Anonym bruker Skrevet 12. februar 2013 #1 Skrevet 12. februar 2013 Han vil enda ikke inn som en heltids familiemann. litt tidlig. men vi har jo prøvd ett halvt års tid. nå vil han bo for seg selv igje. redd han vil trekke seg kansje helt ut til slutt.. bor her pga av han.. nå har jeg selv ingeting og solgte mitt for og få plass til hans... tenker jeg heller bør satse på meg selv. og vil flytte til muligheter og ett lettere liv.. Dit jeg vil flytte bor min mor og mange venner av meg. jeg har liksom mer der. her har jeg bare han.. og hvis han drar er jeg lukket i et vanskelig sted. barnet mitt er fem år og begynner på skole 1. Klasse neste år... det kan jo bli like bra her. men da er jeg noe avhennig av å ikke vere alene pga det økonomiske.. galt av meg å flytte da? Anonym poster: c2508f21dfea266ddb8767a9d0e1e64e
Anonym bruker Skrevet 12. februar 2013 #2 Skrevet 12. februar 2013 Planen din om å flytte er god, å bli høres ustabilt ut. Anonym poster: cc27f20e4d418f592d6dbc36a904ede6
Anonym bruker Skrevet 12. februar 2013 #3 Skrevet 12. februar 2013 Jeg ville flyttet, så får kjæresten komme etter om han er interessert i å satse på deg og barnet ditt. Anonym poster: 463bfd0dd14f7571f06d400b44510e75
Anonym bruker Skrevet 12. februar 2013 #4 Skrevet 12. februar 2013 Jeg hadde flyttet. Anonym poster: 65103c5b55d929a7833ea7b82b93583e
Anonym bruker Skrevet 12. februar 2013 #5 Skrevet 12. februar 2013 Jeg hadde også flyttet Lykke til! Anonym poster: a46620b3697882c187fc1896486c5a9c
Anonym bruker Skrevet 12. februar 2013 #6 Skrevet 12. februar 2013 Takk for svar.. det føles mest riktig for meg og barnet... For han har fast jobb og et noe ungt forhold til seg selv.. redd jeg vil ikke oppnå noen go stabilitet for barnet ved å bli... takk.. Har såååå lyst å det er siste mulighet.. litt skummelt og.. men da vil jeg iallefall klare meg mye bedre alene og at det aldri blir en bekjymring... Anonym poster: c2508f21dfea266ddb8767a9d0e1e64e
Berta_78 Skrevet 12. februar 2013 #7 Skrevet 12. februar 2013 Go for it! Mye viktigere å bygge noe stabilt for deg og barnet ditt. Ville ikke tvilt hvis jeg var deg. Det blir bra :-)
Anonym bruker Skrevet 12. februar 2013 #8 Skrevet 12. februar 2013 :-) Anonym poster: c2508f21dfea266ddb8767a9d0e1e64e
Anonym bruker Skrevet 12. februar 2013 #9 Skrevet 12. februar 2013 Hvordan holde meg sterk? Forventer at kjæresten blir meget irritert, skuffet eller lei seg. han forventer jeg vier alt for han.. Anonym poster: c2508f21dfea266ddb8767a9d0e1e64e
Anonym bruker Skrevet 12. februar 2013 #10 Skrevet 12. februar 2013 Æææ. jeg er sterk.. men klarer ikk si det enda.. heh.. men når han vil tenke kunn på seg selv.. hvorfor skal ikke jeg tenke på meg å barnet mitt.. Anonym poster: c2508f21dfea266ddb8767a9d0e1e64e
Anonym bruker Skrevet 12. februar 2013 #11 Skrevet 12. februar 2013 Hvilken rett har han til å bli irritert? Du solgte din leilighet for å bo sammen med ham på hans bosted, også flytter han ut? Som man reder, ligger man. Vær sterk og fornuftig kvinne og flytt med hevet hode. Anonym poster: de23694b70e6b8caefc2b041eef5326c
Anonym bruker Skrevet 12. februar 2013 #12 Skrevet 12. februar 2013 Ja det er sant.. :-) Anonym poster: c2508f21dfea266ddb8767a9d0e1e64e
Anonym bruker Skrevet 12. februar 2013 #13 Skrevet 12. februar 2013 Åååå som det kiler i magen nå.. søkte akk om bsrnehageplass og skoleplass.. nå er jeg på vei.. dit jeg vil.. åååå jippi.. :-) Anonym poster: c2508f21dfea266ddb8767a9d0e1e64e
Gjest yrild Skrevet 12. februar 2013 #14 Skrevet 12. februar 2013 Da ville jeg gjort som du tenker. Sats på ditt eget liv så får han komme når/hvis han blir klar for det. Lag deg et fint liv i nærheten av familien din og skap et trygt oppvekstmiljø for barnet ditt :-)
Bananahammock Skrevet 12. februar 2013 #15 Skrevet 12. februar 2013 Lykke til, HI! Dette kommer til å bli kjempebra
Anonym bruker Skrevet 12. februar 2013 #16 Skrevet 12. februar 2013 Men er det i samme kommune..? Om dere har felles barn, så må vel barnefar godkjenne at dere flytter ut av kommunen.. eller? Bare spør -sånn at det ikke evt kommer som et sjokk den dagen du har bestemt deg og han blånekter.. Sikkert noen her som kjenner til bestemmelsene for det bedre enn meg. Lykke til med valget ditt! Anonym poster: bd7f36fdb1ec4a9bfa44f51717e8b17e
Anonym bruker Skrevet 13. februar 2013 #17 Skrevet 13. februar 2013 Han er ikke bf men lurt oss til og tro at han mente å kalle seg for stefar.. har ingen hinder for og flytte egentlig.. å i kveld ga han meg prikken over ien og.. Anonym poster: c2508f21dfea266ddb8767a9d0e1e64e
Anonym bruker Skrevet 13. februar 2013 #18 Skrevet 13. februar 2013 Fortell fortell... Anonym poster: 68ac6e715e209e3a228d0368569a9571
Anonym bruker Skrevet 13. februar 2013 #19 Skrevet 13. februar 2013 Det er jeg som er pisst i innlegget over her... arhg.. Anonym poster: c2508f21dfea266ddb8767a9d0e1e64e
Anonym bruker Skrevet 13. februar 2013 #20 Skrevet 13. februar 2013 Hvorfor jeg gidder å bry meg om han.. jeg tror på alt han sier og overser det han viser.. jeg har vert så fuckings blind... Anonym poster: c2508f21dfea266ddb8767a9d0e1e64e
Anonym bruker Skrevet 13. februar 2013 #21 Skrevet 13. februar 2013 Og noen ganger bare kjempe redd.. han er så påståelig.. Og viser vel bare det han kan i vår vansklige situasjon.. men føler likevel jeg gjør det rett å tenke på meg selv.. men kan jeg forvente at han forlater bygdelivet for å leve bylivet med meg? Er det mye å kreve.. skal jeg bare gjøre det. (ville gjort meg lykkelig med eller uten han) eller bli her ( lykkelig med han eller ulykkelig uten han) samt alle mulighets forskjellene og fremtidsutsiktene... :-\ dette er utrolig vanskelig for meg... Anonym poster: c2508f21dfea266ddb8767a9d0e1e64e
Gjest yrild Skrevet 13. februar 2013 #22 Skrevet 13. februar 2013 Jeg sier det igjen... Flytt! Ha først og fremst barnets beste fremst i planene. Det beste for barnet er stabilitet og familie rundt seg, ikke mors kjæreste som ikke vet hva han vil. Det høres ut som om det rosa sløret begynner å forsvinne fra øynene dine og at du ser klarere. Følg magefølelsen.
Anonym bruker Skrevet 13. februar 2013 #23 Skrevet 13. februar 2013 Men er det i samme kommune..? Om dere har felles barn, så må vel barnefar godkjenne at dere flytter ut av kommunen.. eller? Bare spør -sånn at det ikke evt kommer som et sjokk den dagen du har bestemt deg og han blånekter.. Sikkert noen her som kjenner til bestemmelsene for det bedre enn meg. Lykke til med valget ditt! Anonym poster: bd7f36fdb1ec4a9bfa44f51717e8b17e Bare for info, samværsforelder skal VARSLES innen 6 uker før flytting. Han/hun har ingen vetorett og kan ikke forby den andre til å flytte, så lenge det er innen Norges grenser. Han/hun kan imidlertid gå til søksmål for å få hovedansvaret for barnet. Anonym poster: 89fce8f05f7e765606bc653b32df1643
Anonym bruker Skrevet 13. februar 2013 #24 Skrevet 13. februar 2013 Dere har flyttet mange ganger i barnets liv. Du bør bestemme deg nå. Når du finner deg et sted å bo bør det være et sted du er sikker på å bli boende til barnet er voksent. Du bør kunne ta utdanning og jobber uten å måtte flytte. Nye kjærester bør ikke få deg til å bryte opp igjen. Slå deg ned et sted og bli der. Anonym poster: f681071cfe1f3c22244cdb8c951632f2
Anonym bruker Skrevet 13. februar 2013 #25 Skrevet 13. februar 2013 Dere har flyttet mange ganger i barnets liv. Du bør bestemme deg nå. Når du finner deg et sted å bo bør det være et sted du er sikker på å bli boende til barnet er voksent. Du bør kunne ta utdanning og jobber uten å måtte flytte. Nye kjærester bør ikke få deg til å bryte opp igjen. Slå deg ned et sted og bli der. Anonym poster: f681071cfe1f3c22244cdb8c951632f2 det er jo det som er, jeg hadde liksom slått meg til her vi er nå, trodde jeg.. men så skjer dette, blir super redd og tenker jeg må til byen, der har jeg familie og venner... flere jobbmuligheter og vil egentlig ut i nordsjøen, har gode muligheter til det, da vil mamma stille opp de 14 dagene det trengs, jeg føler ikke jeg kan belage meg på samboer mr.. if you se.. å med den muligheten for og jobbe i nordsjøen, så vil jeg alltid kunne sørge en go hverdag for banret for jeg vil ikke ha det økonomisk vanskelig, nordsjøen er et litt høyt mål, men... tenk da.. da trenger jeg ikke å vere avhennig av en mann økonomisk for og ha det romslig og trivdes.. faan at jeg i det heletatt tenker på han.. dette er det beste for oss... men er så skummel tanke at vi vil få det bra senere også ødla jeg alt ved å flytte.. han er kabnskje ikke meg fortjent og han ikke vil flytte etter når tiden er inne for han.. :/ huff.. følelsene kommer i veien for fornuften og realiteten.. :/ Anonym poster: c2508f21dfea266ddb8767a9d0e1e64e
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå