Gevinst ved keisersnitt?

[Gjest Emea]

Hva er grunnen til at kvinner vil ha keisersnitt uten indikasjon?

Hvilken gevinst forventer de?

 

Mindre innkontinens? Penere vagina? Mindre smerter? Eller hva er det som gjør keisersnitt attraktivt?

[Anonym bruker]

Tror kontroll er en viktig faktor her, de som er redd for å føde er redd for å miste kontrollen, kontrollen over kroppen sin, kontrollen over hva som skjer, over smertene osv.

 

Med et planlagt snitt har man fremdeles en viss kontroll, vet når det skal skje, hva som skal skje, at smerten kan kontrolleres osv.

 

Vi skal være for perfekte, "flink pike" syndromet o.l. gjør at mange får litt panikk for å miste kontrollen, vi må være et skritt foran og ha 100% kontroll hele tiden..

 

Selv har jeg født både vaginalt og med snitt, ville aldri valgt et snitt igjen om det ikke var fare for livet til meg eller barnet!

 

Anonym poster: 2c8c3637eec4addcde5ddb7c6bfd0c7d

[Anonym bruker]

At de får et 20 cm langt operasjonsarr tvers over magen, med mulighet for overheng? Noen syns jo at arr er både sexy og opphissende.

 

At de slipper stresset med å hente/levere eldre søsken i bhg de første ukene + at de slipper å måtte gjøre storinnkjøp på matbutikken, siden de risikerer brokk og revning av operasjonsarr om de løfter tyngre enn babyen den første tiden?

 

 

 

Anonym poster: 44394b5f64990ba65a39a92696df8100

[Anonym bruker]

For meg som må ha snitt, får ikke lov til å føde vaginalt, så er vel det eneste positive at jeg vet på forhånd når jeg skal føde.

Første gang gikk jeg tre uker over termin, og akkurat det er jeg glad jeg slipper igjen.

 

Anonym poster: 32b1d3173dab847aa13e65aa698526e1

[Anonym bruker]

Hva er grunnen til at kvinner vil ha keisersnitt uten indikasjon?

Hvilken gevinst forventer de?

 

Mindre innkontinens? Penere vagina? Mindre smerter? Eller hva er det som gjør keisersnitt attraktivt?

 

Aner ikke. Men etter to keisersnitt(av medisinsk årsak), kan jeg ihvertfall avkrefte at mindre inkontinens er en av "fordelene". Faktisk er det ingen fordeler annet enn at man har en dato. Babyen får et litt dårligere utgangspunkt, men alternativet var potensielt livsfarlig i mitt tilfelle. Ville fødet vaginalt om jeg kunne velge.

 

 

Anonym poster: e70227ee63742125795cc9bbf01de55b

[Anonym bruker]

Tror kontroll er en viktig faktor her, de som er redd for å føde er redd for å miste kontrollen, kontrollen over kroppen sin, kontrollen over hva som skjer, over smertene osv.

 

Med et planlagt snitt har man fremdeles en viss kontroll, vet når det skal skje, hva som skal skje, at smerten kan kontrolleres osv.

 

Vi skal være for perfekte, "flink pike" syndromet o.l. gjør at mange får litt panikk for å miste kontrollen, vi må være et skritt foran og ha 100% kontroll hele tiden..

 

Selv har jeg født både vaginalt og med snitt, ville aldri valgt et snitt igjen om det ikke var fare for livet til meg eller barnet!

 

Anonym poster: 2c8c3637eec4addcde5ddb7c6bfd0c7d

 

De somføder vaginalt har langt større kontroll over kroppen enn de som sederes fra midjen og ned og overlater sitt og sitt barns liv og helse i hendene på operasjons- og anestesipersonell. Må jo heller være de kvinnene som ikke selv klarer å stole på sin egen kropp og heller overlater ansvaret til andre.

 

 

Anonym poster: 44394b5f64990ba65a39a92696df8100

[Gjest Emea]

Kontroll kan nok være et argument. Selvom en egentlig har langt mindre kontroll når en ligger på et operasjonsbord.

[Gjest Vicky Pollard]

Hva er grunnen til at kvinner vil ha keisersnitt uten indikasjon?

Hvilken gevinst forventer de?

 

Mindre innkontinens? Penere vagina? Mindre smerter? Eller hva er det som gjør keisersnitt attraktivt?

 

Diplom med bilde av sin ubesudlete vagina, kanskje?

[Anonym bruker]

Alle de skumle usikkerhetsmomentene forsvinner. Ved planlagt keisersnitt, er alt så kontrollert. De som utfører snittet, er veldig proffe, gjør det hver dag, det er en fin opplevelse for foreldrene.

 

Men måtte jeg velge, ville jeg ha gjort det den på den naturlige måten..

 

Anonym poster: e543fe084d00a851ec11ddd203556732

[Anonym bruker]

Alle de skumle usikkerhetsmomentene forsvinner. Ved planlagt keisersnitt, er alt så kontrollert. De som utfører snittet, er veldig proffe, gjør det hver dag, det er en fin opplevelse for foreldrene.

 

Men måtte jeg velge, ville jeg ha gjort det den på den naturlige måten..

 

Anonym poster: e543fe084d00a851ec11ddd203556732

 

Som en av de som utfører keisersnitt, vil jeg heller si at det legges til en rekke usikkerhetsmomenter.

 

Anonym poster: eb2b6b39648ff734a207388f15b18902

[♥Madam Mim♥]

Eneste positive jeg kan se ved planlagt ks er at jeg da hedde visst når jeg ble mamma igjen!

Sist fødte jeg 16 dager over termin og det nekter jeg denne gangen.

 

Står i fare for ks pga morkake, men vil ikke!!! Vil mye heller ha vondt noen timer enn vondt i noen uker pluss masse annet.

 

Grunner til hvorfor andre vil ha ks er muligens:

- redd for smertene ved fødsel

- redd for alvorlig revning

- seteleie ( disse skjønner jeg godt)

- tidligere traumatiske fødsler

- vil ikke bli " vid som en låvedør" ....... Disse kan jeg ikke helt skjønne hva tenker med...

[Anonym bruker]

Jeg kan ikke tenke meg en eneste gravid som velger keisersnitt uten indikasjon, selv om det selvfølgelig er nok av dem som ønsker det uten _fysisk_ indikasjon.

 

Det er selvfølgelig en del i hopen som er feilinformerte og tror det er en enklere løsning. Disse informeres. Så er det rikelig av dem som har ulike grader av frykt eller patologisk angst knyttet til vaginal forløsning.

 

Anonym poster: dcaf4872ac9793c001e2c1b27e68290f

[Stjernemix]

Fra testen viste positiv "skulle jeg ha ks". Jeg var LIVREDD. Jeg nevnte ikke noe i starten fordi jeg ventet på at denne redselen skule gå over, og at tanken på vanlig fødsel ville tilpasses med tiden. Men nei. Jeg var så redd at jeg gråt i flere timer foran leger og jordmor (ja, jeg er ung og dum, har da vel aldri lagt skjul på det). De nektet. Jeg, som mange andre, hadde hørt alle disse grusomme fødselshistoriene, og jeg forberedte meg på å dø. "Kvinner har gjort det i alle år, du kommer ikke til å dø". "Jo, jeg kommer til å dø". Fikk selvfølgelig ikke innvilget ks. Etter fødselen lå jeg 2 timer å sydde. Totalruptur. Hun var 1 kg tyngre enn hva de hadde trodd, og måtte tas med vakuum. Legen kom inn til meg dagen etter, og det første han sa var "du hadde en nokså traumatisk fødsel, og fikk totalruptur. Hadde vi visst hun var så stor så hadde du fått keisersnitt. Neste gang kan du få det". "Traumatisk? Keisersnitt? Neste gang? IKKE FAEN! Jeg lever. Det var da ingenting. Gjør det gjerne igjen!". Jeg er så glad for at jeg ble nektet keisersnitt. Jeg har ikke ord. Men som sagt; tidligere var jeg så redd at jeg nesten ikke sov hele svangerskapet. Det var en utrolig stor påkjenning.