Ikkesåallerværst Skrevet 9. februar 2013 #26 Skrevet 9. februar 2013 Nå har ikke jeg lest hele tråden og har ikke mistet hverken tidlig eller sent. Men jeg forstår virkelig ikke denne trangen til å beskytte andre mot triste ting? Livet er jo virkelig grusomt i blant, ingen hemmelighet det? De aller fleste forteller det jo ikke til Gud og hvermansen, men folk man kanskje kunne tenkes å treffe flere ganger.
Anonym bruker Skrevet 9. februar 2013 #27 Skrevet 9. februar 2013 Unnskyld meg, men nå ble jeg provosert! Så fint for deg at du ikke føler noe for de to du har mistet da. Men alle er vi forskjellige og tenker forskjellig rundt dette tema. Jeg har selv mistet i uke 21, og jeg er av de som gjerne vil si at jeg har tre barn. Det skjærer veldig i hjertet når jeg sier to, det blir feil for meg. Jeg har født tre barn, selv om jeg har et for lite her hos meg. Anonym poster: d59236554cb65e8dc6210be068cc716f Jeg har ikke sagt at jeg ikke føler noe for de to barna, men det er ikke noe andre trenger å høre om selv om jeg har det vondt når jeg tenker på de. De to barna er ikke barn jeg HAR. Og barnet du mistet det mistet du, da svarer du vel heller ikke at det er et barn du HAR? Anonym poster: f80a156ef488820a8de042bcb1e45271 Hjelpes for en holdning :/ Jaja, godt du har din måte å komme deg videre på, men for mange, inkludert meg, er dette et barn, og jeg ER mamma til det! Vanskelig å vite hvordan man skal forholde seg i enkelte situasjoner, men det gnager i hele meg om jeg skal unnlate å fortelle om mitt kjære barn. Jeg mistet i uke 29. Anonym poster: 05307cd6aa4954f4e52ffb40b24bbb44 Anonym poster: 05307cd6aa4954f4e52ffb40b24bbb44 Sært Anonym poster: f80a156ef488820a8de042bcb1e45271 Unnskyld meg, men nå ble jeg provosert! Så fint for deg at du ikke føler noe for de to du har mistet da. Men alle er vi forskjellige og tenker forskjellig rundt dette tema. Jeg har selv mistet i uke 21, og jeg er av de som gjerne vil si at jeg har tre barn. Det skjærer veldig i hjertet når jeg sier to, det blir feil for meg. Jeg har født tre barn, selv om jeg har et for lite her hos meg. Anonym poster: d59236554cb65e8dc6210be068cc716f Jeg har ikke sagt at jeg ikke føler noe for de to barna, men det er ikke noe andre trenger å høre om selv om jeg har det vondt når jeg tenker på de. De to barna er ikke barn jeg HAR. Og barnet du mistet det mistet du, da svarer du vel heller ikke at det er et barn du HAR? Anonym poster: f80a156ef488820a8de042bcb1e45271 Hjelpes for en holdning :/ Jaja, godt du har din måte å komme deg videre på, men for mange, inkludert meg, er dette et barn, og jeg ER mamma til det! Vanskelig å vite hvordan man skal forholde seg i enkelte situasjoner, men det gnager i hele meg om jeg skal unnlate å fortelle om mitt kjære barn. Jeg mistet i uke 29. Anonym poster: 05307cd6aa4954f4e52ffb40b24bbb44 Anonym poster: 05307cd6aa4954f4e52ffb40b24bbb44 Sært Anonym poster: f80a156ef488820a8de042bcb1e45271 Unnskyld meg, men nå ble jeg provosert! Så fint for deg at du ikke føler noe for de to du har mistet da. Men alle er vi forskjellige og tenker forskjellig rundt dette tema. Jeg har selv mistet i uke 21, og jeg er av de som gjerne vil si at jeg har tre barn. Det skjærer veldig i hjertet når jeg sier to, det blir feil for meg. Jeg har født tre barn, selv om jeg har et for lite her hos meg. Anonym poster: d59236554cb65e8dc6210be068cc716f Jeg har ikke sagt at jeg ikke føler noe for de to barna, men det er ikke noe andre trenger å høre om selv om jeg har det vondt når jeg tenker på de. De to barna er ikke barn jeg HAR. Og barnet du mistet det mistet du, da svarer du vel heller ikke at det er et barn du HAR? Anonym poster: f80a156ef488820a8de042bcb1e45271 Hjelpes for en holdning :/ Jaja, godt du har din måte å komme deg videre på, men for mange, inkludert meg, er dette et barn, og jeg ER mamma til det! Vanskelig å vite hvordan man skal forholde seg i enkelte situasjoner, men det gnager i hele meg om jeg skal unnlate å fortelle om mitt kjære barn. Jeg mistet i uke 29. Anonym poster: 05307cd6aa4954f4e52ffb40b24bbb44 Anonym poster: 05307cd6aa4954f4e52ffb40b24bbb44 Sært Anonym poster: f80a156ef488820a8de042bcb1e45271 Unnskyld meg, men nå ble jeg provosert! Så fint for deg at du ikke føler noe for de to du har mistet da. Men alle er vi forskjellige og tenker forskjellig rundt dette tema. Jeg har selv mistet i uke 21, og jeg er av de som gjerne vil si at jeg har tre barn. Det skjærer veldig i hjertet når jeg sier to, det blir feil for meg. Jeg har født tre barn, selv om jeg har et for lite her hos meg. Anonym poster: d59236554cb65e8dc6210be068cc716f Jeg har ikke sagt at jeg ikke føler noe for de to barna, men det er ikke noe andre trenger å høre om selv om jeg har det vondt når jeg tenker på de. De to barna er ikke barn jeg HAR. Og barnet du mistet det mistet du, da svarer du vel heller ikke at det er et barn du HAR? Anonym poster: f80a156ef488820a8de042bcb1e45271 Hjelpes for en holdning :/ Jaja, godt du har din måte å komme deg videre på, men for mange, inkludert meg, er dette et barn, og jeg ER mamma til det! Vanskelig å vite hvordan man skal forholde seg i enkelte situasjoner, men det gnager i hele meg om jeg skal unnlate å fortelle om mitt kjære barn. Jeg mistet i uke 29. Anonym poster: 05307cd6aa4954f4e52ffb40b24bbb44 Anonym poster: 05307cd6aa4954f4e52ffb40b24bbb44 Sært Anonym poster: f80a156ef488820a8de042bcb1e45271 Her er det faktisk deg som er sær for vi er flere som føler som annie bbb44. Hilsen mamma som har mistet et barn ved selvalgt senabort i uke 20. (når får jeg sikker kjeft fordi jeg sier mistet fordi jeg selv "valgte det bort" og fordi jeg sier barn - utseendemessig er det faktisk et barn. Og smerten er ikke mindre enn om jeg hadde mistet rett etter fødselen som var alternativet) Men jeg har 2 barn og er mamma til tre. Men det ikke noe jeg forteller alle og jeg får også lidt dårlig samvittighet. Som om han ikke betød noe. Om jeg hadde mistet min eneste barn når h*n var 20 år ville jeg da ikke ha noen barn når folk spør? Anonym poster: 0db9f6a72d191061f154f8cbf3ac51a7
Gjest ♥♥♥InMyHeart♥♥♥ Skrevet 9. februar 2013 #28 Skrevet 9. februar 2013 Nå har ikke jeg lest hele tråden og har ikke mistet hverken tidlig eller sent. Men jeg forstår virkelig ikke denne trangen til å beskytte andre mot triste ting? Livet er jo virkelig grusomt i blant, ingen hemmelighet det? De aller fleste forteller det jo ikke til Gud og hvermansen, men folk man kanskje kunne tenkes å treffe flere ganger. Det er vel like mye for å beskytte meg selv jeg ikke ønsker å fortelle alle om babyen vi mistet. Selvsagt forteller jeg det til mennesker jeg kommer til å ha noe med, men som sånn small-talk så har jeg utelatt å fortelle det, og kjenner veldig på samvittigheten. Akkurat som hn er mindre verd enn de andre barna - selv om jeg vet med meg selv at det selvsagt ikke er sånt.
Anonym bruker Skrevet 9. februar 2013 #29 Skrevet 9. februar 2013 Unnskyld meg, men nå ble jeg provosert! Så fint for deg at du ikke føler noe for de to du har mistet da. Men alle er vi forskjellige og tenker forskjellig rundt dette tema. Jeg har selv mistet i uke 21, og jeg er av de som gjerne vil si at jeg har tre barn. Det skjærer veldig i hjertet når jeg sier to, det blir feil for meg. Jeg har født tre barn, selv om jeg har et for lite her hos meg. Anonym poster: d59236554cb65e8dc6210be068cc716f Jeg har ikke sagt at jeg ikke føler noe for de to barna, men det er ikke noe andre trenger å høre om selv om jeg har det vondt når jeg tenker på de. De to barna er ikke barn jeg HAR. Og barnet du mistet det mistet du, da svarer du vel heller ikke at det er et barn du HAR? Anonym poster: f80a156ef488820a8de042bcb1e45271 Jaha, så fint at du sitter med fasiten for alle andre da. Hva mener du forresten at min venninne som mistet sin datter i krybbedød rett før hun skulle blitt 1 år "får lov" å svare på dette da? 10 ganger verre enn å miste et barn i magen, men samme prinsipp. Har ikke barn, men skulle hatt ett. Anonym poster: f80a156ef488820a8de042bcb1e45271
Anonym bruker Skrevet 9. februar 2013 #30 Skrevet 9. februar 2013 Når man spør hvor mange barn man HAR, så er vel svaret faktisk hvor mange barn man HAR, ikke HADDE. Eller? Anonym poster: eab83dd4edb8476e43730c99e67fda87 Thank you Anonym poster: f80a156ef488820a8de042bcb1e45271
Anonym bruker Skrevet 9. februar 2013 #31 Skrevet 9. februar 2013 Unnskyld meg, men nå ble jeg provosert! Så fint for deg at du ikke føler noe for de to du har mistet da. Men alle er vi forskjellige og tenker forskjellig rundt dette tema. Jeg har selv mistet i uke 21, og jeg er av de som gjerne vil si at jeg har tre barn. Det skjærer veldig i hjertet når jeg sier to, det blir feil for meg. Jeg har født tre barn, selv om jeg har et for lite her hos meg. Anonym poster: d59236554cb65e8dc6210be068cc716f Jeg har ikke sagt at jeg ikke føler noe for de to barna, men det er ikke noe andre trenger å høre om selv om jeg har det vondt når jeg tenker på de. De to barna er ikke barn jeg HAR. Og barnet du mistet det mistet du, da svarer du vel heller ikke at det er et barn du HAR? Anonym poster: f80a156ef488820a8de042bcb1e45271 Hjelpes for en holdning :/ Jaja, godt du har din måte å komme deg videre på, men for mange, inkludert meg, er dette et barn, og jeg ER mamma til det! Vanskelig å vite hvordan man skal forholde seg i enkelte situasjoner, men det gnager i hele meg om jeg skal unnlate å fortelle om mitt kjære barn. Jeg mistet i uke 29. Anonym poster: 05307cd6aa4954f4e52ffb40b24bbb44 Anonym poster: 05307cd6aa4954f4e52ffb40b24bbb44 Sært Anonym poster: f80a156ef488820a8de042bcb1e45271 Unnskyld meg, men nå ble jeg provosert! Så fint for deg at du ikke føler noe for de to du har mistet da. Men alle er vi forskjellige og tenker forskjellig rundt dette tema. Jeg har selv mistet i uke 21, og jeg er av de som gjerne vil si at jeg har tre barn. Det skjærer veldig i hjertet når jeg sier to, det blir feil for meg. Jeg har født tre barn, selv om jeg har et for lite her hos meg. Anonym poster: d59236554cb65e8dc6210be068cc716f Jeg har ikke sagt at jeg ikke føler noe for de to barna, men det er ikke noe andre trenger å høre om selv om jeg har det vondt når jeg tenker på de. De to barna er ikke barn jeg HAR. Og barnet du mistet det mistet du, da svarer du vel heller ikke at det er et barn du HAR? Anonym poster: f80a156ef488820a8de042bcb1e45271 Hjelpes for en holdning :/ Jaja, godt du har din måte å komme deg videre på, men for mange, inkludert meg, er dette et barn, og jeg ER mamma til det! Vanskelig å vite hvordan man skal forholde seg i enkelte situasjoner, men det gnager i hele meg om jeg skal