Når en mor ikke er glad i sitt barn...

[Anonym bruker]

Jeg vokste opp med mye kritikk i min barndom fra min mor, hun viste sjeldent kjærlighet, var veldig kritisk, sa mye stygt om meg,skyldte på meg når noen nær oss i familien døde. Alt var min feil. Jeg har ikke vært bevisst på då at jeg sliter mye i livet mitt pga barndommen, og prøver å jobbe med det nå. Jeg vet ikke helt hvordan jeg kan "fungere" normalt igjen,

Sliter hele tiden med lav selvfølelse, mye angst, har ikke lett for å få venner og har hatt det veldig tungt siden jeg var ung. Flyttet fra min mor i tidlig alder. Nå har jeg et barn jeg er veldig glad i, jeg kunne aldri forestillt meg å være på den måten min mor er og ja kanskje jeg veldig overbeskyttende ovenfor mitt barn men en gir så mye kjærlighet jeg kan.

 

Lurer på om noen har hatt det på lik måte som meg, og hvordan behandler man seg for noe sånnt? Har fremdeles kontakt med min mor men veldig dårlig kontakt. Føler mye hat til min mor enda.

 

Anonym poster: 0397d8a33b6efc2bc92ed9d1750757ac

[Anonym bruker]

Er du vokst opp med en psykisk syk mor? Det høres slik ut. Psykisk sykdom er selvfølgelig ingen unnskyldning for hvordan din mor var mot deg, men jeg tror noen barn av psykisk syke foreldre føler det samme som deg; at de ikke var glad i barnet/barna sine.

 

Jeg har også erfaring med en mor som jeg opplevde som kjølig mot meg. Hun har alltid vært kritisk mot meg og har flere ganger sagt at jeg er grunnen til at hun er deprimert, vil dø osv. Jeg er (unnskyld skrytet) en veldig snill person og har aldri gjort henne noe vondt. Allikevel anklager hun meg for de villeste ting

 

Oppi dette har jeg heldigvis hatt en veldig snill og kjærlig far. Det har gitt meg troen på meg selv og at jeg faktisk er verdt masse!

 

Du får ikke gjort så mye med barndommen, dessverre

Men har du noen "ressurspersoner" rundt deg som viser hvor glade de er i deg? Ta godt vare på dem, de gir deg mye selv om du kanskje ikke tenker over det selv!

Og du gjør det lurt i å ha lite kontakt med moren din. Det var ikke du som valgte din mor, men du kan nå selv bestemme om du vil ha henne i livet ditt. Negative mennesker som er kritiske til deg trenger du ikke

 

Anonym poster: e181543407708d10265887946b7b2e23

[Anonym bruker]

Du går i terapi. Finn en god gestaltterapeut og jobb deg gjennom det. Slik unngår du å ubevisst føre "dritten" din nedover i generasjoner.

 

Har ikke hatt en (kun) fæl mor, men en veldig dominerende og hissig mor. Etter 1 1/2 år i terapi der jeg lærte meg å se mønstre og å sette andre typer grenser har både mitt eget liv, parforholdet mitt og forholdet til min mor blitt bedre.

 

Anonym poster: 97a5ce57c5cd7738093c9fac055bbda1