For streng?

[Anonym bruker]

Har to tenåringer i huset. Eldste som blir 16 år er rimelig ufordragelig for tiden. Er mye lei seg, men kom frem før helgen at det nok er litt p.g.a. vekten.

Hun er litt kraftig, men gidder sjelden å trene. Prøver å dra henne med, men hun er av den veldig bedagelig.

Har hatt endel tull på skolen der hun går. Og begynner å skjønne at endel er p.g.a. oppførselen hennes.

Hun har yngre søsken, og vi aksepterer ikke slenging med dørene, skrikiking eller at hun kaller oss ting. No som skjer ganske ofte nå.

Vi snakker ut etter slike hendelser, og hun lover at hun ikke skal gjøre slikt igjen.

Senest i dag vart hun rasende på samboeren min. Han tullet med henne i går at vi hadde lurt i henne fisk.... (liker ikke fisk så godt) Var bare en spøk, som både han og jeg lo. Var kjempe sur i dag, og ba samboreen min gå og snakke med henne. Han var helt rolig, men hun vart rasende. Hisset seg opp, så jeg ba henne gå seg en tur og roe seg. Kalte meg ting som var mindre fine og slengte med dørene.

Er så lei nå. Føler vi går på tå hev for henne. Alltid ta hensyn til om hun er lei seg, sint o.s.v. Hun skal til Kiel neste uke, og fristende å ikke ordne pass til henne. Gir henne sjanse etter sjanse... Samboeren min sier han er drit lei. Vi har vert sammen i 10 år, men han har mest lyst å pakke kofferten... Og han er av den tålmodige typen slik at det er sagt.

 

 

Anonym poster: 3f99c91edb0885b3f9657226837f7047

[Anonym bruker]

Aldri le av en tenåring, da ber du om bråk. De synes det er ydmykende.

 

Anonym poster: d1da4af328ebfc4f1241b806e2ac2878

[crème brulèe]

høres forferdelig slitsomt ut! jeg var et mareritt å ha med å gjøre i den alderen og vet at det var myye frustrasjoner ift. skole, venner, kjæreste, selvbilde, finne min plass som ung voksen osv. man er jo superhormonell også og kan overreagere veldig til tider!

for meg hjalp det at pappa ofte tok initiativ til familieråd som vi avtalte tid til på forhånd. da kunne alle forberede seg og få snakke om hvordan de hadde det etter tur.synes det var det teiteste forslaget i starten men skjønte fort at det var en fin måte å uttrykke seg på og at man ble tatt på ALVOR! husk at det er en regel at ingen skal rope, da får de gå fra bordet og roe seg ned. om hun avbryter seansen fordi hun blir frustrert, fortsett gjerne rådet, de andre har sikkert også noe på hjertet..=)

(vi hadde også en steforelder og en annen ung jente i familien)

 

det kan også være et alternativ å søke proff hjelp for å komme igang, det hjalp oss veldig ihvertfall å ha en upartisk til å veilede oss de første gangene..

lykke til og IKKE GI OPP! det er såå mye som skjer i en ung jentes liv i den alderen og de trenger all støtte og kjærlighet de kan få; når resten av verden er så vanskelig er familien alt=)

[Anonym bruker]

Der hadde hun faktisk begynt å spise fisk, men siden dere ertet henne med det gjør hun det ikke igjen.

 

Anonym poster: c3113dd8319c50c036a3d3b354494441

[Anonym bruker]

Hvis hun synes hun er tjukk er det nok derfor hun ble sint når dere lo av at dere hadde lurt i henne fisk, hun tenker da at dere også synes hun er tjukk. Tenåringslogikk

 

Anonym poster: 0b18a178cce702b58e27fb8ecc778420

[Anonym bruker]

Der hadde hun faktisk begynt å spise fisk, men siden dere ertet henne med det gjør hun det ikke igjen.

 

Anonym poster: c3113dd8319c50c036a3d3b354494441

 

Hun har da IKKE spist fisk. Startet med at samboeren min var imponert at hun spiste grønnsaker med dipp. Sa vi burde kamuflere fik med dipp også Tullet så med at vi hadde kamuflert fisk med noe annet.....som han og jeg bare lo bort. Hun skjønte da ikke at det var en spøk. Var ikke henne vi lo av.

 

Anonym poster: 3f99c91edb0885b3f9657226837f7047

[Anonym bruker]

Hun følte nok at dere lo av henne.

 

Når ikke hun ler samtidig så er det veldig lett å føle at noen andre ler av henne. Hva vet du egentlig skjer på skolen?

Det kan godt hende hun får høre mye bemerkelser om sitt utseende, lett gråter osv.. Og da er det som oftest at de ler samtidig når de sier slikt.

 

For meg er det forferdelig ydmykende når noen ler av meg når jeg er opprørt, lei meg, sint, frustrert.. Og jeg er til og med voksen. Da reagerer jeg som oftest med å bli utrolig såret.

 

Ta kontakt med familievernskontoret så dere kan komme i gang med gode familiesamtaler

 

Anonym poster: 716b3c190f7ca6cd4dcd6f6b666b0376

[Elsker livet]

For det første kan dere prøve å hjelpe henne med vekten. Det viktigste er kostholdet, ikke mosjon. Så er hun av den bedagelig typen så la henne slippe å mosjonere. Hjelp henne heller med kostholdet gjennom hva dere serverer, uten å spøke med henne eller snakke om vekt.

Jeg er ingen tenåringsekspert, men husker selv hvordan det var fordi jeg følte foreldrene mine ofte latterliggjorde meg. De gjorde jo ikke det selvsagt, men det skulle ingenting for at jeg følte det. Er ikke lett å være tenåring og full i hormoner. Det er vanskelig å takle å være midt mellom voksen og barn, spesielt om omgivelsene behandler en mer som barn enn voksen. Da skyter de som oftest tilbake med å være barnslig tilbake. Jeg tror det viktigste er å gi henne rom for å være voksen når hun prøver på det. Sette krav som en ville gjort for en voksen.

[Anonym bruker]

For det første kan dere prøve å hjelpe henne med vekten. Det viktigste er kostholdet, ikke mosjon. Så er hun av den bedagelig typen så la henne slippe å mosjonere. Hjelp henne heller med kostholdet gjennom hva dere serverer, uten å spøke med henne eller snakke om vekt.

Jeg er ingen tenåringsekspert, men husker selv hvordan det var fordi jeg følte foreldrene mine ofte latterliggjorde meg. De gjorde jo ikke det selvsagt, men det skulle ingenting for at jeg følte det. Er ikke lett å være tenåring og full i hormoner. Det er vanskelig å takle å være midt mellom voksen og barn, spesielt om omgivelsene behandler en mer som barn enn voksen. Da skyter de som oftest tilbake med å være barnslig tilbake. Jeg tror det viktigste er å gi henne rom for å være voksen når hun prøver på det. Sette krav som en ville gjort for en voksen.

 

Enig i mye av det du skriver. Vi har et sunt kosthold, og ingen andre i husholdningen som er overvektige.

Vi snakker godt ilag, men skjønner at ting ikke er lett når man er hormonell....

Tenker at hun nærmer seg 16 år, og krever nok automatisk litt mer av henne. Respekt er for oss veldig viktig. Og det går selvsagt begge veier. Prøver å velge kampene. Søsteren hennes som er to år yngre er også full av hormoner, men hun er på en helt annen måte. Banner ikke eller kaller oss ufine ting....

 

Anonym poster: 3f99c91edb0885b3f9657226837f7047

[Elsker livet]

For det første kan dere prøve å hjelpe henne med vekten. Det viktigste er kostholdet, ikke mosjon. Så er hun av den bedagelig typen så la henne slippe å mosjonere. Hjelp henne heller med kostholdet gjennom hva dere serverer, uten å spøke med henne eller snakke om vekt.

