Babyer under 1 år, hvilken periode er mest slitsom?

[Hringariki]

Unntatt barseltiden...

Foreløpig er mini straks 4 måneder og veldig enkel å ha med å gjøre. Sover godt og våkner ikke grytidlig, spiser, smiler når man leker med henne, leker godt alene en stund og er immobil nok til at man kan legge henne under babygymmen og tusle på toalettet uten hjertet i halsen. Lurer litt på om jeg må stålsette meg for hardere tider, og i så fall når.....

[Gjest Kira bjeffer]

Jeg synes det ble mer slitsomt når ungen blir mer mobil og krever mer "underholdning". De første mnd trenger man ikke ha øyne både foran og bak, men etterhvert blir de små utrolig kjappe. Så da kan man tenke tilbake på de dagene man faktisk kunne sitte stille i sofaen med en sovende unge oppå seg

[Dorrimor ♂♂]

6mnd til 1år. De krever mer stimulering og sover mindre, og er generelt mer frustrerte, men det er min erfaring. Jeg synes ting blir enklere når de runder året; de er mer robuste, sitter og krabber (noen går), også får de mer personlighet..

[Anonym bruker]

2-6mnd. Min sov nesten ikke, verken på dag eller natt. Og bare hylte hvis jeg ikke bar han. Nå er han 1,5år og livet er herlig:)

 

Anonym poster: a4229325d1b47cc5a2e9f7f9518c2778

[Vogndilla]

Med mine har det vært fra de begynner å krabbe og reise seg opp, klår på alt som er. Greit her hjemme for her rydder jeg vekk alt, men borte hos andre er det veldig slitsomt

[MGS123]

Tja... Syns de 3-4 første månedene egentlig var mest slitsomme. Lite søvn i starten, og vesla hang i puppen hele tiden. Så hadde vi en fin periode, før vi begynte med fast føde, da ble det en del uro om natten. Etter dette syns jeg det har blitt bare lettere og lettere. Litt mer slitsomt igjen nå når hun er blitt mer mobil og skal ruske borti alt, men ikke slitsomt på samme måte lissom Jenta mi er straks 10 mnd

[Ikkesåallerværst]

Det tror jeg kommer an på ungen og "hva man liker"!

 

Med første var de første fire månedene grusomt slitsomme. Mer moro enn slitsomt ble det ikke før han var 1,5..

 

Med første var de to første månedene skikkelig kos, den neste måneden bra og alt etter det har vært et slit pga lite nattesøvn.

 

Jeg syns ikke det er særlig slitsomt med stell, bleieskift, styr rundt det praktiske med å passe på for fall og velting av ting (og eldste var helt propell), men jeg syns det er vanskelig når de sover dårlig (da mener jeg mer enn tre oppvåkninger per natt). Med første syns jeg det var slitsomt med underholdning, men det var fordi han kun var fornøyd fem minutter av gangen. Yngste er det veldig moro med, for han digger alt av underholdning og kan til og med leke litt selv.

 

Men når de blit to år, da er det bare gøy! Og alt etter det er en fest ispedd litt egenvilje (får se hva jeg sier om femåringen etterhvert .

Endret 12. februar 2013 av Ikkesåallerværst

[Anonym bruker]

Enig med de som sier at det er når ungen blir mer mobil og kommer seg mer rundt. Det ene er at man må passe mer på, og det andre er at ingenting får stå i fred. Blomstervaser, bordduker, pynteting, fjernkontroller, telefoner, lysestaker og alt som står på bord og overflater må helt bort ellers går det veggimellom. Det er også fingermerker og klissete hender "overalt". Litt avhengig av om de går før der er 1 år så vil det bli enda mer hektisk! Jeg hadde en klatrer (han klatrer før han kunne gå) og vi løp etter han og plukket han ned dagen lang frem til han var 19 mnd! Så jo nærmere et år dess "verre" ble det.

 

Anonym poster: 46766f5d6cdb1f0ee342b3e888b6ebaf

[TPK]

7-10 mnd. De begynner å krabbe og komme seg rundt, prøver å reise seg opp osv, men er enda ikke stødige, så de må bokstavelig talt fotfølges hele dagen! Kun fri når de fengsles i vippestolen

 

Min yngste er snart 8 mnd og har akkurat begynt å åle seg rundt. I tillegg sover han dårlig pga utviklingssprang og tenner

[Anonym bruker]

De første 3 mnd..

 

Anonym poster: b506b5701780219b638d09f1768f3784

[Gjest sussie77]

Når de er mellom 6- 12 måneder og oppover. For da blir de mer mobile og må følges med hele tiden. Og så begynner de å reise seg opp og detter hele tiden. Og så kommer klatringa. og deretter så løper de plutselig rundt. Slitsom men herlig alder

Endret 12. februar 2013 av sussie77

[☆☆☆]

6-7 mnd, sleit med å innføre fast føde til ei lita ei som slettes ikkje såg nytten i det.

[det er berre mordi]

Eg synes heile det første året var heilt pyton. Det starta med kolikk.. som varte og rakk, så tok sutringa over, og den varte vel til jenta var omtrent 1.5. (då tok trassen over, men det er ei anna historie;) No er ho 3.5 år og det er mykje meir behageleg:)

[Anonym bruker]

Første halvåret var verst. Hadde en baby som sov lite, skrek mye og som bare skulle bæres og ammes. Ble helt isolert i huset og følte at hjernecellene trillet ut av ørene mine. Tida fra babyen begynte å sove bedre, rulle, åle, krabbe, smile og le, få mer mimikk og utvikle en personlighet var langt mer stas! Tida siden babyen var 6 mnd har vært særdeles enkel, nå er barnet snart to år gammelt. Når man har vært på avgrunnens rand med søvnmangel, isolasjon, total selvforsakelse og ekteskap på vaklende grunn pga skjevfordeling og manglende støtte. så trekker man bare på smilebåndet et år senere når ungen ligger på gulvet på matbutikken og hyler og trasser.

 

Anonym poster: 10cd1b8c40b463ce3481956a984c80dc

[Anonym bruker]

9-12 mnd her.. elsker første tiden, barsel med en helt fersk og fortsatt krøllet baby <3

 

MEEEN syns det er verre med treårstrass enn tre faste nattmåltider, bleieskift og gulp i senga altså! så jeg har den oppfattning at barn blir bare verre og verre å mer slitsome med tiden!

 

Anonym poster: f927cf61b7ff0535547bbad41e500167

[Hringariki]

Takk for svar, damer! Her er det visst bare å stålsette seg, og ikke minst plukke vekk alt nips og annet som kan plukkes på, huset må sikres

[Light of my life]

Med unntak barselstiden, hvor jeg var så utslitt at jeg måtte ty til tårene noen ganger, har ingen annen periode vært slitsom.

 

Vi har nok vært max heldige med vår lille solstråle (nå 16 mnd), hver dag er en kjerlighetsfest

[Anonym bruker]

Med nr 1 var det slitsomt dr første 3-4 mnd. Så ble det slitsomt rundt 10 mnd alder og oppover, men ikke slitsomt i den forstand at man er trøtt, men ungen min var her og der, skulle klatre på meg hele tiden. Fikk ikke et minutts fred uten at det var sutring. Løftet jeg ungen ville hun ned, når hun kom ned vil hun opp. Hun var min egen skygge. Minstemann ble også litt sutrete og klengete i den perioden. Det var liksom aldri mulig å gjøre noe annet uten at det var megasutrestemme i bakgrunnen. Så derfor lot jeg tilslutt å gjøre noe som helst. Gikk til nød på do. Men det var liksom en del sutring uansett. Men gikk seg mer til når de lærte å gå og snakke litt. Var nok en kombinasjon av seperasjonsangst og frustrasjon over å ikke få ting til. Jeg har ligget mye på gulvet for å leke med dem, men det ble mye lugging og sitting på ansiktet mitt, begrenset hvor gøy det var i lengden.

Men med nr 1 hadde jeg fødselsdepresjon i 6 mnd, det var aller tyngst.

 

Anonym poster: 74c53179b29efc74e1f682f0518e964c

[Anonym bruker]

Kommer helt an på barnet:-)

 

Nr 1: De 3 første mnd var bare soving, amming og kos. Tiden fra ca 4 mnd til ca 1 år var et slit. Mye klaging/sutring, ville underholdes og bæres hele tiden og i tillegg var det en del styr med soving både på natt og dag. Etter det kom en fantastisk periode:-) Med unntak av mye trass innimellom helt frem til nå. Hun er straks 6 år og det går stadig lenger tid mellom hvert trassanfall.

 

Nr 2: Hun er nå 11 mnd og har vært en drøm siden dag en. Stort sett bare blid, leker selv på gulvet stort sett hele dagen, sover godt både dag og natt, og liker stort sett alt hun får servert.

 

Tror disse barna har litt ulike personligheter, det ene barnet er mer egen/sta og "alvorlig" enn det andre, men begge er fantastiske på hver sin måte. Blir spennende å se hvordan nr 2 blir når hun vokser til:-)

 

Anonym poster: c5598cb4233fc57fd66a42e54d420cd9