Jeg gråter innvendig når jeg ser på dattera mi ...

[.....oceana......]

Vi viste hele tiden at hun var veldig spesiell - ei sikkelig god jente med en skarp hukommelse. Barnehagen begynnte og legge merke til at hun ikke tok kontakt med barn i bhg men lekte sammen med de på utsiden.

 

Etter mange møter med ppt - ansvarsgruppemøter i barnehagen ble vi sendt videre til habiliteringstjenesten der det ble en del tester av henne.

 

Vi fikk tidelig vite at hun hadde en forsinket utvikling - men at hun muligens faller under diagnosen lett psykisk utviklingshemmet det hadde jeg aldri trodd. I dag kan hun for mye, men legene var ganske sikkre på at hun ville få den diagnosen om 2år.

 

Hun vil ikke ta igjen sine jevnaldrene på 5år, men avviket vil bare bli større. Jeg knakk sammen og gråt som jeg aldri hadde gjort før - den blide søte jenta vår. Men hun går på do,setter i stikk kontakt, sier takk for maten, rydder av bordet,tørker bordet, kler på seg selv, venter på tur, skriver navnet sitt, m.m

 

Jeg går rundt og tenker så jeg blir sprø. Hva kan vi gjøre for og forhindre dette her, jo være der for henne. Lære henne mest mulig. Spesialspykologen sa jenta vår også kom til og trenge hjelp fremover i livet ...med bl.annet økonomi,

 

Men samtidig er det noe inni meg som sier at de tar feil!! Og det håper jeg at vi har rett i.

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Jeg sender deg en pm jeg. Klem!

[.....oceana......]

Beklager, men jeg spår ikke mere.

[Den perfekte mor, påan igjen]

Lær henne mest mulig, ikke sy puter under armene på henne. La henne oppleve både medgang og motgang, så hun ikke får sjokk når hun møter verden. Oppdra henne som du ville ha gjort med hvem som helst andre, men det er kanskje enda viktigere med forutsigbarhet og klare forventninger...

 

God klem:-)

[Elsker livet]

Det er godt mulig de tar feil, det er det mange eksempler på. Stå på du slik at jenta de får best mulig grunnlag for å klare seg bra.

[fiolregn]

Jeg forstår veldig godt reaksjonen din og det er jo en sorgprosess. Det går an å håpe og be om at legene tar feil, men for deres egen del tror jeg det kan være greit å forberede seg mentalt på at jenta deres har en kognitiv svikt og vil trenge dere i større grad enn om hun ikke hadde hatt det. Det er ikke noe dere kan gjøre for å hindre det, men dere kan gi henne best mulig utgangspunkt for livet videre. Gi henne støtte og kjærlighet men ha likevel grenser. Barn med lett psykisk utviklingshemning har ofte kjærlige foreldre, som gir etter enhver forespørsel fra barnet, på grunn av deres diagnose. Dette vil bare vanskeliggjøre barnets liv videre, både sosialt og mentalt. Sender deg en klem, og håper alt ordner seg - det gjør det som regel!

[Anonym bruker]

Sender deg en klem. Jenta di kan mye og det blir sikkert spennende og nervepirrende å følge utviklingen hennes. Det er lov å håpe at legene tar feil og at hun vil følge utviklingskurven sin videre. Og om det ikke skulle være tilfelle vil hun likevel ha muligheter her i livet. Hun kan gå skole, ta fagbrev, lære seg å bo for seg selv, få en kjæreste og mye annet. Kanskje hun vil trenge en verge til å styre økonomi og andre formelle ting. Men det kommer til å gå bra! Du har en flott jente som har hele livet foran seg, uansett diagnose eller ikke. Det finnes mange solskinnshistorier om mennesker med lett psykisk utviklingshemmede, spesielt her i Norge. Hilsen spesialpedagog.

 

Anonym poster: 69d5bf3717872613e31a5874774be261

[oslojente80 Mina f 07.09.06]

Sendt deg en pm.

[geitemarken]

Jeg har gjennom jobben min møtt mange med nettopp denne diagnosen. Svært mange av disse er velfungerende voksne med normale liv. De har ikke universitetsutdannelse og de best betalte jobbene, men hvor mange uten diagnose har det? De er ofte tillitsfulle, positive og glade mennesker. De har ofte et nært forhold til familie og slekt.

De bor i egen leilighet og har jobb med egen inntekt.

 

Selv om det skulle stemme at jenta di har en slik diagnose så kan dette gå veldig bra. Sørg for å få god veiledning og tilrettelegging.

 

Jenta di er god nok som hun er vet du:) Alle har sitt og hun har dette

 

God klem til deg, og lykke til på livets vei