Anonym bruker Skrevet 10. februar 2013 #1 Skrevet 10. februar 2013 Jeg ser flere venner/ bekjente av meg som jeg vet ikke hadde en bra oppvekst. Som jeg vet hadde en mor som ikke gjorde jobben sin. Likevel takker de Verdens beste mor... Facebook er til for skryt uten ubehag, ingen sannheter der... Anonym poster: 8d5cc485fdb5118347eee2e010cd3944
mamma_til_gutt Skrevet 10. februar 2013 #2 Skrevet 10. februar 2013 Det er fullt mulig å være en dårlig mor til et barn, men en fantastisk mor til en voksen...
Anonym bruker Skrevet 10. februar 2013 #3 Skrevet 10. februar 2013 Signerer innlegget over. Jeg hadde en forferdelig barndom mye pga mamma som fikk meg så altfor ung. Men i dag har vi et fantastisk forhold. Hun er en veldig god mor og en enda bedre mormor. Anonym poster: f0b4222b71d7df3022c2b1ddc665a749
Gjest Gullguttene Skrevet 10. februar 2013 #4 Skrevet 10. februar 2013 Det betyr likevel ikke at man ikke er glad i moren sin og syns hun er verdens beste.
Gjest ♥♥♥InMyHeart♥♥♥ Skrevet 10. februar 2013 #5 Skrevet 10. februar 2013 Det skal svært mye til før er barn slutter å elske sin mor.
HeltLykkelig ♥♥ Skrevet 10. februar 2013 #6 Skrevet 10. februar 2013 Noen har kanskje skværet opp i voksen alder og lagt ting bak seg? Og som noen sier.. Det skal litt til før et barn slutter å elske sin mor.
Cat_Woman Skrevet 10. februar 2013 #7 Skrevet 10. februar 2013 Det jeg lurer på er om alle de som takker sin mor på facebook har mødre som faktisk har facebook :-P Det har ikke min mor i hvert fall!
Anonym bruker Skrevet 10. februar 2013 #8 Skrevet 10. februar 2013 Jeg har vokst opp med en svært psykisk syk mamma og jeg har vokst opp med omsorgssvikt på grunn av dette. Jeg var min mors mamma fra jeg var liten, jeg ordnet alt hjemme, jeg klarte meg selv og jeg tok vare på min mor. Jeg feiret aldri bursdag, mamma fulgte aldri opp med skole eller fritidsaktiviteter, vi fikk strømmen stengt på vinteren når hun ikke betalte regninger og det var ofte vi ikke hadde mat i huset fordi mamma var for syk til å handle. Jeg kunne aldri ha venner med hjem fordi huset var skittent når jeg ikke vaska og fordi mamma kanskje var full (periodedranker). Likevel er jeg fortsatt glad i henne. Jeg har aldri sluttet å være glad i henne. Hun visste ikke noe om å være mamma og hun kunne ikke være mamma. Jeg holder ikke det mot henne selv om barndommen min ble ødelagt på grunn av dette. Jeg er glad i min mamma jeg ♥ Om andre tenker at jeg ikke burde være glad i henne så får det være deres problem. Anonym poster: 740080255f0189ab0d09411a91114b05
Juliprinsessene Skrevet 10. februar 2013 #9 Skrevet 10. februar 2013 Jeg har det sånn med min pappa. Ikke noe å skryte av i barndommen. Men nå er han verdens beste pappa og morfar. Kunne ikke klart meg uten han nå!
Anonym bruker Skrevet 10. februar 2013 #10 Skrevet 10. februar 2013 Jeg er også glad i moren min, men hun er ikke verdens beste mor. Og mange av de jeg kjenner som jeg peker til har ikke et godt forhold til moren sin, det er tvert i mot fylt med konflikter pga vanskelig barndom. Anonym poster: 8d5cc485fdb5118347eee2e010cd3944
Anonym bruker Skrevet 10. februar 2013 #11 Skrevet 10. februar 2013 Moren min har vært en ganske dårlig mor, bra i perioder.. Men uansett er jeg jo fortsatt glad i henne og når hun har sine bra dager så har vi jo en god kontakt. Men de siste årene har jeg følt litt mer avstand til henne, da hun har blitt værre i forhold til de tingene hun sliter med, og jeg skriver ikke sånne ting til henne lenger (hvertfall ikke offentlig). Hun spør gjerne da, om jeg ikke skal gratulere henne, og da gjør jeg jo det, bare litt mer privat Anonym poster: c0a20e32bc04ecfdcde6dc3ea70c43c2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå