Uønsket oppførsel hos toåringen hvordan irettesette?

[hippmamma]

Timeout bruker vi. Fungerer veldig bra på min 3 åring. Timeout handler jo om å ta barnet ut av hendelsen og i tillegg å få barnet til å forstå at det blir konsekvenser for dårlig oppførsel.. Ja, man kan overse en god del ting, men hvis min sønn kaster et glass i veggen her hjemme hadde han fått en timeout for det. Du får det til å høres ut som om vi som bruker timeout er dårligere foreldre.. Vi vil jo bare at barna våre skal forstå at man får konsekvenser for sine handlinger..

[småmåsen]

Synes også timeout er til å grøsse av. Har aldri måtte brukt det på mine barn. De tester og prøver i den alderen og det er helt naturlig. Har mange ganger lurt på hvor langt foreldre er villige til å gå.

 

Hva skjer om ungen ikke vil sitte på stolen/trappen... hvor hard blir du klypa da... er alternativet å binde fast /lukke/låse døra?

 

Håper foreldre også setter seg selv i skammekroken når de kjefter unødig eller er urasjonell i sin oppførsel. De er tross alt voksen og burde vite bedre!!!!!

[småmåsen]

Timeout er for øvrig ingen naturlig konsekvens. Men å fjerne glasset, fatet, ungen osv. er det. Vil man ikke ha på sykkelhjelm... ja da får man ikke sykle.

 

Så små barn er alt for små til å være alene med sinne og frustrasjon. Jeg vil at mine barn skal oppføre seg riktig for de det er rett.. ikke fordi det er lurt (ender til slutt med at så lenge jeg ikke blir tatt så går det greit... "ta på bilbelte så ikke politiet tar oss")...

 

Jeg kan godt fjerne ungen fra en situasjon som har låst seg.. men da sammen med dem. Og på så små unger fungerer ofte avledning best.

[Tiin]

Synes også timeout er til å grøsse av. Har aldri måtte brukt det på mine barn. De tester og prøver i den alderen og det er helt naturlig. Har mange ganger lurt på hvor langt foreldre er villige til å gå.

 

Hva skjer om ungen ikke vil sitte på stolen/trappen... hvor hard blir du klypa da... er alternativet å binde fast /lukke/låse døra?

 

Håper foreldre også setter seg selv i skammekroken når de kjefter unødig eller er urasjonell i sin oppførsel. De er tross alt voksen og burde vite bedre!!!!!

Vi er foreldre. Det vil si at det er vår oppgave å vise barn hva som er god oppførsel og hva som er dårlig oppførsel. Om barnet ikke oppfører seg eller hører så får det konsekvenser. Men det å bli fysisk med barnet er ikke greit og hvor du får time out til å bli fysisk vet jeg ikke. Det er i såfall en annen type time out enn det vi praktiserer. Time out handler om at barnet trenger ro til å tenke over sin oppførsel og at man snakker om det etterpå.

 

Det er faktisk ingen vits å binde låse dører hvis barnet lærer og du som foreldre er konsekvent og barnet vet hvor grensen går. Jeg ser altfor mange barn der ute som har null respekt for sine foreldre og det mener jeg er en konsekvens av at mor eller far er redde for å sette grenser og man føler man straffer barnet sitt.men det man egentlig gjør er å hjelpe barnet. Barn trenger grenser med grenser kommer kjærlighet.

 

Alle sier det er trass alderen og det er så naturlig del av det å være barn. Nei vet du hva det er det ikke. Det er oppmerksomhet fra barnet og en tydelig oppmerksomhet på at barnet er forvirret og trenger en mor eller far som setter grenser og samtidig gir kjærlighet. Kommunikasjon er nøkkelen.

[Tiin]

Timeout brukes av oss når barnet overhode ikke hører. Ellers kan man gjøre fint mye med munn og hodet.

[Mummumamma]

Må ærlig si at det skremmer meg at så mange mennesker følger og bruker metoden med time out. Dette er overhode ikke nødvendig. Selv er jeg utdannet spesialpedagog og jobber med veiledning til personalet rundt barn med atferdproblematikk. Forskning sier at en skal jobbe med å gi barnet andre startegier og rose positiv atferd. Dette tar tid, men det fungerer. 

 

Eks: dersom du ser barnet på vei opp på stolen si: gå ned fra stolen. Dersom barnet ikke hører løft barnet ned fra stolen uten å kommentere. Det vil si ikke si noenting. Dersom barnet reagerer på beskjeden din ros spesifikt ved å si: kjempe bra at du hørte på mamma nå. Mamma vil ikke at du skal klatre på stolen da du kan falle ned å slå deg. Bruk positivt ladede beskjeder. Det vil si omformuler slik at du ikke bruker ordene nei eller ikke. Eksempel på dette: dersom barnet skyver en stol bort til bokhyllen, klatrer opp og strekker seg etter noe ikke si: "ikke klatr på stolen" men si: gå ned fra stolen så skal mamma hjelpe deg. Hjelp barnet ned fra stolen så spør hva barnet vil ha. Når du gjør dette lærer du barnet at det er bedre å spørre om hjelp. 

 

Ved å kaste mat. Jeg vil anbefale deg at hvis du sitter ved matbordet og barnet på to år kaster mat så er dette igrunn gansge naturlig. Mange barn gjør dette for å fremkalle reaksjon. Dersom du responderer ved å si nei eller gi oppmerksomhet på dette gir du barnet det det vil ha nemlig oppmerksomhet. Hva er så farlig med at barnet kaster mat? la det kaste mat, gi ingen reaksjon og barnet vil stoppe med dette da det ikke oppnår noe ved det. 

 

Dersom du har glass på bordet som et barn når frem til er det viktig at du følger med. Dersom barnet strekker seg etter glasset skal du som voksen stoppe handlingen altså stoppe hånden til barnet og avlede til noe annet. Dette kan også gjøres ved å ikke kommentere noe eller bare "si det er mamma sitt glass" dersom du klarer å være litt i forkant av situasjonene og avbryte/avlede vil barnet etterhvert slutte med handlingen enter det er klype, bite, ta/hive glass osv. 

 

Lykke til

For å være ærlig høres dette ut som ren skrivebordsteori... Regner med du har tre unger hjemme som alle får lov å kaste mat fordi det er naturlig mens du smiler og oppfører deg pedagogisk? Sier ikke at rådene dine nødvendigvis er så dårlige, men for den gjengse barnefamilie er de til dels svært urealistiske. 

[Tiin]

Kunne ikke vært mer enig med deg. Å hun har garanter ikke 3 barn. Hun sa 2 men den ene er visst inni magen så lettere å gi råd utifra å ikke vite. Lurer på hvordan barna blir som tenåringer. Uffuff..

[Tiin]

Å det er faktisk ikke barnehagen sin oppgave å disiplinere barna. Det er foreldrene sin oppgave så skjønner godt at dette praktiseres i visse barnehager. Men har også hørt voksne i barnehagen spørre foreldrene om de kan sette ungen på gangen i 5 min fordi han absolutt ikke klarer å vise respekt når de andre barna spiser og barnehagen har prøvd såkalt "overseing"

[Tiin]

Jeg er ferdig med denne diskusjonen. Folk får gjøre det de mener passer sine barn og familier. Jeg har fantastiske barn og flere blir det:) Elsker utviklingen og det å ta del i en ny og spennende verden. Men står på mitt og det er at man er ikke en dårlig mor eller far hvis man gir barna grenser.

[monson]

Jeg er ferdig med denne diskusjonen. Folk får gjøre det de mener passer sine barn og familier. Jeg har fantastiske barn og flere blir det:) Elsker utviklingen og det å ta del i en ny og spennende verden. Men står på mitt og det er at man er ikke en dårlig mor eller far hvis man gir barna grenser.

 

Jeg er så enig med deg!! Jeg har en søster som studerer psykologi. Og hun stakkars, prøver for alt i hele verden og følge den teorien kikimor snakker om. Og det er så mye kaos og ïngen" regler. Eller det vill si. Jeg skjønner ikke hva reglene er der en gang.. 

 

Det høres veldig fint ut i praksis, men jeg tror man får det mye bedre ved, og være mere konkrete, og sett grenser. Men, såklart gi ros! 

 

Og det ene utelukker ikke det andre.. Jeg kommer til å bruke time out på mine barn. Og mye ros når de gjør noe bra også, så klart!! 

[småmåsen]

Jeg har 3 barn og venter nr. 4 uten at det har noe med saken å gjøre. Synes bare det er merkelig at så mange støtter seg til skammekrok som oppdragelsesmetode. Jeg disiplinerer ungene mine, men jeg trenger ikke en skammekrok for å få det til!!!!!

 

Satt dere i skammekrok da dere var små?

[Tiin]

Slutt å kall det skammekroken for det første og for det andre hvis man bruker litt tid på å lese ordentlig hva som menes med time out så kanskje denne diskusjonen kunne blitt lagt dø.. Når barnet utagerer såå mye at alt annet man har prøvd ikke fungerer så er det på tide med en time out. Ja jeg ble satt i time out. Min far forklarte det med at han tok meg ut av en situasjon satt meg et annet sted, altså time out, lot meg tenke over ting også snakket vi om det etterpå. Ba om unnskyldning og klemte masse. Skjønner ikke dere som skal vri og venne på det med time out. Kanskje dere trenger en time out?

[Tiin]

Jeg har 3 barn og venter nr. 4 uten at det har noe med saken å gjøre. Synes bare det er merkelig at så mange støtter seg til skammekrok som oppdragelsesmetode. Jeg disiplinerer ungene mine, men jeg trenger ikke en skammekrok for å få det til!!!!!

 

Satt dere i skammekrok da dere var små?

Barn er forskjellige og noen trenger faktisk en time out. Når jeg ser barn som er respektløse mot sine foreldre. Slår og kaller de navn. Og foreldrene velger å heller overse slik oppførsel. Ja da blir jeg provosert. Kan vel bruke min datter som eksempel. Vi lå på kvelden å snakket om dagen i barnehagen. Hun sier til meg. Vet du hva mamma? Julian i barnehagen kalte mammaen sin for dumming. Sånt er ikke pent å si til mammaen sin sier jeg. Hun sier nei jeg synes mammaen til julian skal gå å kjøpe seg en ny unge som kan snakke pent til henne. Hun reagerte veldig på at mammaen til julian lot han snakke sånn til henne og det er nettopp det jeg mener. Her er det kanskje ikke nødvendig mener mange med timeout men hadde det vært meg så hadde jeg tatt han med i et annet rom og satt meg ned på hans høyde sagt klart i fra at sånn snakker man ikke til mammaen sin. Hadde han fortsatt så blir det time out med mulighet for å tenke over hva han sier og at det ikke er greit. Også hadde vi snakket om det etter noen få minutter og han hadde fått mulighet til å be om unnskyldning. Helt uproblematisk spør du meg. Og tro meg det tar lang tid før han sier det igjen. Egen erfaringer..

[Diddels]

Vi kaller det ikke time out men "hvilekrok". Vi sier til treåringen, "nå oppfører du deg som om du er veldig trøtt, kanskje det hadde vært godt å hvile litt". Han har begynt å si "nei, jeg er IKKE trøtt, jeg skal ikke oppføre meg trøtt mer". På en måte har det blitt en slags trussel selv om det ikke var ment slik. 

 

Når det kommer til denne spesialpedagogikken og dette "store fagmiljøet" er det til å le av. I Norge finnes det kun et par modeller, men ser man over våre grå landegrenser finnes det en million forskjellige pedagogiske teknikker, og alle kan refere til titusenvis av statistikker, forskningsresultater osv. 

 

Her i huset må jeg benytte to heeelt forskjellige teknikker får våre to veldig forskjellige barn. 

 

Tror det som hadde fungert best for deg, HI, er så forklare for vesla at: Nå oppfører du deg på en måte som er fullstendig uakseptabel (vår treåring har et ganske stort vokabular, men legg det ned på hennes nivå). Jeg vil IKKE se deg gjøre det der igjen, det er farlig å hoppe ned fra stolen/kaste melk i gulvet etc. Hun skal se på deg mens du sier dette, og få henne til å gjenta det du da slik at du vet at hun forstod beskjeden. Feks: Hørte du hva mamma sa nå? Svarer hun "Ja" så fortsetter du til: Hva sa mamma? Og hvis hun sier: "ikke lov å kaste" eller lign. er du forhåpentligvis i mål. 

 

Dette er metoden jeg benytter på min gutt. jeg har forklart i detalj hvorfor han ikke får leke med saks, hoppe ut av bilen osv, jeg forklarer at kniver stikker hull i huden og det kommer ut blod. Eller at å kaste ting på gulvet kan lage merker/tingen kan bli ødelagt og tingen blir ikke reparert etter at du har sagt unnskyld osv.

 

Dette har fungert for oss. Gutten vår er ganske langt fremme fordi jeg alltid tar meg tid til å forklare for ham. Å overse ham, slik "pedagogen" anbefaler ville jeg aldri gjort. Jeg lærte i min tid at man skal overse hunder som tigger ved bordet, og slik pedagoger påstår at det å sende barn i "skammekrok" er overseeing av uønsket atferd akkurat det samme. 

 

Nei, behandle barnet som en intelligent liten svamp for kunnskap, de forstår bare de får forklaringen. 

[Måbaresi...]

Jeg vill gjerne spørre om råd, jeg har en 20 måneder gamel jente som er bli som solen og spik spenna gal. Hun klatrer på stoler hopper fra soffa kanter, kaster glass, bestikk og mat. Vi har reagert med å si nei og eller nå som hun begynner å bli større holde henne inntil oss og si ting som "du kan ikke klatre på stolen det er langt ned og du kan få au au." Eller forsiktig om hun tar noe tungt osv. Vi har også satt henne i lekegrinda når hun f.eks har kastet noe av glass av bordet eller stikker fingre i øynene på hunden. Men nå har hun begynt å klatre ut av den også. Jeg lurer på hva er den beste metoden for å irettesette sånne små uten å måtte ty til kjefting eller skremme dem?

Jeg tenker at du egentlig ikke trenger å disiplinere eller irettesette henne noe særlig i det hele tatt. Slutt og sett glass foran henne og følg med litt når hun er sammen med hunden. Forklar for henne at hun ikke kan stikke fingeren i øynene til hunden for da får den au, men jeg ville ikke vært mer streng enn det. Samme med klatring. Følg med når hun klatrer og fortsett å forklare at hun ikke han klatre høyt fordi hun kan falle. Mine også kaster mat på gulvet, men av og til ler vi jo litt av det, og det er vanskelig for en på halvannet år å forstå når det er gøy og når det ikke er gøy mer, så vi lar det gå de gangene vi ikke liker det. Tenker at vi velger kampene våre. Du kan gjøre som noen andre her sier, å bruke time out eller skammekrok. Da får du sikkert oppdragene unger, men jeg vil heller være litt rausere i kantene, for jeg tror det lærer dem nyanser. At av og til kan det faktisk være litt gøy å kaste mat, men av og til sier vi neeeineinei, for av og til er det ikke gøy. Selv om handlingen er den samme. Så blir de kanskje voksne med god forståelse for humor og sosiale koder (enn om ikke alltid så veloppdragne).

 

Jeg tenker det holder langt med å forklare og forklare og forklare igjen jeg, kanskje med en time out eller en "tenkepause" når de blir større hver situasjon er forskjellig og krever forskjellig tilnærming.

[Måbaresi...]

 

Jeg har 3 barn og venter nr. 4 uten at det har noe med saken å gjøre. Synes bare det er merkelig at så mange støtter seg til skammekrok som oppdragelsesmetode. Jeg disiplinerer ungene mine, men jeg trenger ikke en skammekrok for å få det til!!!!!

 

Satt dere i skammekrok da dere var små?

Barn er forskjellige og noen trenger faktisk en time out. Når jeg ser barn som er respektløse mot sine foreldre. Slår og kaller de navn. Og foreldrene velger å heller overse slik oppførsel. Ja da blir jeg provosert. Kan vel bruke min datter som eksempel. Vi lå på kvelden å snakket om dagen i barnehagen. Hun sier til meg. Vet du hva mamma? Julian i barnehagen kalte mammaen sin for dumming. Sånt er ikke pent å si til mammaen sin sier jeg. Hun sier nei jeg synes mammaen til julian skal gå å kjøpe seg en ny unge som kan snakke pent til henne. Hun reagerte veldig på at mammaen til julian lot han snakke sånn til henne og det er nettopp det jeg mener. Her er det kanskje ikke nødvendig mener mange med timeout men hadde det vært meg så hadde jeg tatt han med i et annet rom og satt meg ned på hans høyde sagt klart i fra at sånn snakker man ikke til mammaen sin. Hadde han fortsatt så blir det time out med mulighet for å tenke over hva han sier og at det ikke er greit. Også hadde vi snakket om det etter noen få minutter og han hadde fått mulighet til å be om unnskyldning. Helt uproblematisk spør du meg. Og tro meg det tar lang tid før han sier det igjen. Egen erfaringer..

Du lurer ikke på hvorfor ungen kalte mammaen sin for dumming da? Det kan jo hende hun var en...

[Bungalov]

Hei

Takk for alle rådene;) Rampejenta vår har blitt tre år og har det siste året forandret seg mye, nå blir glass og kopper stående og hunden får klapp ikke tortur. Vi har sett at det som fungerer aller best er konsekvens, etc om du ikke spiser middag så er det rett i senga. Det snur humøret hennes fort;) Jeg teller også til tre, og om hun ikke har hørt innen 3 kommer så er det opp på rommet, ingen dessert osv det funker veldig bra. Og selvfølgelig at om hun er flink når vi f.eks er å handler eller venter hos legen osv så får hun noe for det i det siste en My litle pony episode fra ITunes. Julen i år var første året all pynten sto fremme og hun har ikke rørt en ting. Hun er fremdeles en rampeunge som kan finne på å heller bakepuler i vannskålen til hunden, men nå vet hun det kommer konsekvenser av det...

[Anonyma123]

Hehehe, det var morsomt å lese denne gamle tråden og så til slutt se ditt nye innlegg der jenten er blitt 3 år Hun høres litt ut som min sønn, han også er 3 år

[Pobie]

Time-out er et bra verktøy, men husk også å rose når de gjør riktig.