Anonym bruker Skrevet 11. februar 2013 #1 Skrevet 11. februar 2013 Hva krangler dere om i så fall? Mine søsken og jeg krangler ikke om noe lenger - men vi kan bli irritert på hverandre innimellom. Min ene søster er utrolig treig - hun kommer for seint til det meste. Sånn er det alltid, selv om hun gjør så godt hun kan. Hun får bare ikke til å skynde seg. Om hun stresser begynner hun å gråte. Min yngste søster har en hobby som jeg virkelig ikke interesserer meg for i det hele tatt - hehe. Det er en dyr hobby også, så om jeg gir henne pengegaver så sier jeg bare på tull at hun må love å ikke bruke pengene på hobbyen Men jeg er selvsagt glad hun har funnet noe hun syns er kjekt å drive med. Selv irriterer jeg vettet av søstrene mine for at jeg har et så uorganisert klesskap - så om jeg låner en genser el. med en av de må det letes svært grundig i skapet før vi finner den igjen. *sukk* Anonym poster: 0828fd16d911d0bf4e90619f607eaca8
B-gjengen Skrevet 11. februar 2013 #2 Skrevet 11. februar 2013 Ja,eller ikke sånn krangling som når vi var yngre. Men vi er 4 helt forskjellige personer,så om vi for eksempell er på hytta en ukes tid kommer det fort gnissninger. Vi blir venner igjen med en gang da, så det telles kanskje ikke som krangling:-P
Bananahammock Skrevet 11. februar 2013 #3 Skrevet 11. februar 2013 Å ja, innimellom så busta fyker. Så blir vi venner igjen like fort
Anonym bruker Skrevet 11. februar 2013 #4 Skrevet 11. februar 2013 Ja, men det er svært sjelden. Kun hvis vi er i svært stressa og pressede situasjoner. Det er forresten kun 1 av mine 3 voksne søsken jeg av og til krangler med. Vi har litt temperament begge to! Krangler aldri med dem i hverdagen. Anonym poster: e3854b846f0c7c540b149c479e731d79
Anonym bruker Skrevet 11. februar 2013 #5 Skrevet 11. februar 2013 Tror ikke jeg har kranglet med søsteren min siden vi var tidlig i tenårene. Anonym poster: e42af14f8a82846f421a2ae1247d0865
Anonym bruker Skrevet 11. februar 2013 #6 Skrevet 11. februar 2013 Jepp og akkurat nå snakker vi ikke til hverandre. Hun sjefer, herser og har ingen respekt for meg. Hun forteller meg hvordan jeg skal oppdra mitt barn og leve livet mitt. Hun er svært dominerende til det hensynsløse, så jeg må trekke meg unna henne i perioder for å bevare min mentale helse. Det er begrenset hvor mye og hvor lenge jeg klarer å bite i meg av hennes væremåte. dersom jeg prøver å ta opp ting med henne og gi tilbakemelding, si noe om hvordan jeg opplever ting, så blir det brukt mot meg og så snur hun det til å handle om meg; at det er jeg som er "gærn". Anonym poster: 87e200c00fb566c8fd0caee815c24284
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå