Er litt uttafor bare

[Anonym bruker]

Sitter lenket fast her hjemme og har gjort det i en uke og sånn blir det i minst en uke til, kanskje lengere. Er operert, kan knapt nok bevege meg med krykker og spiser sterkesmertestillende.

Greia er at jeg føler meg alene. Når familie, venner og andre rundt meg er syke ol. ringer jeg, stikker innom eller sender sms og spør hvordan det går.

Jeg har sittet her hele uka alene (selvsagt mann og barn hjemme på kvelden). Eneste som har sendt meg sms er svigermor som er pensjonist, hun rekker ikke å komme innom for hun må hente niesen min på skolen kl 15.30. Moren min har ringt to ganger. Besteveninnen min har jeg ikke hørt et ord fra. Vet at hun lever i beste velgående for hun oppdaterer Facebook om hvilke filmer hun har sett og hva hun ellers har gjør eller har gjort.

Er så lei av og være den som stiller opp for andre hele tiden. Jeg forventer ikke horder av sms, Facebook meldinger eller at dørterskelen slites ut her. Men en liten "hvordan går det" hadde vært fint.

Huff, høres ut som ei skikkelig sippaguri, noe jeg egentlig ikke er. Er bare uttafor i dag og trengte å få det ut på et vis.

 

Anonym poster: ee668472949549d691322988c6363bce

[Anonym bruker]

Har opplevd omtrent det samme flere ganger, så vet hvordan det føles.

 

Jeg prøver alltid å stille opp og være til stede for de jeg bryr meg om. Dessverre så tror jeg at mange tar det for gitt og ikke greier å gjøre det samme når situasjonen blir snudd.

 

Jeg har begynt å luke ut noen "venner" pga slike ting. Hvis det over tid blir en for stor ubalanse og ensidighet, da er det ikke lenger et vennskap slik jeg ser det.

 

Men det er vondt, veldig vondt når de man tror man står nær er så ubetenksomme og tilsynelatende ikke bryr seg. Ofte er det "bare" tankeløshet, men like vondt likevel.

 

God bedring! Godt du har mannen og barna i hvert fall

 

Anonym poster: a2017a4fda8c39dfdf717093044cf595

[Anonym bruker]

Huff da, sender over en god klem og håper du føler deg bedre snart. Kan si jeg føler med deg, er gravid og går hjemme. Nettopp flyttet til et nytt sted så kjenner ingen her pluss at barnefar er i utlandet. Føler jeg sprekker snart, prøver å få kontakt med gamle venner men alle er opptatt til tider med skole/jobb og lignende føles det som.

Vi er flere i samme situasjon dessverre, men sånn er det.

 

 

Anonym poster: 475b9f9a52ad61d736f05ea4126ea6b6

[Anonym bruker]

Sender deg en god klem. Selv er jeg ganske så ensom, men føler alle dere på forumet gir meg en bedre dag.

 

Anonym poster: 2fdd447f3d90908172c175ba624a5343