det sliter meg ut psykisk. .. jeg har blitt svak..

[Anonym bruker]

Vært i forhold i 11år (idag) for 4 dager siden misforsto j noe mannen sa (ang en dum oppvaskbørste) han mente j svarte krasst, noe j iallfall ikke gjorde med vilje iallfall. Han ble skikkelig sur. ( han er ganske så deprimert for tiden pga økonomi) så nå i 4 dager har han såvidt snakket til meg, ser surt på meg og oppfører seg rett og slett som et barn.

 

Jeg har beklaget for at jeg kan ha sagt noe på en dårlig måte, men nei nå vrir han det til at jrg mente å være slem mot han... dette er så latterlig. .

 

Idag skulle jeg på trening, han kjørte forbi meg uten å vise at han kjente meg engang. Likte ikke at j skulle trene og sa hele tiden at det ikke var min venninne jeg skulle trene med, men at jrg hadde funnet en mann. Ærlig talt, han kunne bare sjekke, men prøver å såre med ord så han nekter... j parkerer på rt sted j klarer å slappe av litt. Sitter i bilen og hører på musi. Det klikker og han mener jeg ikke var alene ( jeg ventet bare fram til j kunne hente i bhg)

 

Han ringer og sier jeg har funnet en annen ( totalt uten grunn) og sier han er nå sammen med meg pga kjærlighet ja ( men hva mer??) Og pga barna. Mest barna!

Det reagerer jeg sterkt på og sier at jeg aldri vil være i et forhold pga barna ( selv om jeg syns det er grusomt at barna mister masse tid m han) ... men et forhold skal være masse kjærlighet og ønsker...

 

Han har alltid vært flink til å legge skylden på meg, gi meg dårlig samvittighet osv osv. Jeg har helt mistet meg selv, og idag brøt kroppen sammen etter samtalen. .. feber, vondt og hjerte bank...

 

Han har ikke giddi å komme hjem nå, like greit nå.. men... jeg kje ner meg selv og jeg kjemper alltid for at vi skal ha det godt. Selv om dette skjer ganske så ofte...

Han presterte å si at jeg ikke kan bestemme om vi skal være sammen eller ei hvis barna er grunnen. Han klarer lett å leve et liv uten å prate, uten å ha det godt.. bare pga barna osv... og for å... fange meg mest mulig...

 

Anonym poster: 571ae0887ce3cb7fcc5e4f832d0ec510

[Anonym bruker]

Du får slutte og klage her og heller gjøre noe med det da.

 

Anonym poster: 130e16f7d05946b1a79d3deebf817c7d

[Anonym bruker]

Klem til deg <3

 

Anonym poster: 7dd0567698e944e61faa03d4580f2364

[Anonym bruker]

Jeg kan også nevne at han gjør alt for å gi meg dårlig samvittighet for at jeg nettopp har begynt å trene. Han vil vel helst at jeg skal holde meg hjemme. Noe jeg alltid gjør (vært ute tre ganger på 5 år)...

 

Jeg har nettopp startet treningen og nå begynner det... for å få meg til å slutte... han liker ikke at j går på skole heller for der kan det skje mye farlig.

 

Han sier at han har tillit til meg (øøøh) men at jeg garantert har funnet noen andre istedenfor

 

Anonym poster: 571ae0887ce3cb7fcc5e4f832d0ec510

[Anonym bruker]

Du får slutte og klage her og heller gjøre noe med det da.

 

Anonym poster: 130e16f7d05946b1a79d3deebf817c7d

 

Jeg klager her for jeg har ingen andre steder å snakke om det!! Etter 11 år med berg og dalbane er det ikke lett lengee..

Jeg skulle ønske jeg kunne gjøre noe med det, men det er noe som stopper meg. Altaå jeg elsker han, men tåler ikke denne oppførselen. Kroppen min knekker. J blir fysisk syk her. Vær frekk hvis du vil, men du kunne helst holdt det for deg selv.

 

Som sagt, elsker han, jobbet sykt mye for å ha det godt med han... men samtidig sårer det noe utrolig. ..

 

Anonym poster: 571ae0887ce3cb7fcc5e4f832d0ec510

[♥ anonym♥]

eller liker ble kanskje feil. Jeg tror nok dere hadde hatt det best hver for dere. Evt at du setter noen regler for deg som han må følge. Har desverre ikke så mange gode råd å komme med, men det har kanskje noen andre.

 

Bare snakk i vei om det her. Jeg har ihvertfall fått hjelp her mer enn en gang :-)

[♥ anonym♥]

han høres manipulerende ut, og det ender aldri bra.

[Anonym bruker]

Kom deg vekk fra han før han ødelegger alt du har av selvtillit.

 

Anonym poster: 5c5e494c9c93be4d814f68b5c1a6ba45

[Anonym bruker]

Han er nok veldig manipulerende. Vi har gått igjennom såå mye på de årene, mørkere enn helvete, høyere enn himmelen. .. og jeg har holdt meg så godt fast. Han er flott når han er god... men han står foran meg og sier rett ut at jeg har det godt nå, j må slutte å klage på han for jeg har jo skylden.. og det er bare han som lider. Det ødelegger. .. jeg tenker samtidig hvis han flytter... så blir j ikke fri... fortsatt kontroll ( selv om j ikke gjør noe galt)

 

Og barna mine... de kjære barna som eeeelsker pappaen sin...

Han har heller ikke jobb nå så.. han har ikke no stwd å gjøre av seg. Ikke kamerater osv...

 

Jeg har blitt j.... svak. Jeg går ikke, selv om en stor del av meg skriker av smerte....

 

Anonym poster: 571ae0887ce3cb7fcc5e4f832d0ec510

[Anonym bruker]

Kom deg vekk fra han før han ødelegger alt du har av selvtillit.

 

Anonym poster: 5c5e494c9c93be4d814f68b5c1a6ba45

 

Jeg har ikke mer selvtillit. Jeg mistet alle venner.. sitter bestandig hjemme med barna, føler meg verdiløs og det er så vondt når jeg får skylda for noe jeg ikke gjorde... må forklare alt mulig for han tror ikke. Og ikke vil han få bevis heller...

 

Anonym poster: 571ae0887ce3cb7fcc5e4f832d0ec510

[O`Neill]

Kjærlighet og et godt samliv skal ikke være en kamp å oppnå.

Og når hans oppførsel mot deg tømmer deg for gnist, så tror jeg du vet selv hva du burde gjøre..

[Anonym bruker]

Jeg vet... men hvorfor klarer jeg ikke? Livredd tanken og får nesten litt panikk... j sa til han at hvis det er slik han vil holde på så får han heller bare gå...

 

Men vet jo det ikke skjer.. det er så mye jeg vil. Jenteturer av og til feks osv .men han sier ja på en måte som får meg til å ikke kose meg. Fordi han ikke tror meg, og ser ikke vitsen..

 

Anonym poster: 571ae0887ce3cb7fcc5e4f832d0ec510

[Anonym bruker]

Jeg hadde oppsøkt hjelp hos psykolog om jeg var deg eller livcoach eller hva det nå heter. Så du kan få hjelp og støtte til å klargjøre for deg hva av det han sier og gjør som er på jordet og hva som er du som reagerer "merkelig".

Kan hende dette vil gi deg styrke til å komme forbi hans oppførsel og stå opp for deg selv.

 

Høres ut her som om du hadde hatt bedre av å komme deg bort fra han ihvertfall for en periode.

Det er tydelig at han sliter med mye og gjør det han kan for å bryte ned deg, et mønster som sikkert kommer fra det han sliter med.

Og ingenting du gjør eller sier vil forandre hans oppførsel han trenger selv hjelp hos psykolog til å innse hva han driver med og hvorfor og så jobbe hardt med å bryte ut av mønstret men da krever det også vilje til å innse at det er noe galt og at man må jobbe med seg selv. Noe det spørs om han har

 

Anonym poster: e6b9f3d19ecf64da9323a7254f7a0a79

[Anonym bruker]

Han burde absolutt vært hos psykolog. .. dessverre er det ingenting som får han til å gå til en....

Som sagt er han nok deprimert i tillegg, over å ikke ha jobb. Så hvis vi går fra hverandre har han ikke no sted, ikke no. Så han bidrar heller ikke her. J betaler hus og alt alene. ...

 

Men jeg lar ikke de bekymringene gå utover han slik han gjør. .. han ser ikke hvor mye jeg gjør for han osv...

 

Og å klikke på meg for en misforståelse er ille. .. så lenge. Han sier jo rett ut at det er meg som gir han vondt. Meg som sårer...

Og alt det prAtet han holder på med nå er jo bare for å såre meg skikkelig. ... og klage på at neeei jeg har d ikke vondt. Tvert imot! ! J vil dra bort en hekg m venninne, men det går ikke.... han hadde ikke akseptert å passe barna en helg for at j skulle vært "utro"

 

Anonym poster: 571ae0887ce3cb7fcc5e4f832d0ec510

[Anonym bruker]

Si meg en ting hva skal du med denne mannen, om han ikke stiller opp og tar del i ting med barna, med hjemmet (?) og ikke tar noen del økonomisk.

På toppen av dette bryter han deg ned psykisk, nekter deg omtrent å gå utenfor døra eller ha et sosialt liv med uriktige beskyldninger.

 

Begynn å stå opp for deg selv, gi han beskjed om at enten tar han del av alt ansvaret og gjør noe for å få en inntekt. Enten det er å skaffe seg helt for problemene sine og så søke aap når han har kommet under lege/psykiater fram til han er frisk nok til å jobbe. Eller å få seg en jobb.

Så lenge han går hjemme hele dagen og du jobber må han ta hovedansvar for at det er ryddig og rent hjemme og middagen er laget.

Og han må slutte med å snakke til deg på en slik måte han gjør og beskylde deg for ting som er falske. (her antar jeg du ikke har vært utro og det ikke er en grunn for han å bekymre seg og beskylde deg for dette)

Så tar du tilbake livet ditt, du sier at i dag skal jeg og ei venninne ut å spise middag, eller gjøre noe annet som du syntes er gøy og gjennomfører samme hvor sur han er og samme hva han beskylder deg for.

Du trenger ikke ha dårlig samvittighet for noe som bare finnes i hans hodet.

 

Det er mange som lar en depresjon være grunn nok til at samboeren får oppføre seg hvordan som helst og bare godtar og unnskylder med at han er deprimert eller han sliter med noe.

Det funker ikke slik det lar personen bare bli verre.

Man må sette krav.

 

Jeg har to diagnoser på papiret innen dette, det er dager hvor alt er svart og jeg har lyst å krype under teppet og drite i alt annet.

Men jeg er alenemor og har ingen andre å dytte ansvar over på så da lager jeg middag, rydder, leker med barna og gjør det som må gjøres.

Jeg ser til at penger kommer inn og regninger blir betalt. At barna har alt de trenger og at aktiviteter og besøk blir fulgt opp.

Selv om jeg har vært så langt nede at jeg har ønsket ikke noe annet en å dø, selv om jeg har vært så nære ved å innlegges at jeg har måttet krangle meg ut av det for jeg ikke har noen jeg kjenner og stoler på som kan ha barna i lange perioder da vi har lite nettverk.

Jeg går til psykolog og jeg gjør det jeg må for å bli friskere.

(noe jeg heldigvis er nå)

 

Dette gjør jeg for at jeg ikke tillater meg å glemme at jeg er viktig i livet noens og jeg har ansvar.

 

Og er du forresten sikker på at mannen søker jobber?

Min exmann slet veldig med å ikke få jobb (trodde jeg) fram til jeg oppdaget at han skrev muligens 3 søknader i mnd og disse søknadene var skrevet dårlig med vilje for å ikke komme til intervju.

Og (minst) en gang han skulle på intervju gikk han ikke på intervjuet en gang han gikk rundt i byen og så jugde til meg om at han hadde vært der.

 

 

Anonym poster: e6b9f3d19ecf64da9323a7254f7a0a79