele men jeg fikk noe annet å fokusere på en skrikingen.

 

Anonym poster: b9ac72a311111c3a8e6de80f5f10f505