unnlate å fortelle om mitt kjære barn. Jeg mistet i uke 29. Anonym poster: 05307cd6aa4954f4e52ffb40b24bbb44 Anonym poster: 05307cd6aa4954f4e52ffb40b24bbb44 Sært Anonym poster: f80a156ef488820a8de042bcb1e45271 Unnskyld meg, men nå ble jeg provosert! Så fint for deg at du ikke føler noe for de to du har mistet da. Men alle er vi forskjellige og tenker forskjellig rundt dette tema. Jeg har selv mistet i uke 21, og jeg er av de som gjerne vil si at jeg har tre barn. Det skjærer veldig i hjertet når jeg sier to, det blir feil for meg. Jeg har født tre barn, selv om jeg har et for lite her hos meg. Anonym poster: d59236554cb65e8dc6210be068cc716f Jeg har ikke sagt at jeg ikke føler noe for de to barna, men det er ikke noe andre trenger å høre om selv om jeg har det vondt når jeg tenker på de. De to barna er ikke barn jeg HAR. Og barnet du mistet det mistet du, da svarer du vel heller ikke at det er et barn du HAR? Anonym poster: f80a156ef488820a8de042bcb1e45271 Hjelpes for en holdning :/ Jaja, godt du har din måte å komme deg videre på, men for mange, inkludert meg, er dette et barn, og jeg ER mamma til det! Vanskelig å vite hvordan man skal forholde seg i enkelte situasjoner, men det gnager i hele meg om jeg skal unnlate å fortelle om mitt kjære barn. Jeg mistet i uke 29. Anonym poster: 05307cd6aa4954f4e52ffb40b24bbb44 Anonym poster: 05307cd6aa4954f4e52ffb40b24bbb44 Sært Anonym poster: f80a156ef488820a8de042bcb1e45271 Unnskyld meg, men nå ble jeg provosert! Så fint for deg at du ikke føler noe for de to du har mistet da. Men alle er vi forskjellige og tenker forskjellig rundt dette tema. Jeg har selv mistet i uke 21, og jeg er av de som gjerne vil si at jeg har tre barn. Det skjærer veldig i hjertet når jeg sier to, det blir feil for meg. Jeg har født tre barn, selv om jeg har et for lite her hos meg. Anonym poster: d59236554cb65e8dc6210be068cc716f Jeg har ikke sagt at jeg ikke føler noe for de to barna, men det er ikke noe andre trenger å høre om selv om jeg har det vondt når jeg tenker på de. De to barna er ikke barn jeg HAR. Og barnet du mistet det mistet du, da svarer du vel heller ikke at det er et barn du HAR? Anonym poster: f80a156ef488820a8de042bcb1e45271 Hjelpes for en holdning :/ Jaja, godt du har din måte å komme deg videre på, men for mange, inkludert meg, er dette et barn, og jeg ER mamma til det! Vanskelig å vite hvordan man skal forholde seg i enkelte situasjoner, men det gnager i hele meg om jeg skal unnlate å fortelle om mitt kjære barn. Jeg mistet i uke 29. Anonym poster: 05307cd6aa4954f4e52ffb40b24bbb44 Anonym poster: 05307cd6aa4954f4e52ffb40b24bbb44 Sært Anonym poster: f80a156ef488820a8de042bcb1e45271 Her er det faktisk deg som er sær for vi er flere som føler som annie bbb44. Hilsen mamma som har mistet et barn ved selvalgt senabort i uke 20. (når får jeg sikker kjeft fordi jeg sier mistet fordi jeg selv "valgte det bort" og fordi jeg sier barn - utseendemessig er det faktisk et barn. Og smerten er ikke mindre enn om jeg hadde mistet rett etter fødselen som var alternativet) Men jeg har 2 barn og er mamma til tre. Men det ikke noe jeg forteller alle og jeg får også lidt dårlig samvittighet. Som om han ikke betød noe. Om jeg hadde mistet min eneste barn når h*n var 20 år ville jeg da ikke ha noen barn når folk spør? Anonym poster: 0db9f6a72d191061f154f8cbf3ac51a7 Nei, han er død, du hadde en sønn på 20 år som døde, du HAR han ikke lenger. Anonym poster: f80a156ef488820a8de042bcb1e45271
skinnfilla Skrevet 9. februar 2013 #32 Skrevet 9. februar 2013 Utrolig lite sympati blant enkelte her. Blir helt satt ut. Jeg har mistet 3 ganger før . Uke 8,10 og 11 og det var grusomt. Orker nesten ikke tenke på dere som har mistet når barnet er "ferdig". Så vondt å tenke på hva som kunne vært!
LoveMyKids Skrevet 9. februar 2013 #33 Skrevet 9. februar 2013 Hva svarer dere når noen spør hvor mange barn dere har? Jeg sliter litt med det, da det ikke alltid passer at jeg forteller at vi har mistet et barn. Jeg tenker at jeg er mamma til fire, men jeg har bare tre hos meg. Men så får jeg vondt av å utelate lille engel også, for hn er jo med meg i tankene hver eneste dag. Jeg har ikke mistet noen barn, men det må være en grusom situasjon. Farmoren min sier alltid, jeg er mamma til 4 men har kun 3. Hun mistet sønnen sin da han var 19 iår i en tragisk ulykke på båt. Hun fikk han aldri hjem, bare koordinatene på hvor de slapp kroppen hans i havet med det norske flagget rundt seg. Moren til bestevenninnen min sier det samme. Hun mistet barnet i magen 3 dager før termin. Hun kontaktet sykehuset og sa at noe var galt. Legene mente hun var hysterisk, trodde ikke på henne. Hun er mamma til 3, men har 2. Det naturlige for meg er at du er mamma til 4, men har 3.Om noen spør deg om hvor mange barn du har så er det 3. Tenker jeg.
Gjest ♥♥♥InMyHeart♥♥♥ Skrevet 9. februar 2013 #34 Skrevet 9. februar 2013 Takk for mange gode svar. Det er nok mer følelsen av å svikte det døde barnet ved å utelate det på direkte spørsmål som gjør det vanskelig for oss som har mistet, enten det er en abort eller skjer senere. Da kommer jeg fortsatt til å si at jeg har tre barn, og når det er naturlig fortelle om lille som ikke fikk leve. Gode tanker til alle dere som har opplevd det utenkelige - det er utroli hva man kan oppleve og likevel overleve!
Ikkesåallerværst Skrevet 9. februar 2013 #35 Skrevet 9. februar 2013 Nå har ikke jeg lest hele tråden og har ikke mistet hverken tidlig eller sent. Men jeg forstår virkelig ikke denne trangen til å beskytte andre mot triste ting? Livet er jo virkelig grusomt i blant, ingen hemmelighet det? De aller fleste forteller det jo ikke til Gud og hvermansen, men folk man kanskje kunne tenkes å treffe flere ganger. Det er vel like mye for å beskytte meg selv jeg ikke ønsker å fortelle alle om babyen vi mistet. Selvsagt forteller jeg det til mennesker jeg kommer til å ha noe med, men som sånn small-talk så har jeg utelatt å fortelle det, og kjenner veldig på samvittigheten. Akkurat som hn er mindre verd enn de andre barna - selv om jeg vet med meg selv at det selvsagt ikke er sånt. Ja, det forstår jeg veldig godt! Men jeg mener likevel det er så mange svar her hvor det virker som om det er så viktig å beskytte andre mot at en selv har det trist/ har opplevd triste ting. Når noen spør hvordan man har det, så skal man alltid svare "bra", selv om huset ditt barn ned forrige uke. Hvis du skjønner..
Anonym bruker Skrevet 9. februar 2013 #36 Skrevet 9. februar 2013 Jeg har ikke opplevd det du har, InMyHeart, men har nære som har opplevd det. Jeg har kommet til å tenke at selv om man ikke nevner den som er gått bort bestandig, så betyr ikke det at man bør ha dårlig samvittighet overfor den lille som ikke blir nevnt. Inne i hjertet ditt nevner du garantert den lille hver gang du får det spørsmålet, InMyHeart, og det er jo der det er viktigst. DU vet hvor mange du har, og det er ikke noe du kan gjøre eller si som gjør den lille mindre viktig for deg. Selv når du ikke nevner den lille så betyr h*n ikke mindre for deg av den grunn. Jeg tenker nesten at hvis man skal nevne noe som er så viktig for en i sammenhenger hvor det blir forbigått med en kort kommentar fordi situasjonen eller personene ikke innbyr til noen større nærhet - da er det nesten som om det gjør den lille mindre viktig... utad. Vet ikke om jeg greier å forklare hva jeg mener her... Men det viktigste tror jeg er at man må prøve å finne en ro i det at den lille er akkurat like viktig for deg uansett om h*n blir nevnt eller ikke i alle situasjoner. Ingenting kan ta fra deg mammafølelsene for den lille! Og du fornekter ikke den lille selv om h*n ikke alltid blir tatt med i alle sammenhenger. Du bare skåner deg selv og minnet om den lille. Dette er bare tanker fra en som har opplevd dette tett fra sidelinjen... Anonym poster: fc652bb4250dfc397aa89800ec6299dc
Anonym bruker Skrevet 9. februar 2013 #37 Skrevet 9. februar 2013 Hva svarer dere når noen spør hvor mange barn dere har? Jeg sliter litt med det, da det ikke alltid passer at jeg forteller at vi har mistet et barn. Jeg tenker at jeg er mamma til fire, men jeg har bare tre hos meg. Men så får jeg vondt av å utelate lille engel også, for hn er jo med meg i tankene hver eneste dag. Jeg har ikke mistet noen barn, men det må være en grusom situasjon. Farmoren min sier alltid, jeg er mamma til 4 men har kun 3. Hun mistet sønnen sin da han var 19 iår i en tragisk ulykke på båt. Hun fikk han aldri hjem, bare koordinatene på hvor de slapp kroppen hans i havet med det norske flagget rundt seg. Moren til bestevenninnen min sier det samme. Hun mistet barnet i magen 3 dager før termin. Hun kontaktet sykehuset og sa at noe var galt. Legene mente hun var hysterisk, trodde ikke på henne. Hun er mamma til 3, men har 2. Det naturlige for meg er at du er mamma til 4, men har 3.Om noen spør deg om hvor mange barn du har så er det 3. Tenker jeg. Jeg har mistet i uke 9, men har i grunnen aldri regnet med det barnet. Var trist og vi sørget nok der og da. Men likevel er liksom ikke dette et barn jeg har. Jeg jobber med eldre, og ganske mange av dem har mistet et eller flere barn. Enten som små eller senere. Det de ofte svarer når jeg spør hvor mange barn se har er: "3 som fikk leve." (Eller hva tallet nå er) Da skjønner man at de har fler, og så kan de fortelle om de føler for det. Jeg pleier ikke spørre mer... Anonym poster: 5f16db070aec5bebcb34e3884f16e5cd
Anonym bruker Skrevet 9. februar 2013 #38 Skrevet 9. februar 2013 Hva svarer dere når noen spør hvor mange barn dere har? Jeg sliter litt med det, da det ikke alltid passer at jeg forteller at vi har mistet et barn. Jeg tenker at jeg er mamma til fire, men jeg har bare tre hos meg. Men så får jeg vondt av å utelate lille engel også, for hn er jo med meg i tankene hver eneste dag. Jeg har ikke mistet noen barn, men det må være en grusom situasjon. Farmoren min sier alltid, jeg er mamma til 4 men har kun 3. Hun mistet sønnen sin da han var 19 iår i en tragisk ulykke på båt. Hun fikk han aldri hjem, bare koordinatene på hvor de slapp kroppen hans i havet med det norske flagget rundt seg. Moren til bestevenninnen min sier det samme. Hun mistet barnet i magen 3 dager før termin. Hun kontaktet sykehuset og sa at noe var galt. Legene mente hun var hysterisk, trodde ikke på henne. Hun er mamma til 3, men har 2. Det naturlige for meg er at du er mamma til 4, men har 3.Om noen spør deg om hvor mange barn du har så er det 3. Tenker jeg. Helt enig. Anonym poster: f80a156ef488820a8de042bcb1e45271
Anonym bruker Skrevet 9. februar 2013 #39 Skrevet 9. februar 2013 Utrolig lite sympati blant enkelte her. Blir helt satt ut. Jeg har mistet 3 ganger før . Uke 8,10 og 11 og det var grusomt. Orker nesten ikke tenke på dere som har mistet når barnet er "ferdig". Så vondt å tenke på hva som kunne vært! Ja det er grusomt, men påstår du at du er mor til de tre? Du mistet såpass tidlig at jeg ville aldri regnet det som å miste barn. Spontanabort er trist da. Anonym poster: f80a156ef488820a8de042bcb1e45271
Anonym bruker Skrevet 9. februar 2013 #40 Skrevet 9. februar 2013 Hva svarer dere når noen spør hvor mange barn dere har? Jeg sliter litt med det, da det ikke alltid passer at jeg forteller at vi har mistet et barn. Jeg tenker at jeg er mamma til fire, men jeg har bare tre hos meg. Men så får jeg vondt av å utelate lille engel også, for hn er jo med meg i tankene hver eneste dag. Jeg har ikke mistet noen barn, men det må være en grusom situasjon. Farmoren min sier alltid, jeg er mamma til 4 men har kun 3. Hun mistet sønnen sin da han var 19 iår i en tragisk ulykke på båt. Hun fikk han aldri hjem, bare koordinatene på hvor de slapp kroppen hans i havet med det norske flagget rundt seg. Moren til bestevenninnen min sier det samme. Hun mistet barnet i magen 3 dager før termin. Hun kontaktet sykehuset og sa at noe var galt. Legene mente hun var hysterisk, trodde ikke på henne. Hun er mamma til 3, men har 2. Det naturlige for meg er at du er mamma til 4, men har 3.Om noen spør deg om hvor mange barn du har så er det 3. Tenker jeg. Jeg har mistet i uke 9, men har i grunnen aldri regnet med det barnet. Var trist og vi sørget nok der og da. Men likevel er liksom ikke dette et barn jeg har. Jeg jobber med eldre, og ganske mange av dem har mistet et eller flere barn. Enten som små eller senere. Det de ofte svarer når jeg spør hvor mange barn se har er: "3 som fikk leve." (Eller hva tallet nå er) Da skjønner man at de har fler, og så kan de fortelle om de føler for det. Jeg pleier ikke spørre mer... Anonym poster: 5f16db070aec5bebcb34e3884f16e5cd Godt det finnes flere oppegående folk her Anonym poster: f80a156ef488820a8de042bcb1e45271
skinnfilla Skrevet 9. februar 2013 #41 Skrevet 9. februar 2013 Utrolig lite sympati blant enkelte her. Blir helt satt ut. Jeg har mistet 3 ganger før . Uke 8,10 og 11 og det var grusomt. Orker nesten ikke tenke på dere som har mistet når barnet er "ferdig". Så vondt å tenke på hva som kunne vært! Ja det er grusomt, men påstår du at du er mor til de tre? Du mistet såpass tidlig at jeg ville aldri regnet det som å miste barn. Spontanabort er trist da. Anonym poster: f80a156ef488820a8de042bcb1e45271 har da aldri sagt jeg er mor til 3! Hvor står det hen? Skrev jeg mistet 3 ganger. Jeg er mor til 2 + 1 bonus. Jeg syns det var fælt å miste, men sammenligner meg overhodet ikke med de som har mistet ett barn!
Anonym bruker Skrevet 9. februar 2013 #42 Skrevet 9. februar 2013 Jeg mistet i dag. en litrn engel prins.. :-( Anonym poster: df45e5265d660fd2b1e331981dfa5773
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå