Noen her som har gått fra mannen?

[Anonym bruker]

Jeg har hatt det veldig tøft i en lengre periode nå. Har ikke blitt helt rettferdig behandlet.. Dette har endt med at jeg er veldig usikker på alt!! Jeg tror ikke jeg har så mye følelser igjen, det er så nye som har dødd ut Pga alt som har vert.. Klarer ikke se fremtiden sammen med han lenger:( men jeg vil så gjerne, Pga barna våre.. Vi har to barn sammen. De er 3 og 1 1/2 år nå. Hvordan vil det være for di at mamma og pappa ikke er sammen lenger?? Dere som ikke er sammen med barnefaren lenger, hvordan går det og følte dere at et var det rette.. Kan man bli 100% sikker på at det er rett å gå???

 

Anonym poster: 81426574b17562de6a521d9f2e8b07e8

[Anonym bruker]

Tror helt klart at man kan bli 100 % sikker på at det er rett å gå.

 

Gå i parterapi slik at dere finner løsninger for parforholdet eller for samarbeidet etter bruddet.

 

Noen ganger synes jeg at en del mennesker er særs naive hvis de tror problemene forsvinner med et brudd... man må jo uasnett samarbeide om barna i maaaaange år fremover i tid!

 

Anonym poster: afa9b7303d6308e8f68253f1716640ba

[Gjest Sekretøsa]

Ja, jeg var 120% sikker. Aldri angret! Når han tok på meg og jeg ble kvalm forsto jeg at nok var nok.

[Anonym bruker]

Jeg har hatt det veldig tøft i en lengre periode nå. Har ikke blitt helt rettferdig behandlet.. Dette har endt med at jeg er veldig usikker på alt!! Jeg tror ikke jeg har så mye følelser igjen, det er så nye som har dødd ut Pga alt som har vert.. Klarer ikke se fremtiden sammen med han lenger:( men jeg vil så gjerne, Pga barna våre.. Vi har to barn sammen. De er 3 og 1 1/2 år nå. Hvordan vil det være for di at mamma og pappa ikke er sammen lenger?? Dere som ikke er sammen med barnefaren lenger, hvordan går det og følte dere at et var det rette.. Kan man bli 100% sikker på at det er rett å gå???

 

Anonym poster: 81426574b17562de6a521d9f2e8b07e8

 

jeg går rundt og tenker på det samme.. Det hjelper litt å gå og snakke med noen. Jeg tar alenetimer hos fvk. Der blir jo noen spørsmål som en må teske over.. Til og med når mannen har vært voldelig og nærmest nekter å ta i en vaskeklut kan det være vanskelig. Jeg tenker at jeg ikke kommer til klare å bo uten daglig kontakt med jenta mi. Jeg er redd for at han skal tvinge til seg 50-50. Jeg kan jo ikke bevise at jeg har hatt den daglige omsorgen hele hennes liv:(

 

Anonym poster: 312d4fec804ff3516e5807a02092fda5

[Anonym bruker]

Jeg har hatt det veldig tøft i en lengre periode nå. Har ikke blitt helt rettferdig behandlet.. Dette har endt med at jeg er veldig usikker på alt!! Jeg tror ikke jeg har så mye følelser igjen, det er så nye som har dødd ut Pga alt som har vert.. Klarer ikke se fremtiden sammen med han lenger:( men jeg vil så gjerne, Pga barna våre.. Vi har to barn sammen. De er 3 og 1 1/2 år nå. Hvordan vil det være for di at mamma og pappa ikke er sammen lenger?? Dere som ikke er sammen med barnefaren lenger, hvordan går det og følte dere at et var det rette.. Kan man bli 100% sikker på at det er rett å gå???

 

Anonym poster: 81426574b17562de6a521d9f2e8b07e8

 

jeg går rundt og tenker på det samme.. Det hjelper litt å gå og snakke med noen. Jeg tar alenetimer hos fvk. Der blir jo noen spørsmål som en må teske over.. Til og med når mannen har vært voldelig og nærmest nekter å ta i en vaskeklut kan det være vanskelig. Jeg tenker at jeg ikke kommer til klare å bo uten daglig kontakt med jenta mi. Jeg er redd for at han skal tvinge til seg 50-50. Jeg kan jo ikke bevise at jeg har hatt den daglige omsorgen hele hennes liv:(

 

Anonym poster: 312d4fec804ff3516e5807a02092fda5

 

Ikke vær redd for at mannen din skal tvinge seg til 50-50. Er ikke så lett å få det hvis du ikke vil. Vet det er mange som tror det. Og hvis det er du som har hatt det meste av omsorgen for barnet er det jo du det beste om du får den daglige omsorgen. Du går jo på FVK så det er bare å ta det opp med dem. De har ofte god greie på sånt. Så tror ikke du skal bekymre deg om det.

 

 

Anonym poster: a691f030341afd8a398cbbffd791bdde

[Anonym bruker]

Jeg har gått.

Etter 2 vanskelig år hvor vi prøvde å fikse det, datet, snakket sammen og prøvde alt, så måtte vi likevel avslutte forholdet.

Det er nå 4 mnd siden han flyttet og vi har 70/30 deling hvor jeg har mest.

Hverdagen er egentlig lettere nå, jeg trives i mitt eget selskap. Jeg har ingen som daglig irriterer seg over meg eller som jeg daglig irriterer meg over. Det er en mye bedre atmosfære i både mitt og min eks hjem.

Det tyngste er selvfølgelig barna. De er 4 og 6,5, jeg hater å være uten dem, men setter likevel pris på alene tiden når jeg også har dem alene når de er her.

Jeg vet og forstår at de trenger sin far, men det å ikke se dem hver dag er vanskelig.

Det er også vanskelig å forstå hvordan barna faktisk har det. De er fremdeles så små, og de klarer ikke og vil heller ikke uttrykke alle sin følelser.

Ser at eldste noen ganger blir trist på den andre foreldrens vegne som ikke får se dem.

Det er utrolig vanskelig.

 

For oss voksne og for atmosfæren hjemme var det riktig å skille lag. For barna er det dessverre vanskelig å si. Det er tungt å vite at vi sårer barna våre på denne måten. Det er umulig å vite om det kanskje hadde vært bedre for dem med to foreldre som bor sammen selv om de ikke trives med hadde vært best, eller om dette samslivsbruddet egentlig er det riktige for dem.

 

Ingen som setter barn til verden med en de elsker ønsker at det senere ikke skal fungere og at de skal være nødt til å såre sine barn så høyt.

 

Jeg angrer ikke på bruddet i den forstand at det er det beste for meg, men jeg lurer stadig på om jeg har tatt et utrolig egoistisk valg og om jeg egentlig burde satt barna foran.

 

Dette ble rotete, for det er en rotete situasjon.

 

Anonym poster: e86942e958c722b87ef76d4a73c7d16e

[Anonym bruker]

Har dere forsøkt profesjonell hjelp? Jeg er av den typen som mener at alt må være prøvd før man forlater. Vil ikke han på parterapi? Vel, kanskje tonen blir en annen om du sier du vurderer å flytte ifra han. Man bør ikke gå ifra et forhold med mindre det er voldelig (psykisk eller fysisk) eller at man kan gå uten å føle bitterhet. Føl at du er helt ferdig med han og du kan gå. Er ikke han ferdig med deg bør han være villig til å prøve alt han også.

 

Anonym poster: 6646a4b35494814a911e0927b458a261