Hjelp til å takle "tap" av venninne og ensomhet. (Langt)

[Anonym bruker]

Ble kanskje litt teit overskrift, men jeg ønsker altså å høre om det finnes flere i samme situasjon som meg.

 

Jeg orker ikke å gå inn på detaljene rundt bruddet mellom oss, men poenget er nå at jeg har mistet min siste og eneste venninne..

Vi har ikke møttes mer enn 2 ganger sist år, selv om vi kun bor 30 min fra hverandre. Hun hadde aldri tid, brøt avtaler osv. Så det er jo ikke noe nytt for meg å ikke ha venner, men da kunne jeg i allefall tenke at: joda, jeg har jo ei venninne ihvertfall!

(Og nei, jeg har ikke klagd høl i huet på denne dama, jeg har nesten utelukkende vært positiv og omsorgsfull i alle samtaler vi har hatt.)

 

Poenget er at jeg nå ikke vet hvordan jeg skal takle det å være ensom lenger.

Jeg har aldri hatt mange venner, men de siste årene har jeg stort sett bare hatt samboer å snakke med. Nå har jeg jo barna å kose meg med også - så det står ikke på det!

Jeg savner å ha ei venninne for å ringe å prate om alt og ingenting med, ta en jentekveld med, gå tur med, dele gleder og bekymringer med.

 

Jeg har innsett at det ikke er så realistisk å få til, så jeg lurer på hvor jeg kan få hjelp til å takle ensomheten. Jeg tenker på denne "x-venninna" hele tiden, men ønsker ikke å bruke mer energi på henne. Hvordan kommer man i kontakt med psykolog, hva koster det og er det noen muligheter for hjelp som er gratis?

Helsesøster og legen min er ikke personer jeg kan prate med dette om.

 

Ønsker ikke råd av typen: inviter foreldrene i bhg på kaffe osv. Dette er ting jeg har prøvd, og feilet på.

Jeg ønsker bare å forsone meg med livssituasjonen slik den er nå og å ha noen å prate med om ting som plager meg (som en psykolog e.l)

 

Takk for at du leste, jeg vet det var mye dårlige formuleringer her

 

Anonym poster: 2cfb5cdd2aebaf00b71ecea2dd80856b

[Anonym bruker]

Huff, dessverre så kjenner jeg meg så altfor godt igjen i innlegget ditt. Den ensomheten kan være brutal.

Dra til fastlegen din, da kan du bli henvist videre til psykolog. Jeg betaler ca. 350kr ganger, man får frikort om det overstiger 1800kr.

Jeg vet ikke om man kan få det gratis, det må du nesten forhøre deg om.

 

Har du prøvd nettvenner? Jeg har sosial angst, men får tatt igjen mye av det sosiale ved å komme i kontakt med mennesker over hele verden med samme type interesser som meg.

 

Lykke til! Husk at uansett så er det nok ikke deg det er noe galt med, noen ganger bare fungerer ikke et vennskap.

 

Anonym poster: 265d7946332832c93e751196d6392c75

[Anonym bruker]

Var som om jeg skulle skrevet det selv... Vet ikke hvor gammel du er, og hvorfor du mistet de få vennene du har hatt. Jeg mistet iallefall alle da jeg ble mamma som den første i gjengen. Men var uansett lite knyttet til de fleste av dem. Kun ei av dem prøvde jeg i det lengste med, men gav opp for vel et år siden. Innså at vi ikke kan være venner dersom jeg skal fortsette å bli skuffet over brutte avtaler o.l. Da bestemte jeg bare at vi ikke lenger er venninner, jeg skal ikke bruke energi på henne. Jeg måtte slette facebook-kontoen min for å slippe å hele tiden minnes på at jeg var ensom, og det har også hjulpet. Har ikke egentlig så mange råd til deg, for kunne trengt noen selv. Men håper det snart går bedre for deg. Jeg har etterhvert klart å forsone meg med det at jeg ikke skal være noe særlig sosial, og synes jeg har det greit på tross av alt. Men jeg må være forsiktig med å tenke bakover i tid. Og nå har jeg gitt slipp på dem. Passer på å ikke tenke for mye på hva andre driver med, for det er noe som absolutt kan føre til at jeg føler meg ensom. Lykke til!

 

Anonym poster: c818c58cfb2e461230db67d201b880f7

[mily80]

trist å lese at så mange opplever det samme som meg!

 

ble mor som 20 åring å jeg mista alt troen på meg selv som en god venn!

 

det var gler ingen som stilte opp for meg i en sårbar periode av livet.

 

har i dag 1 god venn som eg stole på, me kan snakke om alt selv om det kun er et par ganger i året.

 

tiden strekker ikke til, og folk har sitt egentlig liv.

 

gi ikke opp du er ikke alene.

klem

[Anonym bruker]

Tusen tusen takk for svar alle sammen, det varmer

 

Det er mye dere har skrevet som kan hjelpe litt. Jeg får kanskje ta motet til meg be fastlegen om henvisning til psykolog, for jeg føler det kan være godt for meg å få pratet med en utenforstående.

Nettvenner har jeg heller ikke prøvd, men hvilke nettsteder finnes det?

 

Problemet hos meg ligger også at jeg ikke klarer å la være å tenke bakover i tid, men jeg håper med tid at dette en en uvane jeg kan legge bak meg.

Det sitter litt lenger inn å slette facebookkontoen, men jeg vet jeg egentlig burde. Det kommer ikke noe godt ut av å snoke på andres "perfekte" liv.

 

Igjen takk til dere alle som tok dere til tid å lese og svare meg

 

HI

 

Anonym poster: 0aa5b8a3a6fab6c26953aed7fdf24857