Anonym bruker Skrevet 9. februar 2013 #1 Skrevet 9. februar 2013 Klarte ikke holde alle tårene tilbake da jenten vår på 2år sier: pappa sove mamma. Der oppe - peker på himmelen. Setter seg inntil meg i sandkassen der vi er på lekeplassen og sier videre : går bra . Hun holder rundt meg.., Tårene trillet stille ... Anonym poster: 72069a63672867168411e0bfe4f4aadf
Anonym bruker Skrevet 9. februar 2013 #3 Skrevet 9. februar 2013 uff. da... skjønner at du gråt, hvis det er sånn at pappan til barnet ditt har dødd.... kondolerer... men så bra at barnet har forstått... Anonym poster: e1a642c53129efff88b1106d92ab1dc2
Nullstress;) Skrevet 9. februar 2013 #4 Skrevet 9. februar 2013 Uff, er mannen din borte?? Skjønner giodt det kom noen tårer da Godt du har ei lita jente som passer på deg da Klem
skinnfilla Skrevet 9. februar 2013 #7 Skrevet 9. februar 2013 Så utrolig trist! Og fint på en gang. Fine jenta di:) Hun har nok rett... Det går bra... Klem
ღTyrkiskPepperღ Skrevet 9. februar 2013 #9 Skrevet 9. februar 2013 Nå fikk jeg vondt inni meg:( Så trist å høre, er det lenge siden han døde? <3
Anonym bruker Skrevet 9. februar 2013 #10 Skrevet 9. februar 2013 Ja mannen min, pappen er død... Kommer meg liksom ikke videre, føler livet står stille på veldig mange måter. Selvom han døde da jenta vår nesten var ca8mnd gammel.. Det var ikke sånn livet skulle bli.. Det var ikke sånn... Anonym poster: 896d9b2a5765e255d569fd0f1fc77be1
Gjest Skofantomet Skrevet 9. februar 2013 #12 Skrevet 9. februar 2013 Jeg blir så trist på dine vegne. Har ikke så mye å si, men den lille jenten din vil nok hjelpe deg godt i sorgen <3
Koala *g07* Skrevet 9. februar 2013 #14 Skrevet 9. februar 2013 Huff, nå fikk jeg tårer i øynene. Stakkars dere. Sender deg en stor klem!
mamma_til_gutt Skrevet 9. februar 2013 #15 Skrevet 9. februar 2013 Å herre! Gråter med deg det er ikke sånn det skal være...
Nullstress;) Skrevet 9. februar 2013 #16 Skrevet 9. februar 2013 Nei, uff... Det var ikke slik det skulle bli... Kan ikke forestille meg hvordan du har det... Men jeg så noe på tv her m dagen, på dr.Phil faktisk Der var det en mor som ikke klarte å gå videre etter sønnens død. Da sa dr.Phil noe: (husker ikke ord-rett, men noe i denne duren) "Gud skulle ut med alle de han hadde rundt seg i Himmelen og tenne et lys for de, da Han plutselig oppdaget en som satt under ett tre... Da Gud gikk bort til han som satt under treet og spurte hvorfor han ikke ville være med, svarte han: fordi hver gang jeg tenner mitt lys, slukker mammas tårer det..." Det var kanskje litt vel religiøst for mange her inne, men jeg syntes det er noe i det. For deg er det ikke at mammas tårer slukker lyset, men "min kones tårer"... Personlig tolker jeg dt dit hen at din mann vil ikke at du skal slutte å leve, han vil ikke at du skal sørge over han, men hedre hans liv. Feire hans liv.... Håper du forsto h a jeg mente med dette, det var bare godt ment... Stor klem til deg...
Gjest Skofantomet Skrevet 9. februar 2013 #17 Skrevet 9. februar 2013 Nei, uff... Det var ikke slik det skulle bli... Kan ikke forestille meg hvordan du har det... Men jeg så noe på tv her m dagen, på dr.Phil faktisk Der var det en mor som ikke klarte å gå videre etter sønnens død. Da sa dr.Phil noe: (husker ikke ord-rett, men noe i denne duren) "Gud skulle ut med alle de han hadde rundt seg i Himmelen og tenne et lys for de, da Han plutselig oppdaget en som satt under ett tre... Da Gud gikk bort til han som satt under treet og spurte hvorfor han ikke ville være med, svarte han: fordi hver gang jeg tenner mitt lys, slukker mammas tårer det..." Det var kanskje litt vel religiøst for mange her inne, men jeg syntes det er noe i det. For deg er det ikke at mammas tårer slukker lyset, men "min kones tårer"... Personlig tolker jeg dt dit hen at din mann vil ikke at du skal slutte å leve, han vil ikke at du skal sørge over han, men hedre hans liv. Feire hans liv.... Håper du forsto h a jeg mente med dette, det var bare godt ment... Stor klem til deg... Åå det var fint. Fikk tårer i øynene!
Gjest Skofantomet Skrevet 9. februar 2013 #18 Skrevet 9. februar 2013 Nei, uff... Det var ikke slik det skulle bli... Kan ikke forestille meg hvordan du har det... Men jeg så noe på tv her m dagen, på dr.Phil faktisk Der var det en mor som ikke klarte å gå videre etter sønnens død. Da sa dr.Phil noe: (husker ikke ord-rett, men noe i denne duren) "Gud skulle ut med alle de han hadde rundt seg i Himmelen og tenne et lys for de, da Han plutselig oppdaget en som satt under ett tre... Da Gud gikk bort til han som satt under treet og spurte hvorfor han ikke ville være med, svarte han: fordi hver gang jeg tenner mitt lys, slukker mammas tårer det..." Det var kanskje litt vel religiøst for mange her inne, men jeg syntes det er noe i det. For deg er det ikke at mammas tårer slukker lyset, men "min kones tårer"... Personlig tolker jeg dt dit hen at din mann vil ikke at du skal slutte å leve, han vil ikke at du skal sørge over han, men hedre hans liv. Feire hans liv.... Håper du forsto h a jeg mente med dette, det var bare godt ment... Stor klem til deg... Åå det var fint. Fikk tårer i øynene!
Anonym bruker Skrevet 9. februar 2013 #20 Skrevet 9. februar 2013 uff fikk tårer i øynene nå:-( sender dere begge en god klem Anonym poster: 54ce403086c35ed8a2281311206c1c74
Gjest ♥♥♥InMyHeart♥♥♥ Skrevet 9. februar 2013 #21 Skrevet 9. februar 2013 Noen ganger tar livet vendinger som gjør oss aldeles maktesløse. Det bar slett ikke sånt livet deres skulle bli! Det er tøft å lære å leve med sorgen og jeg håper at du finner styrke i den nydelige lille jenta deres <3
Anonym bruker Skrevet 9. februar 2013 #23 Skrevet 9. februar 2013 Jeg mistet også forloveden min da barnet vårt var 7 måneder. Følelsene kan ikke beskrives, men uansett hvor forferdelig det høres ut, så vil ting bli bra igjen! Bruk den tiden du trenger og kos deg med det nydelige barnet dere fikk sammen, det er det beste minnet man kan ha Stor klem Anonym poster: 69ff6f10200b4c33af6937a01f753c32
M og gutta Skrevet 9. februar 2013 #24 Skrevet 9. februar 2013 Hei, Trist å lese dette. Husk at en del av han alltid finnes i jenta di. Ta vare på de gode minnene. Slik at du kan fortelle om han til jenta di når hun blir eldre. Han ville sikkert at dere skulle leve lykkelig videre dere to i deres liv og hva det involverer. Man glemmer aldri, men man må tillate seg selv å ha gleder selv om ting er trist. Jeg mistet min far i "ung" alder, og det er trist når det skjer forandringer og milepæler som man skulle ønske å dele. Men så tenker jeg hvor god bestefar han ville vært for mine barn, hvor stolt han ville vært og hvor mye han ville gjort for de. Det gjør meg trist, men samtidig glad fordi de gode minnene om hvordan det ville vært. Tenk hvor stolt pappaen ville vært av lille jenta deres om han hadde hørt hva hun sa. At en 2-åring sier noe sånt, viser hvor godt medmenneske hun er. Det skal du være stolt av. Livet må gå videre med oppturer og nedturer. Prøv å snu det triste til noe godt. Det klarer du.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå