Føler meg forferdelig :(

[Anonym bruker]

I dag ble en skikkelig dårlig morgen, 1,5-åringen trasset på alt og ville ikke kle på seg, spise, tømte ut melka osv osv.. og ved påkledningen så ble jeg tilslutt så lei at jeg nærmest kjeftet på henne, hun tok av seg vottene, jeg puttet dem på igjen, hun dro dem av og hylte..til slutt tvang jeg dem på og dro henne med meg ut i vogna. Hele veien til bhg hadde jeg gråten i halsen og føler meg som verdens verste mor fordi jeg ikke klarte å holde meg rolig og snakket slik til henne...nå sitter jeg hjemme og gråter pga dette. Skal straks på jobb og jobber helt til kvelds så får ikke sett henne mer i dag heller. Skal sies at jeg er gravid, så mulig hormoner gjør at jeg blir fort sint/lei meg, men skal ikke skylde på det heller. Føler meg bare så forferdelig og lurer på om hun tenker på det..selv om hun er så lita..åh vondt i mammahjertet, og det hele er bare min egen skyld

 

Anonym poster: 8c4137372444d417a3053446a2ed1daa

[Hønemor30]

Unger trasser, og noen ganger må faktisk klærne på selvom de ikke vil. Noen ganger er også lov å bli oppgitt, sint og frustrert som mor. Du er ikke noe dårlig mamma av den grunn.

Pust med magen, tørk tårene og opp med hodet. Jenta har nok glemt det allerede og koser seg i barnehagen.

Ha en fin dag!

[Siamese Hellhound]

Uff, for en dårlig morgen for dere! Men du er ikke verdens verste mor for det! Noen ganger må man faktisk bare tvinge igjennom det som skal gjøres, ellers kommer man seg jo aldri noe sted.

 

Det er ikke noe hyggelig å bli sint (og det hjelper kanskje ikke så mye heller), men jeg tror ingen barn har vondt av å se at også mamma og pappa kan bli sinte og lei seg.

 

Vi har hatt uendelig mange kamper med gutten vår, som nå er 2,5 år. Heldigvis er han nå såpass stor at han skjønner konsekvenser (hvis du ikke kler på deg, kan vi ikke gå ut og kjøpe lørdagsgodt osv). Da er det litt lettere å unngå regelrett tvang. Men noen ganger må man jo bare!

 

Hvis det er noen trøst, så får man litt trening i å vende det døve øret til etter hvert. Hvis han hyler fordi han må ha på sko, så er det faktisk ikke synd på ham, det er bare en måte for ham å teste hvor grensa går. Så da biter jeg tenna sammen, gjentar for førtiende gang 'jo det må vi', tar på ham skoa og så går vi ut. Før vi har nådd utgangsdøra, er episoden glemt, og humøret er på topp igjen.

 

Vi prøver å velge våre kamper og være konsevente. Har etterhvert lært meg at det dummeste man gjør er å si 'skal vi ta på skoa' i steden for 'nå skal vi ta på skoa'.

 

Noen ting får han bestemme, andre ting må han bare godta at det er vi som bestemmer.

 

Heldigvis går dette med trass litt opp og ned, hver dag er ikke en eneste kamp. Og av og til når ting har tråklet seg veldig til, så må man bare sette seg ned og kose og snakke rolig.

[Anonym bruker]

Takk for fine svar føles litt lettere nå. Bare får helt vondt i magen av at jeg kan bli så sint på det lille mennesket! og tanken på at jeg snart får enda ei lita ei i hus, hvordan skal det gå! Samboer er mye flinkere til å være rolig, jeg har kortere lunte, og vil ikke være sånn :/

 

Anonym poster: 8c4137372444d417a3053446a2ed1daa