Jeg er ingen tenåringsekspert, men husker selv hvordan det var fordi jeg følte foreldrene mine ofte latterliggjorde meg. De gjorde jo ikke det selvsagt, men det skulle ingenting for at jeg følte det. Er ikke lett å være tenåring og full i hormoner. Det er vanskelig å takle å være midt mellom voksen og barn, spesielt om omgivelsene behandler en mer som barn enn voksen. Da skyter de som oftest tilbake med å være barnslig tilbake. Jeg tror det viktigste er å gi henne rom for å være voksen når hun prøver på det. Sette krav som en ville gjort for en voksen.

 

Enig i mye av det du skriver. Vi har et sunt kosthold, og ingen andre i husholdningen som er overvektige.

Vi snakker godt ilag, men skjønner at ting ikke er lett når man er hormonell....

Tenker at hun nærmer seg 16 år, og krever nok automatisk litt mer av henne. Respekt er for oss veldig viktig. Og det går selvsagt begge veier. Prøver å velge kampene. Søsteren hennes som er to år yngre er også full av hormoner, men hun er på en helt annen måte. Banner ikke eller kaller oss ufine ting....

 

Anonym poster: 3f99c91edb0885b3f9657226837f7047

 

Men om det bare er hun som er overvektig er det sannsynligvis noe galt med kostholdet. Ikke nødvendigvis for dere andre, men for henne. Jeg vil anbefale lavkarbo til alle de som er overvektige til tross for moderat matinntak og sunt kosthold.

 

Det er selvsagt ikke greit med banning og ukvemsord, men jeg hadde heller oversett det enn å ta tak i det. Tror det er mer effektivt når de er i den alderen.

[crème brulèe]

ang. dette med kosthold er det mulig du må ta høyde for at du ikke har totaloversikt over hva hun får i seg.. regner med at hun spiser minst ett måltid på skolen, om dette er fin baguett og sjokomelk og kanskje en bolle og litt godis osv osv ryker man kjapt på mange ekstra kalorier. i tillegg finnes det en risk for at hun trøstespiser uten at dere vet det, ungdom med vektutfordringer havner ofte i en ond sirkel mtp. på usunn mat; de blir tjukke fordi de spiser og de spiser fordi de er tjukke=(

dette med roping og banning er utløst av et behov for oppmerksomhet og et markeringsbehov. om dere klarer å oppfylle disse behovene uten at hun trenger å bruke disse virkemidlene kan dere kanskje gradvis ihvertfall roe ned oppførselen hennes.

og husk at tenåringer overhodet ikke eier selvironi eller tar en spøk om ikke det er de selv som tar initiativet til morroa=)

[Anonym bruker]

ang. dette med kosthold er det mulig du må ta høyde for at du ikke har totaloversikt over hva hun får i seg.. regner med at hun spiser minst ett måltid på skolen, om dette er fin baguett og sjokomelk og kanskje en bolle og litt godis osv osv ryker man kjapt på mange ekstra kalorier. i tillegg finnes det en risk for at hun trøstespiser uten at dere vet det, ungdom med vektutfordringer havner ofte i en ond sirkel mtp. på usunn mat; de blir tjukke fordi de spiser og de spiser fordi de er tjukke=(

dette med roping og banning er utløst av et behov for oppmerksomhet og et markeringsbehov. om dere klarer å oppfylle disse behovene uten at hun trenger å bruke disse virkemidlene kan dere kanskje gradvis ihvertfall roe ned oppførselen hennes.

og husk at tenåringer overhodet ikke eier selvironi eller tar en spøk om ikke det er de selv som tar initiativet til morroa=)

 

Er nok helt klart mat hun får im seg andre steder ja. Ikke aktuelt med lavkarbo. Vi spiser trdisjonell sunn mat. Jeg kan heller ikke ha henne bannene rundt i huset. Med yngre søsken sier det seg selv at de plukker opp. Da har jeg snart en gjeng med bannende ufordragelige barn her. Så DEN firer jeg nok ikke på.

 

Anonym poster: 3f99c91edb0885b3f9657226837f7047

[crème brulèe]

ang. dette med kosthold er det mulig du må ta høyde for at du ikke har totaloversikt over hva hun får i seg.. regner med at hun spiser minst ett måltid på skolen, om dette er fin baguett og sjokomelk og kanskje en bolle og litt godis osv osv ryker man kjapt på mange ekstra kalorier. i tillegg finnes det en risk for at hun trøstespiser uten at dere vet det, ungdom med vektutfordringer havner ofte i en ond sirkel mtp. på usunn mat; de blir tjukke fordi de spiser og de spiser fordi de er tjukke=(

dette med roping og banning er utløst av et behov for oppmerksomhet og et markeringsbehov. om dere klarer å oppfylle disse behovene uten at hun trenger å bruke disse virkemidlene kan dere kanskje gradvis ihvertfall roe ned oppførselen hennes.

og husk at tenåringer overhodet ikke eier selvironi eller tar en spøk om ikke det er de selv som tar initiativet til morroa=)

 

Er nok helt klart mat hun får im seg andre steder ja. Ikke aktuelt med lavkarbo. Vi spiser trdisjonell sunn mat. Jeg kan heller ikke ha henne bannene rundt i huset. Med yngre søsken sier det seg selv at de plukker opp. Da har jeg snart en gjeng med bannende ufordragelige barn her. Så DEN firer jeg nok ikke på.

 

Anonym poster: 3f99c91edb0885b3f9657226837f7047

nei det skal du helt klart IKKE gjøre og ikke nøl med å stille krav henne at hun skal oppføre seg som en voksen om hun skal behandles som en..! det er bare at noen ganger er det bedre å lirke litt og prøve å ligge litt lavt enn å sette hardt mot hardt. en utrolig vanskelig balansegang men selv om hun tror hun er så voksen er hun stadig et sårbart usikkert barn som trenger at de voksne ser gjennom det harde skallet og finner en måte å kommunisere på som ikke gjør at hun føler hun må skrike og banne for å få en respons.. dere skal absolutt ikke måtte gå på nåler i deres eget hjem, men gi henne konsekvenser hun forstår, når hun sier hun ikke skal gjøre det mer men bryter dette gang på gang må det få konsekvenser. neste gang hun bryter reglene og dere må ha et oppgjør- la henne være med på å bestemme hva straffen skal være neste gang (innenfor rimelighetens grenser)? på den måten er det like mye hennes egen feil at noe får konsekvenser, utfordre henne i konsekvenstenking, da er det kanskje lettere for henne å kontrollere seg når hun kjenner hun koker over?

veldig vanskelig å komme med gode råd kjenner jeg når man ikke kjenner vedkommende familie, men det er verdt å forsøke litt forskjellig med tyngde på å stille krav til henne, la henne være en ung voksen, vise at hun blir tatt på alvor (så lenge hun oppfører seg) og at hun er tjent med å følge strømmen istedet for å kjempe imot..!

kjærlighet og forståelse er også viktig! lykke til=)

[stearin]

Der hadde hun faktisk begynt å spise fisk, men siden dere ertet henne med det gjør hun det ikke igjen.

 

Anonym poster: c3113dd8319c50c036a3d3b354494441

 

Hun har da IKKE spist fisk. Startet med at samboeren min var imponert at hun spiste grønnsaker med dipp. Sa vi burde kamuflere fik med dipp også Tullet så med at vi hadde kamuflert fisk med noe annet.....som han og jeg bare lo bort. Hun skjønte da ikke at det var en spøk. Var ikke henne vi lo av.

 

Anonym poster: 3f99c91edb0885b3f9657226837f7047

 

Da er der jo ikke rart at hun ble sint. Om hun er overvektig prøver hun kanskje å gjøre noe med det selv ved å spise grønnsaker med dip, og dere ler av henne? Det er jo som å sprenge en bombe!

 

Hun føler sikkert at dere ikke tror på henne, at hun aldri kommer til å lykkes osv. Jeg ville flydd i taket av det der når jeg var i den alderen, selv om jeg ikke var overvektig... Hormoner er grusomme når man er tenåring, og foreldre bør være nøye med Hva man sier om de vil unngå bråk.

[Anonym bruker]

nekt henne å dra på grunn av gjentatte feil i oppførselen. men forklar grunnen.

 

 

men jeg er i den tro, at denne oppførselen fra barnet ditt, har du skapt selv.

 

Anonym poster: 732968ad10d0c06aec1005671e7a526b