Anonym bruker Skrevet 10. februar 2013 #1 Skrevet 10. februar 2013 Hei. Vi har en sønn på 2 1/2 år, som nekter plent å spise middag. Han nekter å smake også, rører ikke maten. Han har alltid vært vanskelig når det gjelder middag, men etter at han ble storebror for snart et halvt år siden så har det tatt helt av. Han har begynt å spise mindre ellers også, kan spise bare 2 skiver i løpet av en dag. Matboksen jeg åpner fra bhg er ofte halvfull eller full. Mat er altså generelt et stort problem. Viss vi prøver å tvinge han til å sitte ved matbordet når det er middag hyler han og blir helt rabiat. Jeg mistenker at matproblemet kan ha noe med søskensjalusi å gjøre... Vi begynner å bli bekymret, for vi ser at gutten vår har gått ned i vekt, og blitt merkbart tynnere på kort tid. Er det noen som har vært borti dette før som kan gi oss noen gode råd? Jeg har prøvd å snakke med helsesøster, men hun sa at vi må gi det tid!! Men når han går nedi vekt synes jeg ikke vi har så god tid... Hva skal vi gjøre:( Jeg vil gjerne tilføye at han er verdens beste storebror, og er så snill og god med babyen, har aldri vært hardhendt, kun god tvers gjennom:) Anonym poster: a84a51b5dae7e55b1886ca6d33602d50
Anonym bruker Skrevet 10. februar 2013 #2 Skrevet 10. februar 2013 dytt.. Anonym poster: a84a51b5dae7e55b1886ca6d33602d50
Anonym bruker Skrevet 10. februar 2013 #3 Skrevet 10. februar 2013 Har forsåvidt vært borte i noe liknende med et eldre barn. Jente på seks år med veldig krevende lillebror og veldig "flink" storebror. Hun klagde høylydt: "Æ har vondt i mageeeen!!!" ved hvert eneste måltid, pirket i maten, akket og ojjet seg, og lagde et farlig leven. Magen ble undersøkt av lege ved flere anledninger uten at det var noe galt. Dette var en ekstremt effektiv strategi for å få de voksnes oppmerksomhet. De fristet og trøstet, nødet og forhandlet og et stort fokus ble rettet mot henne. Mor klagde til meg og jeg foreslo at de rett og slett skulle sende henne til sengs og ikke gjøre noe mer ut av det når hun klaget på magevondt: "Barn som har vondt i magen må ligge i sengen". Etter et par runder ga det seg. Når hun klagde på magevondt svarte de voksne: "huff og huff, da er det nok best at du legger deg i sengen" og jenta svarte at det nok ikke var så ille likevel, ble sittende ved bordet og spiste maten sin. Mitt råd er: jo mindre styr de voksne lager, jo bedre. Anonym poster: 0731a1344bbe782945172f0de6ea3831
Anonym bruker Skrevet 10. februar 2013 #4 Skrevet 10. februar 2013 Denne metoden vil jeg prøve, bare ikke bruke sengen. Men det hadde jeg gjort om han hadde sagt at han hadde vondt i magen:) Tusen takk! HI Anonym poster: a84a51b5dae7e55b1886ca6d33602d50
Anonym bruker Skrevet 10. februar 2013 #5 Skrevet 10. februar 2013 Fint å kunne hjelpe. Lykke til! Anonym poster: 0731a1344bbe782945172f0de6ea3831
Anonym bruker Skrevet 10. februar 2013 #6 Skrevet 10. februar 2013 Gi det noen uker til, der dere gir ham ekstra masse oppmerksomhet. Prat med ham, les for ham, lek med ham, skryt av han for alt han gjør bra og ikke minst gjør ting alene med ham, storgutteting. Babyen kan få sin del av oppmerksomheten når storebror er i barnehagen (?), og heller få mindre når storebror er hjemme. Maten overser dere fullstendig i denne perioden. Tilbered måltider som vanlig, men ikke ha noe fokus på det. Jeg tenker at det er viktig at han får oppmerksomhet på andre måter enn for hva han spiser eller ikke spiser, så går det seg nok til! Anonym poster: 1ab446d640a2c04b5adec10eede3c280
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå