Depresjon???

[Anonym bruker]

Hei!

 

Hvor skal jeg begynne...

Jeg har to barn og samboer, kjøpt nytt hus for snart 1 år siden. He og samboer har vert sammen i 7,5 år og har hatt det greit sammen, men det siste 6-9 mnd har det ikke vert kjekt..

Det er 7 år mellom oss, og har to barn sammen. Ene 3 år, og andre 1,5 år..

 

Har er en snill person inderst inne. Men den siste tiden spesielt føler jeg at ha ikke har vert god mot meg. Eg tar meg av barna og jobber deltid. Han jobber fulltid. Når jeg er hjemme rydder, vasker he og prøve å finne på kjekke ting sammen med barna våre. Hver dag han kommer hjem fra jobb, blir han sur på meg for noe. Endten at vi ikke har ryddet alle leke e på gulvet, eller om det ligger en fille på benken osv. Det er aldri noe positivt fra han til meg.. Har jeg besøk kan ha. Kjefte på meg forran de, viss det ikke er strøket i huset når han kommer hjem.. jeg blir lei meg og begynner ofte å gråte når dette skjer. da kan han si; slutt å gråt for alt, hvor gammel er du? 12 år??

han blir fort og ofte irritabel både på meg og ungene. og nevner alltid at det er han som tjener alle pengene og betaler mesteparten osv osv. jeg begynte deltid å jobbe, og etter noen mnd ville han at jeg skulle si opp jobben pga han synes det var irriterede arbeidstider(butikkjobb).. jeg sa bei pga jeg stortriveS og for jeg tenger å komme meg ut litt av og til.. da fikk jeg velge han eller jobben.. viss jeg ikke sa opp ba han meg flytte! sette trur han med ofte med! Han har og en periode vert veldig lite kjærlig mot meg. Han gjør som han vil, trener hver kveld, mens jeg legger unger å rydder etter middagen. Det er såå nye mer jeg svik skrive men det jeg lurer på er om jeg begynner å gå inn i en slags depresjon..

Eg er for tiden veldig trett. Kan legge meg kl 21.00 og alikevwl være trøtt når jeg står opp kl 07.00! Orker ikke finne på så mye med ungene lenger Lik som før, blir fort lei meg og irritabel, får ofte dårlig samvittighet uten grunn. Dårlig matlyst og vond mage....

 

Anonym poster: cc35faa182d3f82fbc138970f4cdf596

[Anonym bruker]

Ville bestillt en legetime til deg og time til begge på fvk.

 

Anonym poster: 82d90986054c381e0fb4cffb9b24749f

[Anonym bruker]

Kom tilfeldigvis over dette innlegget. Måtte registrere meg for å svare. Kanskje ikke så naturlig, ettersom jeg er mann, men likevel.

 

Jeg tenkte først at dette handlet om din manns depresjon. Mye av det du beskriver hos han er gode gammeldagse symptomer på depresjon. Det vet jeg mye om for jeg har det sånn selv. Jeg kan være usaklig og irritabel. Jeg kan slenge ut ekle kommentarer uten å ha tenkt meg om. Så følger en sviende vond samvittighet.

 

Nå har jeg ikke vært så stygg med min samboer som din mann er med deg. Og jeg har lært meg å beherske meg. Jeg får også profesjonell hjelp til å takle depresjonen.

 

Det var ikke så mye annet jeg hadde å si. Bare det at det du beskriver minner om en klassisk mannemåte å vise at man er deprimert på. Vi blir utagerende og frustrerte.

 

Dette er overhodet ikke noen unnskyldning for hans (eller min egen) oppførsel. Man har ikke lov til å dra andre med seg ned i mørket. Så er det jo utrolig dumt å slite ut og være stygg med den ene personen som virkelig kan være en ressurs. Jeg har snakket med min samboer om depresjon, og det har virkelig snudd på mye. Livet har blitt lettere.

 

Jeg vet ikke om dette var til hjelp for deg, men jeg ville nå skrive det uansett.

 

Når det gjelder din egen situasjon vil jeg hardnakket påstå at det kan være lurt med noen du kan snakke med for å sette ting i perspektiv. Det kan gi deg styrke.

 

Anonym poster: 1c676692828e913585c82191df3a0c99