Perfekt arbeider, perfekt mamma

[Anonym bruker]

Det er meg det, eller jeg prøver, uten å klare det. Jeg vil tilbringe tid med mann og barn også i helgene, men så har jeg en jobb som krever en del kveld og helgearbeid. Tidligere i uken fikk jeg nok en gang fått spørsmål om å jobbe ekstra i helgen. Jeg takket nei, til sjefen sin store fortvilelse. Så spurte han igjen i dag, om jeg kan jobbe ekstra i helgen, siden alle andre har planer og han trenger folk på jobb.

Nå sa jeg ja, til mannen sin store fortvilelse.

 

Dilemmaet er, jeg jobber ekstra, siden vi mangler folk på jobb, gjør sjefen fornøyd, men skuffer mann og barn. Eller jeg takker nei til alle ekstravakter, for å gjøre mann og barn fornøyd, men da blir sjefen skuffet.

 

 

SKRIK!!! Dagens lille utblåsning fra meg, arbeider og mamma som aldri strekker til.

 

Anonym poster: b63095939138b4dc6020e4bb5d20a074

[Anonym bruker]

Sett ned foten før du går på en smell! Tenk nøye over hva du vil!

 

Anonym poster: ae4d9a1ee7411c309842164a41097606

[Anonym bruker]

Sjefen din skjønner at du vil si ja til slutt. Tviler på at han spør noen andre i det hele tatt.

 

Jeg ville heller sagt at du kan jobbe f.eks 4 ekstra vakter i mnd..thats it. Har du jobbet den kvoten vet sjefen din at du har gjort ditt...

 

Anonym poster: c53ff5d2f40689815f505aacb2dc682a

[Anonym bruker]

Jeg vil helst ta de vaktene jeg er satt opp på, resten tilhører familien, men jeg sier jo alltid nei til ekstravakter, mens resten av folkene jeg jobber med stiller mye mer opp.

Jeg vil jo hjelpe til på lik linje med andre, men da blir mannen kjempeskuffet.

Jeg har hittil i år fått spørsmål om 3-4 ekstravakter, først nå har jeg sagt ja. Også er mannen kjempeskuffet fordi jeg skal på jobb i morgen.

 

h.i.

 

Anonym poster: b63095939138b4dc6020e4bb5d20a074

[Anonym bruker]

#2

 

Jo, at han spør andre, jeg sitter ofte og hører på når han prøver å få tak i folk.

 

h.i.

 

Anonym poster: b63095939138b4dc6020e4bb5d20a074

[Anonym bruker]

Mann og barn går forran sjef!!! Samma om sjefen blir skuffet. Men det er ikke det samme at familien din blir skuffet.

 

Anonym poster: 3d8e6d13210c78f43600c970f9855852

[Anonym bruker]

Foreslå en ekstra ansatt el tilkallingshjelp, om mulig. Dere er tydeligvis for få ansatte.

 

Anonym poster: f6a9b6a3258d5d9fa322cc43345ace91

[soleia]

Det er ein kunst å seie "nei", og slitsom med sjefar som ikkje sluttar å spørje etter at ein har sagt nei. Om dette var eit gjentakande problem ville eg sagt i frå til sjefen at eg ikkje syntes det var greit.

På min jobb i helsevesenet har det vore travle tider og myke sjukdom etter jul, så eg har sagt litt meir ja enn eg eigentleg hadde lyst til. Men dette veit eg er ein forbigåande periode, og då synes eg at eg kan gjere ein ekstra innsats den tida det står på (har ikkje full stilling i utgpkt heller). Eg ser og at kollegaene mine vert slitne, og synes eg får vere med å dele på børa, Om det er første gang på eit år at du tek ekstravakt synes eg mannen din må tåle såpass.

[Gjest yrild]

Kjenn først etter hva som er riktig for deg! Har du riktig jobb? Liker du jobben din? Hvor mye kan du tenke deg å jobbe i helger og på kveldstid? Hvor mye kveld/helgejobbing er det forventet eller kontraktsbundet at du gjør? Er det deilig at mannen tar barna endel i helger og på kvelden når du jobber? Får du for lite tid med mannen? får du for lite tid med barna?

 

Og så må du rett og slett sette deg ned med din mann og prate igjennom jobbsituasjonene deres og finne løsninger.

 

I vår familie har både min mann og jeg endel helgejobber og kveldsarbeid, men det er en naturlig del av jobben så selv om man kan begrense det noe er det rett og slett noe man må leve med hvis man vil ha en slik jobb. Det skjer at vi blir frustrerte, men samtidig har vi noe mer fri på hverdagene som gjør at hverdagene glir så fint, så fint :-)

 

Du må rett og slett finne ut av hva du MÅ gjøre på jobb, hva du VIL gjøre på jobb og hvrdan det fungerer med familien.

 

Har du forresten skiftet jobb, eller er det bare mannen din som plutselig blir frustrert?

[Gjest yrild]

Jeg skjønner forresten ikke helt mannen din hvis du kun en sjelden gang i blandt må jobbe ekstra...? Har man en jobb som innebærer ukurante tider er det jo helt normalt...!?

[hit og dit]

Jeg avtaler som regel ekstravaktene mine med mannen på forhånd. Dersom det blir noen denne helgen, skal jeg da eller ikke. Kommer det en akutt vaktforespørsel så ringer jeg mannen min før jeg sier ja eller nei. Jeg har ikke vondt av vaktkoordinatoren min om jeg sier nei. Det er jobben hans å skaffe folk, og da må han ta et nei profesjonelt. Jeg forstår at jobben hans er utfordrene, men det er min balansering av familie og jobb også. I utgangspunktet har jeg svært godt betalte ekstravakter, for alt er overtid med gode fagforbundsavtaler. Men jeg er allerede i full stilling, og da er fritiden viktigst for meg.

 

Jeg anbefaler at du forsøker å legge fra deg skyldfølelsen du har ovenfor alle, samtaler med din mann om hvor mye ekstra det er greit at du jobber (blir enige sammen) og så setter du dine prioriteringer. Det er mye lettere å si nei til ekstravakter når du har helt klart definerte ønsker. Sjefen: han får være så sur han vil. Det er jobben hans, og det er livet ditt. =)