Anonym bruker Skrevet 6. februar 2013 #1 Skrevet 6. februar 2013 Leste på nettet(ett sted...?) at noen blir så betatt av babyen sin, at man kan føle seg forelska. Noen som har opplevd det? Kjenner at jeg allerede elsker babyen min suuuuper mye, og gleder meg til å nusse,lukte og kose henne!) Anonym poster: ca796e7b757fbf4f3390538a80938dac
Gjest AnneS Skrevet 6. februar 2013 #2 Skrevet 6. februar 2013 Ja, det føles som om man er nyforelsket! Susser, koser, beundrer og får sommerfugler i magen
Underveis --> Skrevet 6. februar 2013 #3 Skrevet 6. februar 2013 Ja ;-) Stemmer her, i alle fall. Fortsatt forelsket. I begge to 8-)
Anonym bruker Skrevet 6. februar 2013 #4 Skrevet 6. februar 2013 Ikke forelska, men djup kjærlighet over det mest dyrebare jeg har her i livet! Anonym poster: 2a46a0ca2d1c318ad99c3c00895cfa70
Plutselig_gravid Skrevet 6. februar 2013 #5 Skrevet 6. februar 2013 (endret) Jaaa Fantastisk følelse. Men "forelskelsen" har kommet til ulikt tidspunk med alle tre, så ikke bli skuffet eller tenk lave tanker om deg selv hvis de ikke kommer umiddelbart etter fødselen Endret 6. februar 2013 av Plutselig_gravid
Anonym bruker Skrevet 6. februar 2013 #6 Skrevet 6. februar 2013 Oki, da skal jeg ikke bli knust om jeg ikke føler det med en gang;)) men gleder meg sånn.... Gleder meg til å skifte bleier, våkne om natta av skrik, ja alt som hører med<3 Anonym poster: ca796e7b757fbf4f3390538a80938dac
LillaGorilla♥♥ Skrevet 6. februar 2013 #7 Skrevet 6. februar 2013 Ja, det kan sammelignes, hvertfall. Det jeg føler for ungen min er det sterkeste jeg noengang har kjent, hun er det vakreste jeg har sett, alt ved henne er søtt (til tross for at de i trassalderen kan terge en stein), hun lukter helt nydelig, jeg får ikke nok av henne og må kose og klemme og lukte og susse stadig vekk. Får vondt i kroppen av å være for lenge borte fra henne og av og til er hun så herlig at jeg får helt vondt i magen av å se på henne. Så det er veldig likt en heftig forelskelse.
Anonym bruker Skrevet 6. februar 2013 #8 Skrevet 6. februar 2013 JA jeg er forelska i lillegutten min:) Anonym poster: 6ef3c5b76793cdb9b09d01fa87127818
Anonym bruker Skrevet 6. februar 2013 #9 Skrevet 6. februar 2013 Ja, med andremann hadde jeg det sånn fra dag en. Hun var så nydelig, og jeg følte meg som verdens heldigste som hadde så fin baby!! Det lille trøtte ansiktet hennes, lukten av henne, stumpen hennes osv.. Når hun sov hadde jeg lyst til å ruske i henne for å ære sammen med henne, men måtte jo la henne sove-) Med førstemann var det helt annerledes. Jeg var egentlig nesten litt redd han (ser jeg nå)... Jeg syntes han var så vanskelig å forstå, og når han først begynte å hyle så greide jeg ikke trøste han.. Det var ikke noe godt for verken mammahjerte eller mine følelser for han. Frykten, utilstrekkeligheten og fortvilelsen var for stor til at gleden kom.. Anonym poster: 8b3c9c0ce3c0521737746a14dc695624
Anonym bruker Skrevet 6. februar 2013 #10 Skrevet 6. februar 2013 Var ikke spesielt forelska de første månedene. Da var det mer på overlevelsesstadie, hadde jeg kommet meg gjennom en så grusom fødsel så skulle ikke ungen dø så alt var bortkastet!! Hadde stort beskytterinstinkt men syntes ikke at ungen var spesielt fin. Men etterhvert som rutinene, sovehjertet og smilet kom når babyen ble 6-7-8 mnd gammel, da begynte den intense morskjærligheten å komme. Nå er gullet halvannet år og jeg har aldri vært mer betatt og forelsket i henne enn nå. Anonym poster: ac26f249f3d663ec779a556b467ec4e2
Anonym bruker Skrevet 6. februar 2013 #11 Skrevet 6. februar 2013 Helt klart Begge barna mine! De er det mest dyrebare vi har og jeg har iallefall aldri følt den type kjærlighet før. Verdens beste følelse å ha egne barn! Gled deg til din lille kommer, er fantastisk å være mamma! Anonym poster: c7b9057862df48e3138f3893ff937eac
*Miss Flua* Skrevet 6. februar 2013 #12 Skrevet 6. februar 2013 Ja! Til og med samboeren fikk forelskelsesfølelse
Anonym bruker Skrevet 6. februar 2013 #13 Skrevet 6. februar 2013 Jeg er nettopp ferdig med praksis på føden/barsel og noe av det som rørte meg aller mest var mødrene når de holdt babyene sine De var helt oppslukt og enset ikke andre rundt seg og fulgte bare så vidt med når man snakket med dem Jeg husker selv hvor forelsket og bergtatt av mitt eget barn,men syns det var helt fantastisk å oppleve det fra "utsiden" Anonym poster: ba197abe49abc21d040c7800d2d407aa
MammantilNurket Skrevet 6. februar 2013 #15 Skrevet 6. februar 2013 Gleder meg:) jeg også tenk at det går an å elske noen så høyt enda man ikke har møtt dem <3
Anonym bruker Skrevet 6. februar 2013 #16 Skrevet 6. februar 2013 Men husk også at babyen har en forelskelsesfase mange foreldre faktisk går glipp av! Mange år siden jeg leste om det nå, men babyen opplever også dette. Husker en periode sønnen min var helt oppslukt av meg, snudde seg hele tiden etter meg og smilte til meg med et helt forelsket blitt selv om han satt og koste på fanget til pappaen. Anonym poster: 6158f80509e2d56d4a9731015895de06
Anonym bruker Skrevet 6. februar 2013 #17 Skrevet 6. februar 2013 "Til og med samboeren"- hallo?? Selvfølgelig blir pappan også betatt av babyen sin! Anonym poster: 32477f302e234b4fd31923773076cfb6
Juliprinsessene Skrevet 6. februar 2013 #18 Skrevet 6. februar 2013 JA! Lett om jeg blei forelsket fra første sekund!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå