Vil man noen gang bli kvitt ønsket om flere barn?

[Anonym bruker]

Jeg har ett barn på fire år. Jeg og min mann prøvde en liten stund på nr to, dette var da barnet vårt var ett år. Han ombestemte seg å ville vente litt. Nå har han ombestemt seg igjen og ønsker ikke flere enn den ene vi har. Jeg respekterer dette, han har sine grunner. Men vil jeg noen gang kunne akseptere at JEG ikke får flere barn? Det er mitt høyeste ønske. Jeg ønsker på ingen måte og presse min mann, men jeg vet ikke om jeg takler og ikke skulle få flere barn som jeg ønsker meg så sårt....

 

Anonym poster: 76b223cb08274d58db819eddc63e3378

[Elsker livet]

Jeg tror faktisk aldri jeg hadde blitt kvitt det så lenge jeg faktisk ønsket meg det. Jeg hadde ikke klart å akseptere kun ett barn om det var fordi mannen ikke ønsket flere. Kanskje lettere å akseptere om det fysisk ikke er mulig f.eks. Så det kommer litt an på grunnen til mannen din kanskje?

 

Jeg ønsker meg ikke flere barn, men det gjør mannen. Men samtidig er han fornøyd med de vi har. Men hadde neppe gått med på å få kun ett barn.

Endret 12. februar 2013 av Elsker livet

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke akseptert det. Valget å få de barna man ønsker her i livet er stort.

Jeg hadde nok presset mannen eller dratt.

Dette er valg som alltid blir hengende resten av livet, og noe av meningen med livet på jorden.. (ikke religøst tenkt)

 

Anonym poster: fc21f2ccc99e1bd4079d976bbcdc9176

[skinnfilla]

Etter jeg fikk nr 2 for snart 3 år siden,så kjenner jeg meg "ferdig" .

Han har ei jente fra før som bor hos oss.

Men etter nr 1 så visste jeg at jeg måtte bare ha en til:)

Nå har vi et perfekt trekløver

[Anonym bruker]

Vanskelig å svare på om ditt savn vil forsvinne. Men - det er vel ikke helt umulig at du klarer å overtale mannen din etterhvert eller at han selv ombestemmer seg. Vet ikke hvor gamle dere er?

 

 

 

Anonym poster: 13ef0afe43a55a4dd35717cb7ac8b9b4

[FødtMedEnPilleiPanna]

Jeg vet ikke om alle nødvendigvis kommer til det punktet at man er "ferdig". Jeg har alltid følt så sikkert på at 2 barn var perfekt. Samme med min samboer. Men da vi hadde fått to, føltes det bare veldig rart å skulle stoppe der. Når vi snakket om det var vi helt på samme sted, to er fantastisk, og med den gleden vi hadde av barna, hvorfor stoppe? Så nå venter vi 3. mann, og vi er spente på om vi får "nok"-følelsen etter denne. Jeg hadde aldri slått meg til ro med bare en om jeg kunne fysisk fått flere, så jeg vet ikke hva jeg hadde gjort i din situasjon. Jeg hadde ihvertfall uttrykt tankene og argumentene mine høyt og tydelig, så det ikke var rom for misforståelser fra min kant ihvertfall.

[Gjest sug lut]

Definitivt og absolutt.

[Heihånåerdetjuligjen]

Skjønner at du ikke føler deg ferdig etter ett barn. Det er kjekt å ha søsken.

 

Vi var bestemt på 2 barn både jeg og mannen. Det har vi fått. Selv kunne jeg veldig godt ha tenkt meg en til, men det var for noen år siden.

 

Så svaret på spørsmålet ditt må være at når tiden går, og barna vokser til så kommer man over ønsket om flere. Jeg kunne iallefall aldri tenkt meg å starte på nytt med nattevåk og bleieskift :-P

 

Nå samler vi heller krefter til å takle en tenåring i hus.....Og DET er heller ikke bare-bare :-D

[Anonym bruker]

Definitivt og absolutt.

 

Hvor mange barn har du Sug Lut?

 

Anonym poster: 73b956affc50960bb13e2325ab3a886e

[Gjest yrild]

Vi hadde mange samtaler etter barn nummer en om vi skulle ha et barn til. Hadde vi bestemt oss for å stoppe på et barn hadde det vært veldig trist, men hvis dette var et sterkt ønske fra min mann ville jeg jobbet meg igjennom sorgen jeg ville hatt over at det bare ble et barn og visst at vårt forhold og vår lille familie er det viktigste.

 

Et barn er noe man må være enige om... og iom at han ikke nekter deg å ha barn (dere har allerede) er det ikke noe som du grunnleggende går glipp av.

 

Jeg vil tro at du av og til vil måtte kjenne på denne sorgen, men at gledene i parforholdet og i forholdet til det barnet dere har vil overskygge sorgen.

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke akseptert det. Valget å få de barna man ønsker her i livet er stort.

Jeg hadde nok presset mannen eller dratt.

Dette er valg som alltid blir hengende resten av livet, og noe av meningen med livet på jorden.. (ikke religøst tenkt)

 

Anonym poster: fc21f2ccc99e1bd4079d976bbcdc9176

Ganske det samme her. Mannen kunne stoppet på to, men jeg måtte ha en til.. Fikk overtalt han til slutt, men føler med ferdig med barn etter tredje..

 

Anonym poster: 2a4254fbcb5820fc3fdc43a56102df2f

[Anonym bruker]

Tenk om du og mannen din går fra hverandre om 10 år, når du ikke lenger er fruktbar. Så finner han seg en annen, ung kvinne og får 2-3 barn til... Så sitter du der med ditt ene barn... Hadde stilt et ultimatum jeg. Enten er han med på en til, ellers må dessverre deres veier skilles, slik at du kan finne en mann som ønsker flere barn med deg.

 

Hva er grunnen til at han ikke ønsker flere barn? Økonomi? Er jo ikke han som må gå gravid, føde eller gjennom amming, nattevåk og barseltid... Men OM du tvinger gjennom et barn til så må du også regne med at han kanskje ikke stiller opp like ivrig som med nr 1, dersom han virkelig ikke ønsker flere barn... Utrolig vanskelig situasjon..

 

Anonym poster: 5c5e0e428f3f5a7d08f095ce78cef51b

[Anonym bruker]

jeg har ønske om nr 3 men det har ikke mannen. vi har to flotte barn. lever et bra liv sammen. jeg aksepterer at jeg ikke får nr 3.

 

du må finne ut for deg selv hvor viktig det barnet du ønsker er for deg. å ta valg utifra det

 

Anonym poster: 4eb341bbb7960fb427e046f7dfca76cd

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke jeg kunne kommet over det i din situasjon, å ha bare ett barn er for meg helt utenkelig. Heldigvis er mannen min enig der, vi var veldig klare på at om vi skulle ha barn skulle vi ha flere enn ett.

 

Vi har valgt å få fire barn, og svaret på overskriften din er for min del, nei. Jeg blir nok aldri kvitt lysten på ett nytt barn, jeg kunne sikkert satt 10 stykker til verden. Men vi er likevel blitt enige om å stoppe etter fire.

 

Anonym poster: bd2fd7623600ba5e236fe716a5bed4b6

[Gullunger]

Etter at vi hadde fått nr.3, så var mannen min fornøyd, og ville ikke ha flere. Jeg har alltid ønsket meg 4. Siden mannen ikke ville, prøvde jeg å akseptere dette i mange år. Men lengselen etter et barn til ble aldri borte. Når nr 3 var 8 år, fikk vi nr.4 Nå er vi superfornøyd med det alle sammen! Så for min del gikk lengselen aldri over. Jeg personlig hadde aldri "godtatt" kun ett barn. Tenker da spesielt på at det er fint å ha søsken.

[Anonym bruker]

Hvis mannen hadde sagt nei etter ett barn, hadde det vært greit selv om jeg ønsket flere. Jeg prioriterer selvsagt det barnet jeg allerede har og den familien jeg allerede har foran egne ønsker.

 

Anonym poster: 7ee8575adb839efe5601ff7b82cd7432